Kompisrekruttering?

Jeg hjelper en kompis som ønsker å ansette en PA, eller personlig assistent eller enda bedre, – en sekretær. Jeg kjenner han godt nok til å vite at han ikke er «der» når det kommer til dette med titler, en stillingstittel er jo som regel bare vås, men jeg fikk overbevist han om at han trenger en kontorleder. Han jobber ganske mye her og der og trenger en som kan ta seg av noen av de daglige tingene på kontoret i hovedstaden, kanskje holde noen av de andre litt i øra og sørge for at alle disse kontortingene funker.

Jeg vet om flere som får grinetryne når man snakker om kompisrekruttering, men nå er det en gang sånn at dette er en fyr som jeg traff når han var jobbsøker for mange år siden, jeg ansatte han et sted hvor han vokste videre og før jeg visste ordet av det hadde han blitt en kunde.
Det er jo et godt tegn på at man gjør noe riktig.
Han er en hyggelig fyr og han syns at jeg er en hyggelig fyr.
Kompiser, ikke sant.
Det blir en liten digresjon, men man kan jo spørre når man egentlig oppfatter seg som kompiser og hva som eventuelt ligger i veien for at man kan gjøre mer seriøse ting enn å løpe ved siden av hverandre på en tredemølle eller rulle i gjørma på sykkeltur eller bøtte øl når lønna sitter på kontoen.
Er det når et håndtrykk blir erstattet med en klem?
Jeg vet også at mange av disse grinetrynene gjemmer seg bak lukkede dører hvor bare de som tilhører den innerste sirkelen får innblikk i sladder og vås, vel og merke hvis de betaler med den harde valutaen som inkluderer smilefjes og rosa hjerter på Facebook.
Grøss.
Jeg har med andre ord ingen skrupler eller betenkeligheter bak mitt avslappede og pragmatiske forhold til kompisrekruttering …

Jeg har ansatt en del folk hos han, han vet at jeg vet hva han vil ha men han må likevel ha siste ordet i dialogen.
– «Gi meg en som kan noe», poengterer han.
– «Gi meg en som har lært noe av livet … en som går av seg selv og som har skjønt hva det dreier seg om».
Hver gang.
Selv om han vet hvor jeg står.
Det er som om dette har blitt en greie mellom oss, og det er helt greit.
Han er en av de som har «blitt noe» som mange av dagens jyplinger ser opp til og som gladelig lar seg forføre til å tro at dette er noe man kan studere seg til.
Det er feil.
Det er andre grader enn mastergrader som skal til for å lykkes i de tøffeste posisjonene.

Jeg hadde en dame i tankene, for det er som regel damer som går inn i sånne roller, men når jeg møtte henne over en kaffekopp på arbeidsplassen hennes så fortalte hun at planen var å jobbe fire år til før hun skulle trekke seg tilbake og leve på rentene. Det var da hun fortalte at datteren hennes var på utkikk etter jobb, og fire dager senere traff vi hverandre på et av mine «utekontorer». Jeg har en del sånne steder som egentlig ikke er noe annet enn en hyggelig bar eller kafe som er perfekt tilrettelagt for møter mellom mennesker.

Jeg er sikker på at du har lest en del tekster fra mennesker som tror de vet hva de snakker om og som kommer med en del formaninger om hvordan en ansettelsesprosess foregår, mange deler dem inn i fire punkter:
– stillingsannonse
– søknad og CV
– intervju
– tester og referanser

Det er ganske paradoksalt at det er de samme menneskene som maner til bruk av sjablonger og maler og rammer som tror at de kan komme med gode råd om hvordan du kan skille deg ut i en jobbsøkerprosess for å «vinne» intervjuet og «konkurransen» om drømmejobben. Det dreier seg stort sett om kosmetikk hvor floskler som at du skal ha en «fin CV» og at du skal kle deg pent og møte opp i god tid foran et intervju er med på å umyndiggjøre et voksent menneske med egen identitet.

Jeg hadde snakket med en annen dame tidligere på dagen og var litt usikker på om jeg skulle ta inn den tredje som jeg hadde i tankene, et valg som ikke skulle bli nødvendig.
Det virket som om det var denne som var riktig.
Jeg vet at det finnes noen hodejegere som kan finne på å presentere en kandidat eller to ekstra for å underbygge den som de mener er «best», nesten som i løpskonkurranser hvor man bruker hare for å få opp tempoet.
Det blir bare dumt.
– «Og ellers», avsluttet jeg etter å ha hørt på det siste verset hennes.
– «Hvordan er planene dine utover dette?»
– «Dette», smilte hun.
– «Dette er jobb for meg … når man sitter i en sånn rolle så er det jo så utrolig mange muligheter til å strekke den i alle kanter … og så må du huske på hvor jeg kommer fra …»
Jeg nikket.
Jeg hadde sjekket opp ganske mye rundt henne på forhånd i tillegg til at jeg visste at man ikke ofret prinsessen og halve kongeriket hvis det ikke var hold i noe av dette.

Jeg oppfatter den endelige samtalen som et slags samspill mellom hva kandidaten forsøker å signalisere, hvem vedkommende faktisk er og hvordan han eller hun blir oppfattet. Det er dessverre sånn at mange kandidater er veldig opptatt av hvordan de ønsker å bli oppfattet når de sitter på et intervju, mens den som sitter på den andre siden av bordet er opptatt av å verifisere det som de allerede vet, disse tingene som faktisk er årsaken til at kandidaten har kommet inn på intervju, i tillegg til en avsjekk om vedkommende passer inn i puslespillet deres. Det er her det begynner å bli morsomt, – morsomt fordi det finnes så utrolig mange ulike oppfatninger rundt dette med å «passe inn» …
Det finnes ikke noe riktig eller galt – vi snakker tross alt om mennesker – men jeg pleier å si at det dreier seg om en person med ferdigheter og interesser i overensstemmelse med kravene til stillingen som skal besettes. Den riktige personens kjerneverdier skal være i samsvar med bedriftens verdier og krav til stillingen, dette skal henge sammen med de personlige egenskapene som er viktig for at ansatte skal lykkes i stillingen i tillegg til at adferd og verdisyn er identisk med hva som kjennetegner bedriften.
Det er det vanskelig å måle, for å si det sånn.
Det er det vanskelig å pugge seg til.
Det er det vanskelig å forberede seg på, og det viser seg ofte at de som i det hele tatt tror det er mulig og som får seg til å gjøre det havner i den store kategorien som kan kalles «feilansettelser» – og bare så det er sagt, en feilansettelse defineres av de som står på utsiden.
Som kunde.
Som samarbeidspartner.

Jeg tror jeg satt prikken over i’en når jeg nevnte ansvar for sosiale medier, en greie som kompisen min er rimelig avslappet til siden han er mer opptatt av å gjøre de riktige tingene han skal for at de riktige tingene skal funke. Det finnes jo en del mennesker der ute som påstår at alle endringene som sosiale medier har medført stiller enda høyere krav og forventninger til ledere, jeg syns for øvrig at det er litt spesielt at det stort sett er mennesker som tjener pengene sine i den digitale bransjen som presenterer sånne påstander.
Jeg har for øvrig en annen kompis som strekker den litt lenger og kaller det for maktmisbruk når sentrale mennesker i tilsynelatende viktige posisjoner utnytter teknologien for å forsikre seg om at disiplene er «på» eller ikke.
Jeg er enig.
– «Dette … dette blir jo bare bedre og bedre», smilte hun.
– «Hva skjer videre?»
– «Nå har du hørt historien fra meg», nikket jeg.
– «Jeg er jo bare et bindeledd, men jeg kjenner historien og har fortalt den som den er og som den skal være … han vet at vi snakker sammen her og nå og jeg skal ringe han i kveld for å fortelle at du er klar og at dere skal treffes til uka … da får du høre noe av det samme fra han, men det viktigste blir å kjenne på følelsen om dere passer sammen eller ikke … jeg tror det, hvis ikke så hadde jeg ikke presentert deg … regner med onsdag eller torsdag, og fram til det så får du tenke gode tanker om deg selv».
– «God plan», smilte hun.

Uten noen som helst sammenligning til dagens tekst, men mer som en kuriositet eller til og med en liten tilfeldighet, som for øvrig er noe som er noe man skal være åpen for i et spennende liv, – her er en mektig cover av en klassisk låt fra Simple Minds.
Belfast Child.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s