Kandidatopplevelsesundersøkelsen

Jeg har noen i flinke folk i nettverket mitt som har laget en undersøkelse som skal kartlegge hvordan det oppleves å søke jobb hos norske bedrifter, et interessant påfunn som forhåpentligvis kan gi resultater som kanskje kan få arbeidsgivere til å tilpasse søknadsprosessen til ønskene fra de som søker. Det er nemlig ikke sånn at alle rekrutteringsprosesser er preget av respekt, åpenhet og integritet …


Jeg var initiativtaker til noe lignende tidligere, vi forsket på dårlige stillingsannonser og oppfølging og tilbakemelding i jobbsøkerprosesser hvor det var et par selskaper i bananabransjen som skilte seg ut i negativ forstand, – ikke overraskende er dette aktører som er ganske synlige og som ønsker å fremstå som aktive på sosiale medier.
Noen tror at det er nok.
Noen tror at det holder med å signalisere et ønske om å fremstå som ett eller annet.
Det er det ikke.
Det er nevnt med vissheten om at dette er en slags uskyldig talemåte eller en populær fremstillingsform, men på den annen side så kan det gjemme seg noe langt mindre uskyldig i et omdømmespråk som forteller at det ikke har så mye å si hvem du er bare du fremstår som noe bestemt. Det er som om et omdømmespråk undergraver et seriøst arbeid med etikk og verdier og moral siden det handler om å være og ikke om å fremstå.
Det er ikke bra.

Jeg arrangerte en samling i helgen hvor jeg hadde en stor gruppe med jobbsøkere tilgjengelig, de var selvfølgelig svært begeistret for denne kandidatopplevelsesundersøkelsen hvor det fine med disse menneskene er at de har en rimelig høy søknadsfrekvens. Det var imidlertid en fyr som tok opp et viktig poeng ved å stille et spørsmål om hvor subjektivt denne undersøkelsen vil vise seg, han mente at en jobbsøker som ikke fikk jobben ville fremstå som negativ.
– «Nei», poengterte jeg.
– «Der tar du tar feil … hvis du lar resultatet av din egen innsats påvirke inntrykket ditt, så har du ikke skjønt noen ting … det er nemlig ikke alt som handler om deg».
– «Hva … mener du?»
– «Dette handler om hvilken opplevelse du har fått rundt hele jobbsøkerprosessen, den handler om inntrykk og mennesker og hele pakka som påvirker en jobbsøkerprosess … du kan like så godt snu på det og tenke på hva som skjer hvis du får en jobb som du ikke passer til … bare fordi resultatet gikk din vei der og da, så forteller det at prosessen ikke kan ha vært god, skjønner du?»
– «Nei», nølte han.
– «Jeg blåser i prosessen så lenge jeg får jobben, det er jo det eneste som betyr noe …»
– «Selv om du er en feilansettelse og må rykke tilbake til start?»

Jeg vet at det finnes noen som lurer på hva som ligger bak min definisjonsdifferanse på en «jobbsøker» og en «seriøs jobbsøker», og denne fyren er et godt eksempel på akkurat dette. Han er for øvrig av den typen som vifter med begreper som urettferdighet og mavefølelse og trynefaktor og annet pjatt når han griner i mediene for at han ikke en gang kommer på intervju til jobber som han mener at han er kvalifisert for.
Jeg har snakket med han før.
Jeg har sagt at dette med å være kvalifisert inkluderer veldig mye mer enn å ha et tall på et vitnemål.
Nok om det.
Glem han og flytt fokus på de andre som var med, de som kjenner seg igjen i viktigheten av å kunne identifisere seg med arbeidsgiveren sin. Det er nettopp dette som er poenget med employer branding, noe som kan oppfattes som «fine ord» for en seriøs jobbsøker som finner ut at det er alt for mange virksomheter som jobber med dette i lukkede møterom, gjerne basert på innspill fra en nyutdannet spire fra HR og en merkebevisst markedsperson som har fått med seg en ekstern konsulent som alibi når de presenterer et resultat for ledelsen hvor de forteller at det kan være smart å fremstå som sånn eller sånn mens de i virkeligheten ikke har filla peiling på hvordan de faktisk blir oppfattet av mannen på gata. Fine setninger blir printet fra Powerpoint, rammet inn og hengt på veggen og klippet inn i stillingsannonsene av mennesker som ikke en gang har vært på gulvet og snakket med sine egne ansatte.
Det sier seg selv at det ender opp med å bli fjas.
Det blir nesten som disse bedriftene som hviner av lykke når de topper sånne lister over selskaper som forteller at «alle» har lyst til å jobbe der eller de som gnir seg i hendene når de får en gedigen søkermasse.
Jeg kaller det dårlig rekrutteringskommunikasjon.

Employer branding handler om å bygge sterke relasjoner til eksisterende og potensielle ansatte, det vil si hele reisen fra du hører om en virksomhet til du begynner å jobbe der, har det bra på alle måter og til og med velger å slutte med flagget til topps når den dagen kommer og du lever videre i rollen som en god ambassadør. Det er overraskende mange selskaper som ikke vet hvordan man bruker jobbsøkerprosessen til å utvikle sitt eget virksomhetsvaremerke, man får alt i fanget og klarer ikke en gang å se hva det er.
Er det mulig, liksom.
Ja, alt er mulig når man snakker om mennesker som egentlig burde jobbet med noe helt annet, spesielt de som sitter som rene ordremottagere og sjablongspikkere i bemanningsbransjen og som får seg til å kalle seg for «rådgivere» …
Grøss.

En jobbsøker tar med seg mer ut av en jobbsøkerprosess enn mange av de som skal ansette noen tenker over. Det kan være alt fra mismatch mellom innholdet i en stillingsannonse og hva man snakker om i den første introduksjonen til dårlig oppførsel i form av grill og drill på et eventuelt intervju.
Hvis man i det hele tatt kommer dit.
Det finnes nemlig litt for mange som grovsorterer en søknadsmasse basert på nisser og troll på en CV eller tåpelige tastetrykk i et digitalt rekrutteringsverktøy, enda flere som ikke gir tilbakemelding i det hele tatt og som ikke forstår hva som skjer når et menneske ser fram til et møte med et annet menneske.

En jobbsøker er morgendagens kunde, samarbeidspartner eller kanskje din fremtidige leder.
Tenk på den.
Tenk også på at det er du og ingen andre som kan være med på å påvirke hvordan en seriøs jobbsøker bør bli behandlet der ute, – klikk på bildet lenger opp og bruk et minutt på undersøkelsen.

Og du, – hvis du er lei av gode råd fra «eksperter» og «rådgivere» som ikke vet hva de snakker om og som har fått deg dit hvor du ikke helt vet hva du skal tro eller gjøre, så bør du bestille jobbsøkerboken min som gir deg motivasjon og innspill som hjelper deg på veien.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s