Tuklepapirer

Jeg traff en fyr her om dagen som spurte om sertifisering av rekrutteringspersonell, han var invitert på et foredrag hvor dette var et tema og spurte om dette var noe som jeg kjente til.
– «Ja», svarte jeg.
– «Det er flere som tror at det er smart».
– «Er det smart?»
– «Nei».
– «Nei?»
– «Nei», poengterte jeg.
– «En sertifisering kan være like bra som den kan være dårlig, den kan gi en slags falsk trygghet i likhet med de som tar førerkort og som ikke skjønner trafikkbildene».
Han nikket.
– «Hadde egentlig tenkt å gjøre noe annet den dagen …»
– «Da syns jeg du skal gjøre det», smilte jeg.

Formålet med de fleste sertifiseringer er ment som en slags bekreftelse på at man har relevante forkunnskaper og dokumentert kompetanse i henhold til en viss standard. Det betyr likevel ikke at man kan noe om det, kompetansebegrepet har blitt rimelig utvannet siden vi brukte definisjonen «evne og vilje til å utføre en oppgave», og det er enkelt å sammenligne noe av dette med et kursbevis eller diplom som bekrefter at man har vært tilstede på noen samlinger.

Jeg jobbet med en jente en gang som ble sendt på kurs i London etter at bedriften vi jobbet for kjøpte inn noen skrivere som ingen fikk lov til å ta på, til nød legge inn papir, men det skjedde titt og ofte at hun ble sur fordi noen hadde tuklet med den.
Det var sånn hun sa det.
– «Noen har tuklet med den».
Det var derfor hun ikke kunne gjøre noe, hun skyldte på at det var noen andre som har tuklet, en fluktkommentar som bekreftet at hun egentlig ikke hadde lært noen ting i den uken hun var i London, hun visste ikke bak fram på en skrutrekker en gang og begynte nesten å grine når hun fikk fargepulver under neglene, men de som betalte regningen ville selvfølgelig ikke høre på noe sånt.

Sett i ettertid, så var hun litt forut for sin tid. Hun kom seint og gikk tidlig og brukte treningsrommet i arbeidstiden, frustrasjonen fra oss andre i avdelingen gikk ikke så mye på de tingene siden vi var glad til for å slippe å se henne, men det var vi som fikk kjeft av brukerne når skriveren var tom for toner eller når noen hadde slått av faenskapet som sto og peip, da sa vi at vi ikke fikk lov til å ta på den siden vi ikke hadde vært en uke i London. Liten digresjon kanskje, men dette var et selskap som også hadde svidd av en del kroner på å få de fleste i ledergruppen HMS-sertifisert, noe som medførte en del sirkus hvis man dristet seg til å ta initiativ til å skifte en lyspære siden man brukte mer tid på å plassere ut skilt som informerte om at det pågikk vedlikehold enn tiden det tok å skifte pæra. Alternativet var å sitte i mørket og vente på en sertifisert vaktmester …

Rekruttering som fag utøves ulikt avhengig av person, miljø og organisasjon.
Det skulle jo bare mangle.
Det er jo det som er poenget.
Det sies at standardisering av minimumkompetanse bidrar til en profesjonalisering av rekrutteringsfaget og bransjen.
Det er feil.
Det er menneskene og deres kunnskap, verdisyn og kultur som gjør forskjellen, og den forskjellen er noe som bør forherliges siden det er dette som er hele poenget når man skal velge en ting i stedet for noe annet.
Det handler ikke om prosesser og verktøy.
Det handler om mennesker i møte med andre mennesker.

Det er ikke så rent sjelden jeg får kandidater i fanget som bare er så bra, med ekstra lang «å» for å bekrefte hvor bra vedkommende tydeligvis er. Jeg forsøker å holde meg langt unna de som sorterer kandidater basert på titler og grader og nisser og troll på en CV, men det er ikke så enkelt når det er så mange av dem …
Et godt intervju med faglig fokus vil som regel avdekke gapet mellom kropp og papir, forsterket med seriøse referansesamtaler og en oppgave.

Standardiseringer kan være bra når man snakker om forbruksvarer og dingser og duppeditter, men ikke når det kommer til rekrutteringsprosjekter som handler om hvordan man skal oppføre seg som et menneske i møte med et annet menneske.
Kardemommebyloven fungerer minst like bra.

One comment

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s