Hunter and the Hunted

Det er ikke så lenge siden jeg skrev en tekst om en henvendelse fra en hodejeger som jobbet med en kunde som så etter en som meg, en fyr som la ut om gode kildetips og en lederposisjon som var midt i blinken for en som meg.
En som meg.
Det var stikkordet.
Det magiske ordet.
Jeg husker ikke når det var, februar kanskje, funny how time flies, det var bare det at han ville ha meg til å jobbe med elektroniske rekrutteringsverktøy.
Nei takk.
Her om dagen fikk jeg se hvem som gikk inn i rollen. Det var egentlig helt tilfeldig, men jeg har en kontakt på LinkedIn som er linket med vedkommende og som gratulerte han med ny jobb.
Da tenkte jeg, – jøss …
Litt usikker på om det var et «jøss» som går til han som gikk inn i rollen eller som et «jøss» til selskapet som ansatte han, kanskje også et lite «jøss» til denne hodejegeren som brukte litt lenger tid enn han antageligvis hadde forespeilet kunden sin, slenger inn et lite «jøss» til med tanke på hvordan han må ha brukt tiden sin.
Nok om det.
Jeg liker ikke å hovere eller fryde meg over andres nedverdigelse, men i dag kom det en ny henvendelse fra et annet selskap.
Gode kildetips.
Lederposisjon.
Midt i blinken for en som deg.
Der kom den igjen.
En som meg.
Hun presenterte seg som hodejeger og spurte når vi kunne snakke sammen, jeg svarte at vi snakker sammen nå og kan godt fortsette å snakke litt til, men da måtte hun fortelle at det ikke var hun som jeg skulle snakke med, hun ringte på vegne av en annen og ønsket å sjekke meg inn i prosessen.
Det var sånn hun sa det.
Sjekke meg inn i prosessen.
Jeg spurte om denne som hun kalte for «en annen» var kunden hennes eller en kollega, et helt legitimt spørsmål med vissheten om at det er mange som tar snarveiene.
– «Det er min kollega», bekreftet hun.
– «Som ikke kan ringe selv?»
– «Hva sa du?»
– «Glem det», svarte jeg kort og spurte om hun kunne fortelle mer.
– «Nja», nølte hun.
– «Nå skal jeg sjekke deg inn i prosessen, og da lurer jeg på når jeg kan ringe deg?»
Jeg ble litt usikker, jeg tenkte «jøss» og spurte om det ikke var sånn at hun nettopp hadde sagt at det var en annen som skulle snakke med meg og om hun mente det sånn at det skulle være enda en samtale mellom denne vi hadde nå og den som jeg eventuelt skulle ha med en annen, det var liksom ikke måte på med samtaler før vi skulle komme til poenget.
– «Nei … jo … du er kanskje opptatt?»
– «Da hadde jeg ikke svart på anropet ditt», svarte jeg.
– «Fyr løs».
Hun bekreftet at hun hadde gode kildetips, dette var en lederposisjon som var midt i blinken for meg og nå hadde hun til og med fått opp LinkedIn-profilen min på skjermen sin.
– «Fint», fortsatte jeg.
– «Da kan du fyre løs».
– «Kan vi snakke sammen nå, eller har du forslag til når jeg kan ringe deg tilbake?»
– «Vi snakker nå», gjentok jeg og kjente at jeg måtte tvinge stemmen min til å fremstå som hyggelig.

Hun spurte hvor mange ansatte det var i Karriereverkstedet og hvem jeg rapporterte til, hadde det ikke vært for at jeg hadde et hav av tid og var i godt humør etter en hyggelig kaffeprat med en profesjonell bransjekollega, så hadde jeg kanskje gjort meg litt kostbar og sagt noe som kunne ligne på at dette var informasjon som jeg forventer at en hodejeger skal være kjent med før man kontakter en potensiell kandidat. På dette tidspunktet hadde jeg funnet en benk og satt og betraktet gatelivet, fortalte kort og konsist om min egen virksomhet og la på litt tilleggsinformasjon om mine fokusområder og hva jeg så i min egen krystallkule. Jeg hørte fingrene hennes tastet, lurte på om kunne touch, det hørtes sånn ut, men jeg fikk meg ikke til å spørre.
Deretter spurte hun om hvilke kunder jeg jobbet med, hun ble litt grøtete i stemmen når jeg svarte at det er informasjon som jeg ikke går ut med sånn rett uten videre, det handler om fagetiske prinsipper og konfidensialitet, men så kom hun til neste spørsmål på listen sin og spurte hvordan jeg priser tjenestene mine og hvordan jeg jobber i team.
– «Prisingen min går i den samme kategorien som mitt forrige svar», smilte jeg, litt usikker på hvorfor jeg egentlig smilte men det hender at jeg lever meg litt inn i telefonsamtalene mine.
– «Du nevnte at du hadde gode kildetips?»
– «Hva?»
– «Gode kildetips», gjentok jeg.
– «Ja», nølte hun.
– «Vi har nettverk og baser med bransjeinformasjon».
– «Det er bra», fortsatte jeg.
– «Hva?»
– «Det er bra».
– «Ja … kan du fortelle meg litt om din formelle bakgrunn?»
– «Jeg syns du sa at du hadde LinkedIn-profilen min på skjermen din», begynte jeg.
– «Ja …»
– «Profilen min er oppdatert og er CV god nok».
– «Kunden min er opptatt av formell bakgrunn», forsøkte hun.
– «De har et miljø hvor alle kommer fra anerkjente høyskoler».
– «Javel», svarte jeg kort.
– «Vil du ha en som vet hva han gjør eller vil du ha en som tror han vet hva han gjør?»
– «Ehh …»
– «Gode kildetips?»
– «Hva?»
– «Du sa at du hadde gode kildetips», gjentok jeg og følte at samtalen burde gå mot slutten, hadde to tiggere og en barnehage på byvandring rundt meg og var klar for å komme meg videre.
– «Hvis du refererer til gode kildetips, så hadde disse fortalt deg at jeg kommer fra den beste skolen av dem alle … jeg har lært faget mitt av å jobbe med mennesker som vet hva de holder på med … du bør være forsiktig med å gi inntrykk av at du vet noe om meg når det virker som om du ikke en gang vet hvordan du skal gjøre jobben din … du har heller ikke fortalt meg hvem du jobber for».
– «Hvem?»
– «Ja», svarte jeg og var rimelig sikker på at hun ville servere meg noe som lignet på at de ønsket å være anonyme i denne delen av prosessen eller noe ræl som lignet.
– «Hvem som er kunden din».
– «Det … det er vi som skal ansette en ny medarbeider … ja, hos oss … vårt selskap …»

Barna hadde begynt å synge.
Kanskje kommer Kongen.
Jeg reiste meg opp og gikk videre uten å avslutte samtalen, tenkte at hun kanskje syns det var en fin avslutning på samtalen vår.

Kalkun panert med hummer
Små glass med artisjokk
Knutsen skal servere
og Ludvigsen er kokk

Vel hjemme.
Har sendt henne en epost hvor jeg takker for henvendelsen, men at dette virket som en historie som ikke ligner på noe som jeg liker å høre.

Her er SIMPLE MINDS med «Hunter and the Hunted»


.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s