Selg deg selv og bli en vinner

– «Når du kommer til et jobbintervju, så skal du selge deg selv».
Jeg er sikker på at du har lest dette eller noe som ligner fra en eller annen som kaller seg «ekspert» eller «veileder» eller «instruktør» eller «coach». Jeg nevner en rekke andre steder på disse sidene at dette ikke er noe annet enn en frase, men det er en dum frase som blir en forsterker for denne konkurransetankegangen som ikke hører hjemme i rekrutteringsprosjekter.

– «Slik kan du vinne intervjuet!»
Jeg er sikker på at du har lest noe av det også, og mitt råd er å bla deg videre til noen andre sider.
Ja, så er kanskje dette også bare en frase, men det er en frase som er så dum at det ikke gjør annet enn å underbygge egen frykt for at det som du i utgangspunktet hadde tenkt å presentere blir umyndiggjort. De som skriver noe av dette er antageligvis de samme som skriver om hvordan du skal «skille deg ut» …
Tull og tøys, med andre ord.

Hvis du først har kommet deg til et intervju, så handler det om noe helt annet.
Nå skal du bevise og bekrefte og verifisere.
Nå skal du sjekke om dette er en rolle og en stilling som rimer med deg og ditt. Husk at et intervju er en samtale mellom to likeverdige parter hvor formålet er å finne ut om dere passer sammen eller ikke.

Noen oppfatter det som et skuespill.
Noen strekker den litt lenger og oppfatter det som en flørt.
Du kan oppfatte det som hva du vil, men husk at dette er mennesker og miljø som du skal tilbringe mesteparten av tiden din sammen med. Det er derfor jeg er veldig opptatt av at alt skal være «riktig», og da er det din oppgave å være klar over hva du legger i dette begrepet med å være riktig.

Jeg må for øvrig si at jeg opplever det som litt paradoksalt at det finnes «rådgivere» som legger opp til at man skal pugge seg til noe som man egentlig ikke vet hva er. Man kan selvfølgelig snakke om bevisstgjøring og sånne ting, men jeg er sikker på at de fleste mennesker innerst inne vet hva de kan gjøre og hva de vil gjøre.
Det er dette du skal bruke som grunnlag i historien din.
Det er dette som ligger innerst inne eller et annet sted som kan gjøre deg annerledes enn de andre og som gjør deg til en «vinner» eller en som «skiller seg ut».

Du skal være klar over at det finnes en del mennesker som jobber med noen av disse tingene som tror at det er mulig å støtte seg til gode metoder og prosesser, – det er bare det at de glemmer at metoder og prosesser ikke blir bedre enn menneskene som utøver dem. Det betyr ikke så mye hvor mange bøker vi har lest eller fag som er studert, noen av dem flere ganger for å sminke på karakterene, eller hvor lenge man har jobbet med noe. Det står og faller på hvem du egentlig er, og da er det en stor fordel at du er kjent med hva som skal til for at du skal funke på det nye stedet som du har søkt den inn til.
Det som var bra på et sted kan være helt på trynet et annet sted.
Du blir likt av noen, men foraktet av andre.
Sånn er det bare.

Tilbake til historien din, den som er det eneste som betyr noe i en jobbsøkerprosess, så skal du være klar over at adjektiver kan være vanskelig å ha med å gjøre, du vet disse små ordene som tilhører en ordklasse som defineres ut i fra morfologiske og syntaktiske egenskaper. Jeg vet at det er mange mennesker som ikke liker å skryte av seg selv eller forherlige sin egen suksess av frykt for å virke som en annen enn den de tror de er, isolert sett en god tanke, men det går an å beskrive både ferdigheter og resultater, egenskaper og personlighet, uten å bruke begreper som «god» og «best» og hva man ikke kan finne på å si.
God i forhold til hva?
Best i forhold til hvem?
Du må aldri glemme at det finnes noe som heter omstendigheter, – det betyr at det som du fikset ganske greit på et sted kan bli en stor utfordring på et annet sted. Dette er noe som jeg legger spesiell vekt på hvis jeg sitter med kandidater fra noen av de store selskapene, de som av en eller annen merkelig grunn topper listene over arbeidsplasser som oppfattes som attraktive …

Hvis du legger fokus på å gjøre et godt inntrykk, kan tiltaket bli til et mål i seg selv og det er ikke bra.

One comment

  1. Fornøyelig å lese «spontane oppgulp», og det du sier her er så riktig. Det vet jeg, fordi da jeg sluttet i den jobben du fant for meg, etter ni år, var det med en stor klump i halsen…

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s