Du er du med hele deg – alltid

Jeg traff en fyr i helgen som lurte på hvordan jeg trodde at jeg kunne blogge meg til drømmejobben, en tekst som jeg har lagt ut på LinkedIn-profilen min for å gjøre den tilgjengelig for de som ikke vet hvordan man bruker utradisjonelle kanaler for å finne flinke folk. Han mente at jeg var alt for krass mot bemanningsbransjen og at dette spolerte mine egne muligheter ved å skape et negativt inntrykk.
– «Negativt inntrykk?»
– «Ja», bekreftet han.
– «Negativt».
– «Hør», begynte jeg.
– «Et inntrykk vurderes av en konsument og man kan ikke gå rundt og forvente at alle skal like det man gjør, det er nettopp dette som er poenget med en egen identitet eller personlig merkevare om du vil … hvis noen ikke liker meningene mine så er sannsynligheten stor for at det er gjensidig … det er bra … det positive med dette danner gode grunnlag for dynamikk, men hvis man ikke skjønner seg på sånne ting så er det lett å konkludere med at man ikke trenger å ha noe med hverandre å gjøre … har du tenkt på det?»
– «Du kommer i hvert fall ikke til å få jobb gjennom oss», flirte han og lot meg få kjenne at han var litt for nær ansiktet mitt med en eim av etterbarberingsvann, øl og røyk og noe annet som jeg ikke klarte å definere.
Dårlig kebab, kanskje.
Flekken på skjorta kunne sikkert vært noe som lignet mais og dressing.
Spiller ingen rolle.
– «Men du», svarte jeg.
– «Hva får deg til å tro at jeg vil ha en jobb gjennom dere?»
Han så på meg.
Lenge.
Jeg er født og oppvokst på Oslo øst og har en dobbel master fra livets skole, så dette var en ganske kjent situasjon for meg, jeg er rimelig trygg i kaos og usikre omgivelser og er vant til å takle mennesker som har kjørt seg litt fast i eget tankesvinn.
På den annen side så virket det som om dette var en kjent situasjon for han også.
– «Du vet kanskje ikke hvor jeg jobber», forsøkte han.
– «Jo», smilte jeg og var ganske sikker på at jeg provoserte han litt med å se en annen vei, som om det var andre ting i lokalet som var mer interessant for meg enn ansiktet hans.
– «Det er det jeg gjør, og nettopp det som gjør meg rimelig sikker på at vi ikke skal jobbe sammen».
Han så på meg fremdeles, ikke like lenge som forrige gang, han flyttet blikket mot taket som om han så etter inspirasjon til et nytt utspill. Jeg var ganske trøtt og lei, det hadde vært en lang dag og jeg merket at jeg ble litt uggen av å kjenne at det stinket fra kjeften hans.
Ved nærmere ettertanke så stinket det av hele gubben.
Det var da han spurte om jeg kjente omsetningen til selskapet hans, jeg hadde egentlig ikke tenkt å svare eller misbruke tiden min på han, men i det samme øyeblikket dukket det opp en dame som stilte seg foran meg som et stearinlys i tåka med påmalt smilefjes.
– «Beklager», hvisket hun med deprimert mine som virket veldig ekte og som kanskje bekreftet at hun også var vant til å stå i rollen sin.
– «Han har kanskje drukket litt for mye …»
– «Det er greit», svarte jeg og trakk på skuldrene.
– «Det er jo da sannheten kommer fram …»
Hun nikket og begynte å dytte han foran seg gjennom menneskemylderet, så seg tilbake en siste gang og smilte forlegent.
Tears of a clown.
Jeg kjente at det prikket på skulderen og snudde meg mot en kompis som spurte om jeg visste hvem det var.
– «Ja», bekreftet jeg.
– «Han sitter ganske høyt oppe i en bransje som en gang var kjent for noe helt annet …»

Jeg oppfordrer flinke folk til å forstå at et inntrykk som oppfattes som feil på et sted kan være helt riktig på et annet, noe som er spesielt viktig når man benytter sosiale medier som en viktig kanal for god rekrutteringskommunikasjon.
Du skal ikke være redd for å være deg selv.
Du skal ikke la deg tvinge til å reflektere disippeltekster for å møte massene.
Det som kan ekskludere deg på et sted vil inkludere deg på et annet.
Tenk på det.
Det gjør valget ganske lett.
Det er for øvrig ikke så lenge siden jeg ansatte en rosablogger i en spennende rolle for en kleskjede.
Det rare er at den ikke satt langt inne en gang …
Du er den beste til å være deg, og det er du og ditt som får deg til å passe inn med menneskene som du velger å omgås.
Du er du.
Med hele deg.

Livets skole lærer deg hvordan du skal stå i din egen rolle.
Livets skole lærer deg at du ikke skal konstruere inntrykk og bilder og ord og setninger som ikke rimer med hvordan du innerst inne vil at andre skal oppfatte deg.
Det vil alltid være noen som ikke liker deg og ditt.
Det er bra.
Det er noe som forteller minst like mye om dem som det gjør om deg.
Lev videre som deg selv og ikke gjennom andre.

3 comments

  1. Veldig bra Morten, man må være seg selv og leve sitt eget liv. Det er alt for mange som prøver og være noen andre en den de er. Man kan se og lære av andre men man kan bare være seg selv. Alt annet gjennomskues før eller senere.

    Lik

  2. Hos oss har helt sluttet å bruke bemanningsselskaper. Vi gjør innleie selv med hele prosessen fra a-å så får vi det vi vil ha. Det er jo ikke så mange igjen som skjønner hva vi snakker om og som vi kan be om råd, de kommer til oss og ber om å få en stillingsbeskrivelse og så taster de søkerordene i cv-basen sin og det er det.

    Teksten din minner litt om en episode som jeg opplevde selv for noen år siden, en konkurrent i databransjen som var gretten for at «lille meg» hadde solgt inn en rammeavtale til en kunde som han mente var hans.
    Det er mange gærninger der ute, og da er det ekstra morsomt at du får deg til å stille dem ut med de gode tekstene dine.

    Hilsen Torkel

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s