Somebody that I used to know

Jeg skriver en del om nettverk på disse sidene, hvor viktig det er å vite hvem man skal spørre og hvorfor man skal spørre akkurat dem, hva man skal spørre om og selvfølgelig vite hvorfor man spør om det man skal spørre om. Det er lurt å spørre flinke folk om råd før man legger ut i ukjent terreng, og i den sammenheng pleier jeg å referere til Fjellvettregel nummer 5:
Lytt til erfarne fjellfolk.
Fjellfolk med erfaring og lokalkunnskap kan gi deg nyttig informasjon.
Lytt til hva de har å si og still gjerne spørsmål om veivalg og terreng.

Jeg kjenner en del mennesker, det er sånn det blir når man jobber med det som jeg jobber med, og de fleste – ikke alle – har en oppfatning av viktigheten av å be om hjelp og selvfølgelig være den som eventuelt kan hjelpe eller komme med noen gode råd som hjelper vedkommende videre, jeg tenker da på vissheten om at man ikke kan hjelpe med alt men at man kanskje kan hjelpe til med å henvise til noen som kanskje kan.

Jeg har også nevnt viktigheten av å forvalte og ikke minst vedlikeholde nettverket sitt, og da er det lite som kan måle seg med LinkedIn. Jeg får en del henvendelser fra sånne som tror at det bare er å blåse på, nå er vi «venner» på LinkedIn og da skal jeg få mest mulig ut av vennskapet.
Det funker ikke sånn.
Jeg ser etter ny jobb, skaff meg en jobb.
Jeg overdriver litt med den ordlyden, men det er sånn teksten blir oppfattet.

En seriøs jobbsøker må ta eierskap i sin egen prosess, man kan ikke overlate noe til «eksperter» eller «veiledere» eller en eller annen som kjenner noen som kjenner noen, lene seg tilbake og tro at det er «noen» som jobber for at du skal komme deg videre.
Det er ditt ansvar.
Det er ditt ansvar å inkludere, bygge, vokse, vedlikeholde, du skal formidle budskapet, historien, følge opp og hele tiden være «på». Noen skjønner ikke dette, skjønner ikke dette med «hvem» og «hvorfor» og «hva» og alt det andre, kanskje fordi det finnes en del «vranglære» og «tvangstanker» rundt akkurat dette.
Vanskelig å si.
Det finnes ikke klare svar.
Vi snakker tross alt om mennesker.
Noen får jobb ved å skrive en lang setning på Facebook eller hundreogførti tegn på Twitter, andre får jobb gjennom en onkel eller en tante eller en nabo eller ved å rope høyt i skogen. Mulighetene er mange, så mange at det sikkert kan virke forvirrende, men det eneste som er sikkert er at budskapet og historien og hele pakka rundt deg og ditt må forankres på de rette stedene i kroppen din, hvis ikke så kan det bli feil og mye søl.
Feil bruk av verktøy kan ende i blodbad.

Jeg fikk en epost her om dagen, en jente som skrev at hun ikke hadde hørt fra meg etter at hun sendte en mail for fjorten dager siden.
Det sto «har du glemt meg?»
Seriøst.
Ikke «seriøst» som at jeg oppfatter hennes henvendelse som seriøs, men seriøst som et av moteordene som det er lett å putte inn i sammenhenger som man stiller seg litt tvilende til. OK, hun var kanskje seriøs, eller ønsket å bli oppfattet som seriøs, det er bare det at det er et langt sprik mellom dette som handler om hvordan man selv ønsker å bli oppfattet og hvordan man blir oppfattet i virkeligheten.
Seriøst.
Ja, seriøst.
Jeg fant tilbake til den første mailen hennes, den som havnet i spamfilteret mitt siden den var full av ukjente linker og vedlegg.
Hun skrev at hun hadde fått navnet mitt fra en navngitt person i nettverket mitt.
En helt grei intro.
Deretter klinte hun til med å fortelle at hun har en MBA som gjorde hun kvalifisert til en jobb i HR og nå ville hun inn i et navngitt selskap. Det er mulig at vedkommende i nettverket mitt antar at jeg kjenner noen som jobber i dette selskapet, jeg vet ikke hva de to har snakket om før hun kontaktet meg, men hun ba om navn på personer som jobber der og avsluttet med at hun hadde vedlagt sin CV.
Det eneste som manglet, var «koz og klemz» …

Jeg åpnet en CV som ikke fortalte meg noen verdens ting, jeg så riktignok at hun hadde sprøytelakkert hele utdanningsløpet på den første siden og at side to inneholdt en linje fra rollen som instruktør på et treningssenter og et styreverv i borettslaget. Jeg er fristet til å si at hun fortjener kred for å skrive at hun liker turer i skog og mark og kafebesøk med venninner, men gir henne minuspoeng for et portrettbilde med lue og solbriller.

Folkens, ikke gjør dette.
Dette handler ikke om nettverk.
Det kan være at hun klarer å «få» seg en jobb hvis hun fortsetter å pøse på, kanskje hun treffer en likesinnet som ikke tar seg bryet med å gjøre annet enn å grovsortere kandidatmassen etter nisser og troll på en CV.
Jeg kjenner noen av de, også.

Jeg har aldri «utnyttet» nettverket mitt. Jeg har aldri gitt fra meg noe som jeg syns det er ekkelt å ta på selv, mest for å få slippe eller for å vise at jeg er den du tror du har fått høre at jeg er.
Bruk av nettverk i en seriøs jobbsøkerprosess handler ikke om å dra hverandre inn i jobber.
Seriøst.
Seriøst som i «seriøst» …
Det er kanskje derfor mennesker i mitt nettverk vet at når det kommer noen fra meg som refererer uten å flashe, for det er også en viktig del av rekrutteringskommunikasjonen din, så har jeg tatt og følt på dem, ikke nødvendigvis fysisk, i hvert fall ikke i alle tilfellene, men jeg har fått en viss greie med at dette er noe som er bra, eller bra nok.
Noen som passer for deg og ditt, ikke som en påstand men som en forespørsel.
Tenk på den.

En annen ting med denne konkrete henvendelsen som jeg viser til, – hvis hun hadde giddet å jobbe litt med «prosessen» sin, så hadde hun funnet ut at dette konkrete selskapet som hun ville få jobb hos har gjennomført en omstilling hvor det meste av administrasjonen har blitt satt bort.
Lite å hente her, med andre ord.
Hvis hun hadde giddet å jobbe enda litt mer med prosessen sin så hadde hun funnet ut litt mer om meg, jeg er tross alt ganske lett å google, og da hadde hun skjønt hvordan hun kunne spisset budskapet sitt.

Gjør deg synlig i riktige kanaler med riktig budskap.
Det handler ikke om hvilken arena du bruker, men hvordan mottakeren konsumerer innholdet.
Tenk som en bruker og ikke som en annonsør.

8 comments

  1. Musikken her er berre finfin :)
    Eg finn tekstane dine alltid interessante Morten B. Eg les det som står der,-og så les eg også det som står her/der, som eg oppfattar utifrå min ståstad. Eg takkar og neier for orda i dag :)

    Et seriøs menneske/ «En seriøs jobbsøker må ta eierskap i sin egen prosess, man kan ikke overlate noe til «eksperter» eller «veiledere» eller en eller annen som kjenner noen som kjenner noen, lene seg tilbake og tro at det er «noen» som jobber for at du skal komme deg videre.
    Det er ditt ansvar.
    «Det finnes ikke klare svar.»
    Vi snakker tross alt om mennesker.»
    «……Det eneste som er sikkert er at budskapet og historien og hele pakka rundt deg og ditt må forankres på de rette stedene i kroppen din, hvis ikke så kan det bli feil og mye søl.
    «Det handler ikke om hvilken arena du bruker, men hvordan mottakeren konsumerer innholdet.»

    Kommunikasjon er ikkje så enkelt. Ord blir skrivne/sagt, kanskje ikkje oppfatta som ein sjølv tenkjer.

    God helg.
    KoZ og KlEmZ :)

    Lik

  2. Måten du kombinerer karrieretipsene med de gode tekstene dine, – ubetalelig!
    Har bestilt boken din, og gleder meg til å lese mer :)

    Hilsen Astrid

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s