Look who’s talking

Jeg får en del henvendelser fra ulike medier om å kommentere artikler og rapporter og undersøkelser og trender og en drøss med andre ting som handler om arbeidsliv og karriere og spesielt jobbsøking.
Jeg svarer det samme hver gang.
Jeg svarer nei.
Jeg har ikke noe ønske om å bli framstilt som noen av de som tror de har et mandat til å leke med andres tillit ved å repetere tekster om hva som er riktig eller galt, disse som forherliger sin egen virksomhet fra en scene som er alt for stor for dem som peker ned på et publikum som fortjener å høre hva det virkelig handler om.

Nå har jeg blitt kjent med en gruppe studenter som skriver masteroppgave om jobbsøkertips, de har kartlagt hvem som står bak og hvordan rådene legitimeres og forankres mot den virkelige verden. Jeg er ikke overrasket over resultatet, – det er stort sett som forventet og begrenser seg til fire kategorier:

Sosionomer og pedagoger og spinninginstruktører med brevkurs i coaching (16%) som av en eller annen grunn får lov til å drifte jobbsøkerkurs, – til tross for manglende erfaring fra arbeidslivet …

Akademikerspirer og forskere (21%) som ikke forstår mekanismene i arbeidslivet og dynamikk i kollegiale relasjoner siden de aldri har vært der selv, de som konstruerer utopiske prosesser med formler og analyser og unnlater den viktigste faktoren om at rekrutteringsprosjekter faktisk handler om levende mennesker.

Programvareselskaper (24%) som skor seg på manglende forretningsforståelse og erfaringsbasert kunnskap fra de «nye» menneskene i HR og bemanningsbransjen, de som underbygger myter og konstruert hokus pokus og tjener pengene sine på å selge «verktøy» til de som ikke vet hvordan de skal selektere kandidatene basert på virkelige faktorer og håper at verktøy kan skjule manglende kunnskap.

Bemanningsbransjen (31%) som paradoksalt nok burde vite bedre men som begrenser seg til å lire av seg tips og råd som handler om å møte opp i god tid og viktigheten av å være forberedt og interessert, kle deg pent og pass på håndtrykk og øyekontakt, pass på hva du skal si og hva du ikke skal si for å «vinne» intervjuet og «konkurransen» om å få plass i CV-basen vår. Det begrenser seg til pjatt som ikke har annet for seg enn umyndiggjøring av voksne mennesker hvor det mest ironiske er hvordan de tillater seg å presentere CV-tips når de selv benytter elektroniske rekrutteringsverkøy som tvinger jobbsøkere inn i sjablongene deres.
Bemanningsbransjen er jo for øvrig ikke lenger noe annet enn en rådyr annonseringstjeneste når alt kommer til alt – med få unntak – det dreier seg stort sett om nikkedukker som presser firkantede klosser i firkantede hull og trekantede klosser i trekantede hull.

Jeg er glad for å kunne bidra med innspill til denne gjengen som virkelig brenner for å rette fokus på de som har fått lov til å rote litt for mye i rommene som de snart skal inn i, når jeg fikk spørsmål om jeg kunne komme med det ultimate jobbsøkertipset og bare dette ene, så valgte jeg selvfølgelig denne:
– «Vær deg selv, hvis det ikke er godt nok til å få jobben så skal du være glad til …»

Gode råd er bra, men et godt råd er å vite hvor rådene kommer fra. De fleste mennesker er stort sett rigget sammen sånn at de liker å gi råd, noe som isolert sett er bra men som like isolert sett kan føre til at du trigges i feil retning.

Du må heller ikke glemme at du først bør spørre deg selv om du takler konsekvensen av rådene du får, – det beste rådet er uansett det som får deg til å finne fram til dine egne svar.

2 comments

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s