Misbruk av referansesamtaler

Jeg skriver en del om de som opplever den dårlige siden av en rekrutteringsprosess på disse sidene, de som hverken er preget av respekt, åpenhet eller integritet og som i likhet med alle andre ting er en kombinasjon av flere faktorer. Jeg oppfordrer jobbsøkere til å gjennomføre kandidatopplevelsesundersøkelsen, siden det er de som er de beste til å rette fokus mot hvordan jobbsøkere bør behandles der ute.
Det er lov å si fra.
Det er lov å gi ros, men ris er også på sin plass. Jeg har for øvrig en drøss med suksesshistorier å vise til, men av frykt for at noen tror at jeg skriver for å forherlige min egen virksomhet så lar jeg det være.

Jeg har skrevet en del om dette som handler om referanser, og har fått en del positive tilbakemeldinger på teksten jeg skrev om hun som ble bedt om å oversende referanser i startfasen av prosjektet. Jeg syns dette er en uting, ikke at jeg har fått positive tilbakemeldinger, men at det finnes mennesker som jobber med dette faget som beviser at de er mer opptatt av å gjennomføre en prosess enn dette som handler om å gjennomføre et arbeid til beste for alle parter. Poenget med en referansesamtale blir feil når det virker som om det egentlig handler om at de som skal ansette noen ønsker å få bekreftet at en kandidat snakker sant eller ikke, de som er så dårlige i faget sitt at de åpner for at noen kan lure seg gjennom jobbsøkerprosessen. Det er du som er jobbsøker som er den beste til å hjelpe dårlige rekrutteringsmennesker til å bli bedre i jobben sin ved å fortelle dem at referansesamtalen tas til slutt for at de ikke skal bli påvirket av ytre faktorer.

Rekruttering er ikke hokus pokus. De som forteller hvor vanskelig det er, har en tendens til å vise seg fram som sånne som egentlig burde jobbe med noe helt annet, alternativt sånne som tjener penger på fjas og som tror at hokus pokus filiokus er digitale verktøy og en drøss med sidespor som «effektiviserer» en prosess som dreier seg om menneskelige relasjoner.

Et godt eksempel er når den første henvendelsen kommer fra en som ikke vet hva han eller hun snakker om og som ringer på vegne av en annen uten tanke på viktigheten av en god introduksjon som avgjørende faktor når et menneske møter et annet. Det er som regel disse som ødelegger et kandidatmarked som rett og slett ser seg lei av å bli forstyrret av telefonselgere.

Men la meg ta dere til slutten, for en referansesamtale skal som nevnt gjennomføres i slutten, vel og merke når man snakker om en tradisjonell prosess og ikke search, og det finnes faktisk noen som lar andre, sånne som ikke vet hva de snakker om, gjennomføre en referansesamtale hvor svarene sier seg selv når de er begrenset til tolv spørsmål fra et masseprodusert referansesamtaleskjema som er utarbeidet av en person som antageligvis oppfattes som smart.

Jeg fikk en telefon en eller annen kveld i forrige uke.
Onsdag, kanskje.
Spiller ingen rolle.
Jeg hadde nettopp avsluttet en greie og bevilget meg en kaffepause, ukjent nummer og egentlig litt sliten men valgte å svare.
– «Hei Morten», begynte hun blidt, jeg er sikker på at hun smilte og det er en god ting selv om jeg fikk en sånn telefonselgerjævelpåminnelse. Hun fortsatte med å fortelle hvor vanskelig det hadde vært å få tak i meg, hun hadde prøvd mange ganger og nå var det bare SÅ fint at jeg svarte, liksom.
SMS, mobilsvar eller mail var tydeligvis ukjente begreper.
Hun fortalte om en person som hadde vært på intervju hos dem og som hadde nevnt meg som referanse, jeg kjenner han som en stjerne og var også kjent med at han hadde snakket med dem. Han hadde for øvrig lagt til at han ikke oppfattet møtet som spesielt bra, men siden det var et bemanningsbyrå og ikke et selskap som han skulle jobbe for selv, så lot han det passere mellom fingrene og gjorde det beste ut av det.

Du som sitter og leser dette er kanskje ikke overrasket når jeg forteller at hun satt og leste spørsmålene sine fra referansesamtaleskjemaet sitt, det er sånn man hører når man har et trenet øre, hun hadde også fortalt meg at det ikke var hun som hadde truffet han, riktignok etter at jeg hadde spurt, så jeg lot meg tvinge til å svare med korte ja og ja og nei og ja før hun avsluttet spørsmålene med å spørre om det var noe jeg ønsket å legge til.
Jeg svarte nei.
Men så kom det, denne greia som jeg kjenner fra før og som jeg opplever som en ganske graverende greie fra bemanningsselskaper som benytter en referansesamtale som et forsøk på å selge seg inn til nye kunder, de som har kommet til bunnen av excelarkene med de dårlige ringelistene sine og som har lyst til å vise sjefen sin at de er ganske flinke i sånne patetiske møtebookerkonkurranser.
Hun spurte hvordan det sto til med bemanningen i mitt selskap.
Jeg svarte jo takk, her går det bra.
– «Vi kan sette opp et møte, så kan vi fortelle hvordan vi jobber».
– «Kan du ikke heller fortelle det til meg nå?»
– «Å nei», svarte hun kort, jeg syns jeg kunne fornemme en mine som antageligvis skulle bekrefte at det ikke er så enkelt.
– «Da er det bedre at vi tar et møte så du kan få vite mer om oss».
– «Hva skal vi snakke om i et sånt møte som jeg ikke vet fra før?»
– «Ha», flirte hun.
– «Du forsøker å virke som om du ikke er interessert i et møte med oss du …»
– «Nei», avbrøt jeg.
– «Men ikke når du ikke kan fortelle hva som er viktig for meg å vite som jeg ikke kan finne ut av selv».
Deretter gjentok hun hvilket selskap hun ringte fra, som om det i seg selv skulle oppfattes som et påskudd for at jeg skulle rydde plass i kalenderen og rulle ut den røde løperen, refererte til hjemmeleksen som hun hadde lært seg på introduksjonskurset for nyansatte og avsluttet med å nevne to alternative forslag til møtetidspunkt.
Jeg la på.
Like etter ringte jeg til han som hadde nevnt meg som referanseperson, han er som nevnt en stjerne og var i ferd med å lese gjennom et tilbud fra et annet selskap.
– «Lov meg en ting», svarte jeg.
– «Lov meg at du ikke tar kontakt for å melde deg ut, men la oss sjekke hvor lang tid det tar før de følger deg opp».
– «Tror du ikke jeg har tenkt tanken?»
– «Jo», bekreftet jeg.
– «Jeg kjenner deg godt nok til å tro at du har tenkt tanken».
– «Det er så pussig», begynte han.
– «Alt haster og alt må være på plass … alt for å tilfredsstille kunden … de forsøker å fremstå som så jævlig effektive mens de i virkeligheten kveler seg selv med alt dette snakket om prosessene sine … nå ligger de sikkert på ryggen og vifter med alle labbene mens de venter på tilbakemelding fra kunden … det er jo akkurat det de sier hvis kandidater tar initiativ til å følge opp, kanskje mest på grunn av vissheten om at de ikke kommer til å bli fulgt opp … nei, vi har ikke hørt noe, vi venter på status fra kunden … jeg har søkt jobb gjennom dette selskapet før, opplevde noe av det samme, men nå tror jeg at jeg setter en strek over dem».

Jeg regner for øvrig med at han har lest teksten min om kandidatundersøkelsen, og kjenner sin besøkelsestid.

Og du, – hvis du er lei av gode råd fra «eksperter» og «rådgivere» som ikke vet hva de snakker om og som har fått deg dit hvor du ikke helt vet hva du skal tro eller gjøre, så bør du bestille jobbsøkerboken min som gir deg motivasjon og innspill som hjelper deg på veien.


Du får KINGS OF LEON med «Use Somebody» – bare fordi du fortjener det :)

One comment

  1. BAZANGA!
    Takk for at du forteller det som det er, Morten.

    Jeg har nettopp gjennomført undersøkelsen med minner om tre prosesser som jeg ikke har fått tilbakemelding på.
    Det er så dårlig :(

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s