Finn din indre hippie

Jeg kom over en tekst her om dagen hvor det var en fyr som snakket om denne egokulturen som vi har bygget opp, satt i sammenheng med selvhjelpslitteratur og sånne som tjener penger på å kødde med tankene til folk. Jeg benyttet anledningen til å trekke fram noe av dette på bokutgivelsesfesten når jeg fortalte at boken min egentlig handler om deg og ingen andre når du skal flytte deg fra et sted til et annet. Jeg sa veldig mye annet også, men det betyr ikke så mye for denne konkrete teksten.

Vi har konstruert et ganske trist samfunn som forutsetter at man skal være «på» hele tiden, det blir nesten litt paradoksalt når man kommer over tekster om «sånn er han privat» og «her kan jeg være meg selv» og andre patetiske forsøk på å late som om det finnes et gjemmested hvor man forsøke å tenke tanken på at det er mulig å nærme seg denne «av-knappen».

Mental trening er i vinden som aldri før, og stadig flere ønsker å få maks ut av sitt eget potensiale. Det får de tydeligvis ikke til, og da må de kjøpe private treningstimer og lesestoff og en del andre ting som har en varedeklarasjon som bekrefter at de lover mer enn de klarer å holde.

Jeg lurer på hva det er med «ledere» som hele tiden må spørre andre om veien, hvordan de skal komme seg dit og ikke minst overbevise andre om at det ligger noe gull og venter der borte. Jeg syns ikke det vitner om gode lederegenskaper når man må bruke lommeboka til arbeidsgiveren for å dekke hotellrom på fjellet og besøk av en hjernehore som påstår at han har bidratt til at en boksedame klarer å gjennomføre noen av de mest primitive handlingene mellom mennesker, hva i all verden bor i en leder som kjøper tilgang til det samme opplegget med håp om at det skal funke for egne ansatte?

Jeg nevner i en rekke tekster at jeg stiller meg ganske tvilende til det meste av disse som tror at de har fått et slags mandat til å servere oppskrifter på hvordan andre skal leve livet sitt når målet er satt mot noe som ikke har forankring i muligheter eller forutsetninger. Jeg liker ikke økningen jeg ser av sånne kliniske eksperter som populariserer sin «kunnskap», men innrømmer en visshet om at vi dessverre bare har sett begynnelsen.
Kropp og sjel og alle disse mentale greiene som ingen egentlig skjønner seg på er i fokus.
Det er sånn du skal være og sånn du skal se ut.
Vi kan hjelpe deg.
Bli en av oss.
Grøss.
Jeg opplever at de fleste av de som tror på noe av dette argumenterer med et ønske om å få bedre kontroll over seg selv, de funker ikke som de er og søker påfyll fra noen som i tidligere tider ble kalt hekser og trollmenn og sjamaner. De trenger den lille snerten som mangler, en liten vridning eller justering og vips så er man der man tror man skal være eller aller helst der hvor alle andre forventer at man skal være. Det er en god egenskap å spørre om hjelp, for all del, men det er en enda bedre egenskap å forstå at man først må se inn i seg selv og finne ut om det virkelig er behov for «hjelp» – noe som begynner med en innrømmelse om at det ikke er alle som kan få til hva som helst bare man står på, gutser, kliner til og gir alt og gjerne litt til, spesielt ikke når dette store mangfoldet av toneangivende retninger begrenses til et ønske om å fremstå som noe som er litt bedre enn sidemannen i en målestokk som paradoksalt nok er satt av de som tjener penger på dette.

Jeg treffer en del av dem som lurer på hvorfor de ikke får det til, de surrer seg inn i tull og tøys og ender opp med å klage over svimmelhet.
– «Hva gjør jeg galt?»
Jeg sitter tilbakelent i stillhet, har festet blikket mitt i hans og lar det gå noen sekunder som sikkert føles som en evighet og får bekreftet at en «evighet» ikke er så lenge som mange skal ha det til når han sier at han har blitt fortalt at han kan få det til hvis han står på, gutser, kliner til og gir alt og gjerne litt til.
– «Har du vurdert å … gi litt mer faen?»
– «Det … kan jeg jo ikke gjøre», nølte han og strakk seg tilbake i stolen.
– «Det skulle jo tatt seg ut … da får jeg jo ikke gjort jobben min».
– «Sier hvem?»
– «Alle kan jo si det», snøftet han.
– «Det handler jo om forventninger, ikke sant … det er jeg som leder denne bedriften og da må jeg jo … lede?»
– «Jeg syns du virker som en dårlig leder», parerte jeg.
– «Nå finnes det mange forskjellige oppfatninger av hva som menes med ledelse, men du viser en form for ledelse som jeg syns er dårlig, det er min oppfatning og det er den du spør om og da får du den … når du ikke klarer å lede deg selv så kan du ikke forvente at du skal kunne lede andre … da blir det bare skuespill og du ender opp som en del av de andre klovnene som finnes der ute … mitt råd til deg?»
– «Eh … ja takk?»
– «Finn på noe annet … kom deg ut av dette selskapet og finn tilbake til faget ditt … det er sånn jeg husker deg som en flink fyr og jeg er sikkert ikke den eneste som mener det selv om det kanskje ikke er like mange som tør å si det».
– «Vet du», begynte han og lente seg framover.
– «Tror du ikke jeg har tenkt tanken?»
– «Helt sikkert», smilte jeg tilbake.
– «Og nå har du fått tanken ut av hodet ditt og ut i luften som du skal puste i … «

Jeg lurer på når det egentlig tippet over når det blir en trend å fokusere på alt som er galt og alt som ikke funker, kamuflert som en påstand om at det er en fin ting at mennesker skal realisere seg selv uten at de gjør annet enn å betale for å bli overbevist om at de skal ha tro på seg selv, lurer på hvor mange som skjønner hvor dumt det høres ut …

Det er trist at det finnes så mange som lever livene sine gjennom andre, det blir enda værre når det finnes bedrifter som tilbyr «ordninger» for sine ansatte som skal hjelpe dem gjennom sjablongene sine ved å kalle det for frynsegoder. Det er jo ganske trist at det er så få som skjønner at de egentlig setter seg selv som ansvarlig for det som i utgangspunktet oppfattes som et forbedringsbehov som er initiert av andre.
Snakk om et kunnskapsamfunn, liksom …

Finn din indre hippie, sier jeg.
Der kan du få tips og meninger om mangt. Hvis du ikke vet hvor du skal lete, så bør du definitivt komme deg ut av gjemmestedet ditt og få noen til å trykke på «av-knappen» …

One comment

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s