Waiting in Vain

Jeg fikk et spørsmål her om dagen fra en fyr som lurte på hvor lang tid en ansettelse tar.
Egentlig et godt spørsmål.
Jeg svarte at det varierer, et ganske dårlig svar men det er jo nå en gang sånn at det finnes en del spørsmål som det ikke finnes noen gode svar på.

Det kommer selvfølgelig an på rollen, om det er en funksjon som det ikke finnes så mange mennesker som skjønner seg på, og så er det også sånn at det er enkelte stillinger som krever en litt mer utdypende sjekk fra flinke folk som vet hva de gjør men som også må bruke tiden sin på sin egen jobb. Det er kanskje derfor noen velger å sette bort deler av denne prosessen til andre i god tro på at de vil få profesjonell bistand.
Noen mener at det kommer an på selskapet som sådan, om de har et varemerke som gjør dem attraktive for kandidatmarkedet. Jeg er litt usikker på den, siden dette er en faktor som har en tendens til at det ramler inn litt for mange irrelevante søkere.

Det eneste som er sikkert, er at det har en sammenheng med rekrutteringsskommunikasjon og kanalvalg.
Hvis man har klart å finne ut hva man vil ha, så bør man også vite hvor man finner det.

Jeg har aldri skjønt meg på de som har lang søknadsfrist i stillingsannonsene sine. To uker er mer enn nok og egentlig litt for lenge. Du har sikkert sett at det finnes flere som skriver i stillingsannonsene sine at de behandler søkere fortløpende, isolert sett en god greie, men bare hvis de har gjennomslagsevne og beslutningsdyktighet for å bestemme seg når det riktige mennesket heiser flagget.

Denne fyren kunne fortelle at han har søkt på en stilling i et selskap som valgte å kverne prosessen gjennom et elektronisk rekrutteringsverktøy som han kjente litt fra før og som han oppfattet som lite brukervennlig, mye punching av irrelevant informasjon men drit og dra, han var interessert i jobben og da må man innrette seg.
– «Men så», fortsatte han.
– «To uker etter søknadsfristen fikk jeg en melding fra et engelsk hodejegerselskap som fortalte at de skulle gjennomføre rekrutteringsprosessen, de skrev at de ville komme tilbake til meg i løpet av to uker … to uker … to nye uker …»

Jeg skulle til å fortelle at dette ikke var et hodejegerselskap, det er ingen hodejegere som jobber sånn, men det var antageligvis et av disse nye selskapene som det har grodd opp ganske mange av som tjener gode penger på de «grundige rekrutteringsprosessene» sine. Det eneste positive med disse er at de forkludrer hverdagen til den norske bemanningsbransjen som indirekte har skylden for at de har fått innpass i et norsk marked som kjennetegnes med stor betalingsvilje.
– «De ringte meg på kvelden», fortsatte han.
– «Da var det ganske nøyaktig to uker siden den forrige meldingen … nesten så jeg trodde at de satt og ventet bare for å vente … som for å bekrefte at dette var en skikkelig tidkrevende prosess … da kom spørsmålet om de kunne avtale en tid for et telefonintervju uka etter … uka etter … jeg kjente at jeg begynte å bli litt klam i hue, men greit nok … hva vet vel jeg, liksom … greit nok, vi ble enige om at de skulle ringe meg uka etter og tiden kom men ingen telefon, tenkte at jeg hadde misforstått dette med tider i England og tider i Norge, men senere på dagen fikk jeg en melding hvor de fortalte om en annen prosess som hadde spist opp litt av tiden for min prosess og at de ville komme tilbake til meg en dag i neste uke for å avtale ny tid … hva er dette for noe?»
– «Lenge siden?»
– «Lenge nok», sukket han.
– «De svarer ikke på mail, heller … hva faen er dette for noe?»
– «Dette», nølte jeg.
– «Dette er noe jeg ser oftere og oftere … det er gode eksempler på at det finnes mange selskaper som ikke skjønner at en ansettelsesprosess er en av de beste metodene som finnes for å styrke sitt eget virksomhetsvaremerke … det er jo sånn, av en eller annen grunn, at det som regel er HR og marked og folk i ledelsen som har en tendens til å stå fram for å fortelle hvor bra det er å jobbe i selskapet, mennesker som egentlig kommer lengst ned på rangstigen når det kommer til dette som handler om å ha et mandat til å uttale seg om akkurat det … det er som om deres egne tanker og forventninger underbygger denne greia som gjør det så vanskelig for nye mennesker å komme inn i det aller helligste … de topper det ved å kjøpe tjenester fra sånne som paradoksalt nok tjener pengene sine på repetere deres eget budskap …»
– «Men hvorfor?»
– «Godt spørsmål», smilte jeg og trakk på skuldrene.
– «Mange skryter av at de får flere hundre åpne søknader i uka men de forteller ikke en dritt om hvordan de behandler søkerne … kanskje fordi det ikke er noe å fortelle, men det er uansett en bekreftelse på at de kanskje ikke vet hva de gjør … de tør i hvert fall ikke innrømme det, men kompenserer sin manglende forretningsforståelse og manko på erfaringsbasert kunnskap ved å underbygge myter og konstruert hokus pokus som får det til å virke så innfløkt».
– «Men hvorfor?»
– «Vet ikke», svarte jeg kort.
– «Sikre seg selv … vet ikke … det er jo bare trist, er det ikke?»
– «Det er trist som faen», sukket han.
– «Men hvordan går det videre i denne prosessen din?»
– «Vet du hva», smilte han.
– «Jeg ble ganske lei, så jeg ringte til hun som var sjefen for avdelingen som skulle ansette folk … gjorde noen tastetrykk på LinkedIn, og så fant jeg henne … jeg spurte hvordan hun så for seg prosessen og hva jeg kunne forvente i tid … nei, det var det ikke hun som kunne si noe om … du får prøve HR … jeg sa at HR hadde satt bort prosessen sin til et selskap i England og da sa hun at jeg måtte snakke med dem … det var jo opplagt … det var da jeg fortalte at det var tre måneder siden jeg hadde søkt … nei, det var helt vanlig hos dem … det er jo viktig at vi får tak i den beste … hun snakket på en sånn nedlatende måte og virket ikke som om hun var så veldig interessert i å snakke med meg … herregud, hvorfor svarer folk i telefonen når de ikke har tid til å snakke … jeg fant uansett ut at dette var et menneske som jeg ikke klarte å forestille meg i rollen som min egen sjef, men … hør … nå må du høre … jeg sa det ikke til henne … nå skal jeg la den grundige prosessen deres tikke og gå … snakk om å synliggjøre seg selv som arbeidsgiver!»

Du har sikkert hørt om employer branding, dette begrepet som skal underbygge en eller annen fortreffelighet fra et selskap som skal virke tiltrekkende mot kandidatmarkedet og aller helst mot disse «talentene» som finnes der ute. Jeg opplever at dette er noe som har fått det til å koke litt i topplokket for en del mennesker som mener at de jobber med disse tingene, de som forsøker å fremstå som sånn eller sånn i stedet for å fokusere på hva som skal til for å vise hvem de virkelig er. Det blir jo nesten litt rart når dette er selskaper som er veldig opptatt av å finne ut hvordan du ønsker å fremstå.
Tenk over den.

Selskaper som har startet en ansettelsesprosess, sitter på en alle tiders mulighet til å presentere seg mot en gruppe mennesker som er de viktigste menneskene i utformingen av deres eget virksomhetsvaremerke, det er ufattelig at det ikke finnes flere som vet hva det vil si å rette fokus mot alle andre som ikke passet inn i den slitte sjablongen. Konsekvensene har allerede begynt å vise seg, det begynner å bli en del selskaper der ute som ikke er så begeistret for kandidater som kommer fra noen av de som bør kjenne sin besøkelsestid.
Tenk på den også, når du først er i gang.

For ikke så lenge siden hadde jeg gleden av å hilse på ANNIE LENNOX, vi gjorde en greie på hver vår kant for en organisasjon i Tsjekkia og ble sittende å snakke litt, –
her kommer hun med sin gode tolkning av «Waiting in Vain»

3 comments

  1. Så bra innlegg. Er det OK om jeg deler noen av blogginnleggende dine på f.eks Facebook? Eller på LinkedIn?
    Det er nesten forunderlig at mange selskaper ikke forstår sammenhengen mellom Employer Branding og det å møte søkere/fremtidige ansatte på en god måte. Jeg vet om et par steder jeg ikke vil jobbe… Det er jo det som er omdømmebygging i praksis.

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s