Som man roper i skogen får man kongler i munnen

Jeg traff en hyggelig kar her om dagen, vi hadde snakket med hverandre før på telefon, en kort introduksjon som endte i en invitasjon til et møte hvor vi kunne treffe hverandre på ordentlig og ta på hverandre i virkeligheten. Jeg har jo lagt ut noen signaler og følere i nettverket mitt om at jeg ser etter nye lekekamerater, som man roper i skogen får man kongler i munnen, og dette skulle vise seg å bli noe som lignet.

Det begynte bra, det er jo ofte sånn det blir når mennesker møter mennesker i en setting som denne, god kaffe og gode stoler selv om det ikke var hans fortjeneste siden han hadde leid seg inn på et hotell for anledningen.
Han hadde fortalt at de ville kjøpe Karriereverkstedet, innlemme det i sitt verdensomspennende nettverk og lansere et helt nytt konsept, unikt og nyskapende og det var ikke måte på hvor bra det skulle bli, på dette tidspunktet hadde han for lengst reist seg opp fra den gode stolen og begynt å tegne på tavla, det ble en del armer i bevegelse og mye blablablabla som det ofte blir i sånne settinger, jeg innrømmer at jeg for lengst hadde kjent smaken av kongler når han beskrev prosessene sine med formler og grafer og metodikk som de andre bare kunne drømme om. Markedet ligger der og venter, de venter på de beste kandidatene og de kommer fra Karriereverkstedet.

Jeg hadde nettopp fått påfyll i kaffen fra en søt dame som jobbet på hotellet og valgte å konsentrere meg mest om denne, kaffen mener jeg, damen forsvant like raskt som hun kom, bildet på netthinnen varte lenger enn hennes tilstedeværelse men nok om det, jeg satt i ro og nippet til kaffen og dette ble antageligvis tolket som om jeg var veldig interessert i å høre på fortsettelsen. Jeg tenkte på en svensk fyr på TV som jeg ikke husket navnet på, har glemt å nevne at det var en svenske som sto foran meg og snakket selv om det ikke betyr noe for denne teksten, han var fremdeles høy på moduler og analyser og dette som handlet om markedet som fremdeles lå og ventet på de beste kandidatene som skulle komme fra Karriereverkstedet og nå hadde han omsider kommet til konklusjonen som handlet om å tilby de beste rekrutteringsprossessene som finnes i markedet, de som ikke fantes i dag men som lå i det flotte verktøyet som selskapet hans hadde utviklet og som markedet lå og ventet på.

Han hadde akkurat satt seg i det jeg spurte om hvordan de gikk fram for å få tak i kandidatene, jeg valgte bevisst å unnlate å si de beste kandidatene, han så på meg over kanten på kaffekoppen, tok en slurk og så begynte han å nikke med hodet som om det var denne kaffesmaken som fikk han til å føle seg litt bedre.
Kanskje det var det, for alt jeg vet.
Det var nok ikke så vel, han kunne fortelle at kandidatene var som før, la til at det ikke var så mye å gjøre med dem, men når de hadde kommet seg gjennom verktøyene deres og blitt analysert og kvalitetssikret så var dette kandidater som markedet lå og ventet på, de beste, og de skulle komme fra Karriereverkstedet.
– «Selvfølgelig», nikket jeg.
– «Så», avsluttet han og klappet i hendene, han forventet kanskje at jeg skulle gjøre det samme, men det gjorde jeg ikke.
– «Frågor?»
Jeg lot som om jeg tok en slurk av kaffekoppen som var tom for lenge siden , forsøkte å komme på noe å si uten at jeg klarte det.
– «Nå vet vi om hverandre», begynte jeg omsider, satt fra meg den tomme kaffekoppen og la ansiktet i en sånn mine som skulle forestille at jeg var fornøyd.
Jeg er ikke så flink til å sparke folk som ligger nede, og la til at jeg måtte hjem og tenke litt.
Det var nesten så jeg forventet at han skulle spørre hva det var å tenke på, men det gjorde han ikke.
Det var bra.
Jeg skulle til å gi poeng for den, men i det samme sa han at jeg ikke måtte tenke så lenge. Verktøyene er varme og klare for markedet som bare ligger der og venter på rekrutteringsprossessene som inneholder de beste kandidatene og de bør selvfølgelig komme fra Karriereverkstedet. Jeg nikket og så ble det litt mer sånn blablablabla som det ofte blir i slutten av møter.

Fem minutter senere hadde jeg fått mer kaffe i resepsjonen, jeg hadde satt meg ned i en god sofa for å sjekke noen ubesvarte anrop og meldinger, valgte å ringe tilbake til en av dem som kunne fortelle om en spennende mulighet som burde være midt i blinken for en som meg.
Jeg ba han fortelle.
Nei.
Du må komme til oss, så skal du få vite mer.
Jeg tror han ble sur når jeg sa at det kunne være det samme, jeg hørte en slags mumling i det jeg avsluttet samtalen og ble sittende med en god kopp kaffe mens jeg forsøkte å ikke stirre for lenge på damen som jobbet her, det var ikke så enkelt, hun var liksom over alt.

Jeg får en del tilbakemeldinger fra flinke folk som bekrefter hvordan bemanningsbransjen ødelegger kandidatmarkedet med dårlige stillingsannonser som ikke har rot i virkeligheten og misbruk av kandidatenes tid og tillit med ansatte som ikke vet hva de snakker om. Jeg syns det er ganske utrolig at det finnes så mange som ikke skjønner hvem de egentlig bør vise seg fram for, og kom til å tenke på hvordan det hadde blitt oppfattet hvis en seriøs jobbsøker tok kontakt med en «rådgiver» eller «konsulent» i bemanningsbransjen for å fortelle om sin unike kompetanse, fortell fortell, men du svarer at det er nok ikke så enkelt, det er jo jeg som har denne kompetansen og da må du ta deg kvalitetstid for å få et møte med meg, her får du en spesiell sjanse og det er opp til deg og ditt selskap å vise om jeg går via dere eller noen andre.
Ha, det er hva jeg kaller en åpen henvendelse.
Kanskje noen av dere som sitter og leser dette tar utfordringen, sjansen er stor for at mottakeren ikke vil skjønne hva du kan uansett, men det spiller jo ingen rolle om du driter i buksa så lenge jakka passer …

Her får du CHAKA KHAN med «Ain’t Nobody»


.

Anbefalte tekster:
Pass på hodet ditt
Hunter and the Hunted

One comment

  1. Herlig beskrivelse av svensken – det er nesten som jeg kan høre hva han sier og se han for meg. Lurer på om sånne «selgere» kjenner seg igjen om de leser dette…….

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s