Hva gjør du om fem år?

Det finnes mange tåpelige spørsmål som kan dukke opp på et jobbintervju, og et av dem er spørsmålet om hva du gjør om fem år. Det finnes noen som mener at dette er et spørsmål som skal sjekke om du har en viss evne til å kommunisere karriereplanene dine, men selv så mener jeg at det bare handler om å skape en form for refleksjon. Hvis man på død og liv må stille dette spørsmålet, så bør man i hvert fall legge til en faktor som handler om hvor man står i karrieren sin, om man er i startfasen eller om man er i ferd med å nærme seg siste etappen på den lange reisen.
Et ganske viktig poeng, spør du meg.
Dette spørsmålet ligner for øvrig på noen av de som står på listen over tjue spørsmål som er printet ut på et intervjuskjema, forsvart med en påstand om at det underbygger struktur men hvor mennesker som ikke vet bedre og som kanskje burde jobbet med noe annet ikke får anledning til å tenke selv og legge opp til en samtale mellom to likeverdige parter …

Jeg er også av den oppfatning at dette er et spørsmål som handler mer om de som sitter på den andre siden av bordet enn hva det gjør om deg som er jobbsøker. Spørsmålet kan være legitimt for å sjekke at de ikke ansetter en som ikke har tenkt å bli værende i rollen over en viss tid og da handler det egentlig ikke om så lenge som fem år, det er ikke noe annet enn et forsøk på en sånn avskrekkende «finger i været-definisjon». Spørsmålet handler med andre ord mer om et ønske om kontinuitet enn om deg selv og dine karriereplaner.
Tenk over den.

Fem år er lang tid. Hvis det i det hele tatt skal være et svar på dette spørsmålet, og helst et godt svar, så vil jeg si noe som ligner at det kommer an på om jeg får denne jobben eller ikke. Det kan også være lurt å korte ned tidsrammen i spørsmålet, noe som gjør det litt lettere å gi et svar som kan oppfattes som fornuftig.

Det finnes noen som mener at man alltid bør være forberedt på å kunne svare på hvilke planer man har for fremtiden, de oppfatter dette som et dyptgående spørsmål som henger sammen med viljen til å planlegge og strukturere en slags karrierevisjon og til og med som en beskrivelse for en gjennomføringsevne. Jeg syns som nevnt at det er et tåpelig spørsmål, og noen av de jeg vet om som mener det motsatte er mennesker som på et tidlig stadium staket ut karrieren sin og trodde at de var på rett vei før det gikk opp for dem at de faktisk var i ferd med å bli en feilansettelse.

Man må aldri glemme at det finnes noe som heter omstendigheter og til og med tilfeldigheter. Sannsynligheten er stor for at det kan dukke opp mange momenter som vil påvirke en så lang tidsperiode som fem år, men det betyr likevel ikke at man ikke fremstår som lite målrettet eller lite ambisiøs hvis man ikke kan vise fram en konkret fremtidsplan.

Fem år.
Seriøst, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre i helgen som kommer en gang …

Og du, – hvis du likte denne teksten, så er den å finne i jobbsøkerboken min sammen med en rekke andre tips som er utformet på en måte som «eksperter» og «veiledere» bare kan drømme om.
Det handler om å snakke så folk skjønner det, ikke sant?

Her får du klassiske toner fra CULTURE CLUB med «Time – Clock of the Heart»
Ønsker deg og dine en fin fredag og en god helg!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s