50

De som kjenner meg og de som følger med på disse sidene vet at jeg ikke er tilhenger av tekster som underbygger fordommer, tvangstanker og valgte sannheter.
Av og til gjør jeg unntak.
Denne teksten gjelder hva som skjer med mennesker som passerer femti, jeg tenker ikke på fysisk forfall eller patetiske virkemidler for å redusere kroppens aldringstegn, men på attraktiviteten i arbeidsmarkedet.

50

Jeg hadde en hyggelig kaffeprat med en jente som viste meg en tekst fra Aftenposten som refererte til en undersøkelse som forteller at nesten halvparten av yrkesbefolkningen mener at man er lite ettertraktet i arbeidsmarkedet når man passerer femti. Praksis blant norske ledere er definitivt ikke oppløftende, – nesten ingen ledere ansetter folk over femti og det bekrefter at det er noe fundamentalt galt med holdningene deres.
Man skulle tro at det er positivt at arbeidstagere ønsker å jobbe lenger.
Det er det tydeligvis ikke.

Hun hadde fortalt om onkelen sin som hadde vendt nesa hjem til gamlelandet etter å ha bodd mange år i utlandet. Han hadde blitt tvunget inn på jobbsøkerkurs for å lære seg hvordan han kan lage en søknad på en side og en CV på to, uten hull og med bilde, en fyr som har ansatt flere mennesker til næringslivet enn de fleste av de som sitter og jokker seg gjennom sin prestisjetunge arbeidsdag som selvutnevnte «rådgivere».
– «Han ble et offer for en overivrig jobbsøker på praksisplass ved sitt lokale NAV-kontor», smilte hun.
– «Det må være den raskeste saksbehandlertiden der i gården … »
– «Hadde de bare gjort noe riktig», innskjøt jeg.
– «Det er som om de ikke ser poenget med sine egne handlinger, de gjør en del greier for å vise at de gjør noe og … det er det, egentlig».
– «Han er jo ganske morsom», fortsatte hun.
– «Han fortalte meg at han hadde forsøkt å snakke fornuft til henne, mente at hun måtte ha jukset seg gjennom norskundervisningen … ikke mye forståelse der i gården og nå sitter han på kurs og humrer og ler og ser det positive i at han blir kjent med hyggelige mennesker i samme båt … hun som liksom skal være kursinstruktør forsøker å holde på med seg og sitt …»
– «Sikkert sosionom», nikket jeg.
– «Noe sånt … hun vet i hvert fall ikke hva hun snakker om, i følge han … rett fra skolebenken og antageligvis noen gode referanser fra deltidsjobben på treningssenteret … ha ha … og han vet faktisk hva han snakker om … se for deg en sånn berte som er veldig glad i vise at hun bruker kartleggingsamtaleskjemaene som er utarbeidet av noen som ikke vet hva de driver med … viktige å vise seg fra, vet du … det er sånn det har blitt i det norske arbeidslivet … hun bruker det meste av tiden på å forsøke å vise at hun holder orden på sysakene sine i stedet for å hjelpe frustrerte jobbsøkere som overlates til seg selv for å glane på stillingsportaler som renner over av tåpelige tekster fra sånne som ikke ser poenget med at han søker …»

Jeg tror at den negative utviklingen har sammenheng med at det er litt for mange nyutdannede masterspirer uten relevant arbeidserfaring i sentrale posisjoner innen HR og rekruttering, kombinert med overdrevet fokus på opphausede unge ledertalenter gjør at man nærmer seg roten til problemet.

Litt senere fikk jeg hilse på en hyggelig fyr, onkel Nils var i godt humør og brettet ut en liste på fire sider med navn på selskaper som de skulle sende CV til.
– «Eller registrere oss i basen deres er vel riktigere å si», smilte han.
– «Hva gir du meg?»
– «Respekt», smilte jeg tilbake.
– «Respekt for at du gidder».
– «Jeg … gjør vel egentlig ikke det».
– «Du er der, er du ikke?»
– «Jo», nikket han.
– «Noe annet skulle jo tatt seg ut».
– «Der ser du», bekreftet jeg.
– «Respekt».
– «Syns du jeg skal si fra?»
– «Om hva?»
– «Se på listen hennes», sukket han.
– «Den inneholder franchiseselskaper og ynglepasser for nyutdannede ungjenter … seriøse jobbsøkere burde bruke verdifull tid på andre ting, syns du ikke?»
– «For all del», nikket jeg.
– «Men hva oppnår du ved å si fra?»
– «Hva jeg oppnår?»
– «Ja …»
– «Vil jo åpne øya hennes, fortelle henne at det hun kommer med er tull og tøys».
– «Det skjønner jeg», svarte jeg.
– «Og det er bra … men spørsmålet er hva du oppnår med det … hun er bare en fjott i et selvdestruerende system som vil oppfatte deg som en kranglefant … da er det nesten bedre å jatte med og ha det moro på kurset, ganske sikker på at en fyr som deg vil treffe noen likesinnede … ta det som sosialantropologiske selvstudier og når tiden er inne så går du inn i en ny jobb hvor du får en litt kraftigere stemme enn den du har nå … sorry man, men det er sånn det funker …»
– «Jeg vet», flirte han og la opp til en high five, jeg klasket i det han avsluttet med å si at han skulle begynne i ny jobb om tre måneder, begrunnet tiden som registrert arbeidsledig med en viss inntektssikring og hadde ikke regnet med denne effektive saksbehandleren som antageligvis skulle vise seg fram for å sikre sin egen posisjon.

Jeg fikk lyst til å vise til en undersøkelse som paradoksalt nok viser at en av fire arbeidstakere under 34 år ser fram til å legge arbeidslivet bak seg og gå av med pensjon.
Det er ikke lett å forstå seg på arbeidslivet.
Eller sagt på en annen måte, så er det ganske lett å skjønne det, i hvert fall skjønne hva som er galt …

3 comments

  1. Det er to ting man aldri bør gjøre. Det første er å flytte tilbake til Norge om man har arbeidet mange år i utlandet. Da er du ikke kvalifisert til den enkleste jobb og er egentlig veldig skummel. Det andre, søk aldri jobb om du har passert 45. Uansett hvilke kvalifikasjoner du har, er du ikke bra nok, kreativ nok, smart nok. Og det føles merkelig når en 25 åring forteller deg at du er overkvalifisert etter å ha forklart alt det andre først. Det som fasinerer meg, var for en del år siden, da kineserne støvsuget det europeiske arbeidsmarkedet for eldre ingenører, økonomer, teknikkere samt håndverkere. Og de fikk vist nok en kickstart på sin industri og økonomi. Sånn kan det gå :)

    Liker

  2. Videoen her er finfin!

    Eg som har bikka 50 for «litt» sidan får berre halde fast på jobben min. Godt at eg trivast då :)
    Men det er jammen meg «rart» at arbeidsgivarar ser vekk ifrå den erfaring ein sit med gjennom livet,i arbeid og fritid.
    Nettverk ja, ….

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s