Plast, papp og papir … og litt teip

Jeg holdt et foredrag på en skole i går med fokus på jobbsøkerprosessen og litt om dette med hvordan «sånne som meg» tenker når vi ansetter flinke folk. Det som slår meg når jeg ser tilbake, så og si hver eneste gang, er likheten på spørsmålstillingen fra salen, det dreier seg stort sett om det samme hver eneste gang:
– Bilde på CV?
– Navn som oppfattes som fremmed?
– Antrekk på intervju?

Bilde på CV kan være smart hvis du har et navn som allokerer alternative treff på google, det gjør det lettere for vedkommende i den andre enden å se hvem som er deg. Du blir ikke valgt ut fordi du ser ut sånn eller sånn, med mindre du skal jobbe med noe som inkluderer en form for profilering av deg selv.

Navn som oppfattes som fremmed går i den samme kategorien som tvangstanker om tall og farger og former, sånne ting som mediene elsker å skrive om og som underbygger fordommer og myter. Jeg kaller det «valgte sannheter» og dette er kanskje den største utfordringen som man kan støte på i rollen som jobbsøker. Når man begynner å tro på noe, uavhengig om det er riktig eller galt, og tror så sterkt på det at man begynner å oppsøke tekster og miljøer som bekrefter det man tror på, så blir dette til et kjempehinder som forkludrer hele jobbsøkerprosessen.

Antrekk på jobbintervju kokes ned til noe så enkelt som at du skal ha på deg noe som passer til stillingen du søker på.

Alle disse spørsmålene handler om emballasje, og det slår meg at det er dette som er den største utfordringen, – det virker som om innhold er uvesentlig, og det er et dårlig tegn.

Det spiller heller ingen rolle hvordan du kommer fram bare du kommer fram, og med referanse til dette som mediene elsker å skrive om så trekker jeg fram noen av de som hevder at de fikk drømmejobben ved å blogge eller twitre eller produsere «kreative vinklinger» på sjokoladepapir og juicekartonger. Det handler om noe som koker ned til å være synlig på de stedene hvor du ønsker å bli lagt merke til.

Bonusinnspillet mitt er dette med funn på sosiale medier hvor de fleste lever i en påtatt frykt for at noen skal klikke seg inn i deres private soner. Bare så det er sagt, så er det ikke noe som heter å være «privat», men så må man også tenke på at det som enkelte kan oppfatte som ekskluderende vil andre oppfatte som inkluderende.
Vær deg selv.
Det som er «feil» på et sted er «riktig» på et annet.

Alle jobbsøkerprosesser lever sitt eget liv.
Manuspugging og massehenvendelser er fy fy.
Det er det som kommer ut av pakken som bestilleren har mottatt som er interessant.

Jeg fikk for øvrig solgt en del bøker, da …
Jeg opplever at det er mange som blir oppgitt over alt maset som dyrkes fram der ute og jeg kan skjønne det, – det er ikke så lett å vite hva man skal tro eller hvem man skal tro på, spesielt ikke hvis man ikke tror på seg selv og tror at det hjelper å pakke seg inn …
Hvis du ikke allerede har bestillt den, så finner du boken min her :)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s