Spontane ord fra podiet – det handler om oss og ingen andre

Jeg var på et foredrag hvor hun som snakket før meg var av den formanende typen, hun var nesten som en stereotyp av disse som jeg forakter når jeg snakker om «eksperter» og «rådgivere» som skaper fuzz og fjas og forvirring for seriøse jobbsøkere som tvinges til å underdane seg mennesker med manglende forretningsforståelse og erfaringsbasert kunnskap.
Det bare rant ut av henne.
Hullene i CV må dekkes over.
Bruk ord og begreper fra stillingsannonsen for da viser dere større forståelsen for rollen.
Det er lov å smøre på.
Husk at dere skal selge dere selv.
Hun toppet det hele med å avslutte med litt skryt til selskaper som bruker elektronisk rekrutteringsverktøy som gjør det enklere for leseren å finne de interessante opplysningene.

Voksne mennesker i salen hadde for lengst begynt å sjekke mobilene sine, damen ved siden av meg lagde sjakkmønster ved å fargelegge ruteblokken sin. Det var snart lunsj, og jeg kjenner ganske mange som har sterke meninger om det er værst å snakke rett før lunsj eller rett etter lunsj. Jeg syns den første varianten er værst, publikum kjenner at det romler i tomlern og har mest lyst til å komme seg fort avgårde for å slippe kø og sikre seg et godt bord.
Jeg hørte at damen på podiet hadde begynt å repetere seg selv.
Jeg antok at det var en form for oppsummering.
To minutter senere løsnet jeg sikringen og lot meg falle.

Jeg skulle egentlig snakke om noe annet, det blir kanskje litt feil å si det på den måten med tanke på at det handlet om det samme, men poenget er at jeg hadde forberedt litt andre ting. Jeg hadde to håndskrevne ark med stikkord, holdt de opp foran publikum og rev de i to på en langsom og kanskje litt for teatralsk måte.
Greit nok.
– «Dette, mine damer og herrer … dette er hva sånne som meg av og til gjør med en CV på to sider uten hull».
Jeg kom på at jeg ikke kunne snakke på vegne av andre og la til en setning om at jeg skulle ønske at det var flere som kunne gjøre det samme.
– «Jeg vil vite hva du kan og hvordan du har tenkt å bruke noe av det som du mener at du kan … alt annet er informasjon som jeg ikke trenger å vite …»

Jeg fortalte at det handler om oss og hvordan man kunne finne ut om du og jeg funker sammen.
Her og nå.
Jeg fortalte at jeg treffer noen som forsøker å argumentere med at alle opplysningene på en CV kan fortelle en del om kandidaten, om hvilke valg som er foretatt og kanskje som en slags beskrivelse på hvorfor vedkommende har blitt som han eller hun har blitt, noe som får meg til spørre hvorfor det er interessant å vite noe om det og som jeg aldri får noen gode svar som ikke ligner på annet enn at det bare er sånn som det kan være fint å vite noe om. Jeg fortalte at jeg til og med legger til at det finnes ganske mange mennesker som foretar gale valg, valg som føles riktig der og da men som viser seg å være feil, valg som ikke betyr noen ting for hvorfor de befinner seg sammen med deg her og nå for å snakke om det som handler om oss og ingen andre, valg som sånne som ikke kan ta i en kandidat uten å være påvirket av en agenda fra en CV får seg til å bruke mot dem.

Jeg fortalte at det finnes ganske mange mennesker som ikke kan påvirke valgene sine fordi en eller annen gjøk som har lært seg hvordan man kan fargelegge excelark for å formidle at du ikke lenger passer inn hos oss. Jeg kunne sikkert spart meg den med tanke på hvem som satt i salen, men la merke til at hun som var representant fra HR ble litt opptatt av å fjerne noe bøss fra fanget sitt.

Jeg fortalte om menneskene som får seg til å si at de finner glede av å jobbe med mennesker og sånt men som sverger til verktøy som de mener effektiviserer en prosess som tross alt bygger på menneskelige relasjoner, mennesker som paradoksalt nok finner glede av å lese tekster fra kandidater som har kopiert deres egne ord og setninger i en CV som er kvalitetssikret fra «eksperter» og «rådgivere» som får seg til å presentere karrieretips for hvordan man kan vinne intervjuet og konkurransen om drømmejobben, mennesker som oppfordrer jobbsøkere til å legge inn attraktive nøkkelord i tekstene sine for å bli funnet av trackingsystemene til de som ser etter flinke mennesker men som ikke gjør mer ut av jobben sin enn å drille og grille i gammel moro for å legitimere en form for kartlegging som skal forherlige dem selv. De kaller seg rådgivere og konsulenter, men drister seg ikke til å møte kandidater som kan invitere til dynamikk og samspill, mennesker som ikke ser verdien av gode samtaler og viktigheten av å kunne faget for å vite hva man snakker om.

Jeg fortalte om nikkedukker og sjablonger og de som tjener gode penger på tull og tøys som underbygger myter og konstruert hokus pokus for de som ikke vet at det er mulig å selektere mennesker basert på virkelige faktorer, mennesker som får seg til å sende en fet faktura og som har glemt at de i den andre enden av de profesjonelle prosessene sine forteller at de ikke har tid og anledning til å snakke med alle som responderer på de gode stillingsannonsene sine.
– «Jeg vil ha en god historie», avsluttet jeg.
– «Jeg blåser i om den er printet på en juicekartong eller som en bildeserie på instagram, jeg vil lese en historie som får meg ut av lesemodus og som engasjerer meg nok til at jeg vil høre beskrivelsen av opplevelsene fra reiseveien, hva de har sett og gjort og gjerne krydret med spennende smaker og lyder som får meg til å rette meg opp i stolen … jeg vil ha mer enn et omriss av en eksistens … jeg vil ha noe annet enn et ekko fra de som må gå på kurs for å lære seg hvordan de skal formidle at de ønsker å gjøre en forskjell … jeg har en master i fjatt og fnas og ønsker å bruke min kunnskap til å gjøre en forskjell i deres organisasjon … jeg er så lei av disse fremoverlente og lidenskaplige lagspillerne som ikke en gang klarer å fortelle hvilken farge de har på drakta si, de som er så redd for å gjøre seg spillbare ved å gjemme seg i sine egne skygger … neste gang dere treffer på noen som skal ansette mennesker, så skal dere si det som det er … det er nemlig sånn at det ikke finnes noen som kan fortelle det på en bedre måte enn dere … god lunsj!»

Du får KID CREOLE & THE COCONUTS – en låt som for øvrig handler om deg og ikke meg …

One comment

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s