Best Practice – Shimmering Warm and Bright

Jeg var i sluttfasen for et rekrutteringsprosjekt i det jeg fikk en henvendelse fra en mellomleder som mente at han hadde fått noe gull i fanget. Jeg spurte hvorfor han ikke hadde kommet fram før, stillingen hadde vært annonsert på intranettet en god stund før jeg kom inn i bildet, ikke fordi noen trodde at den aktuelle kandidaten kunne befinne seg i selskapet og var av typen som hadde lyst til å prøve seg, noe som er en helt vanlig definisjon på interne forflytninger, men hun som var personalsjef i selskapet kunne fortelle at intensjonen var å sjekke med nettverket til de mange flinke folkene som jobbet her, hun var rimelig sikker på at noen burde kjenne noen eller kjenne noen som kjenner noen.
Det er bra.
Det er et godt utgangspunkt.
– «Se på henne», fortsatte han og ga med en CV på to sider.
– «Her har vi gull».

Jeg foregriper begivenhetenes gang og gir dere et begrep som kalles «Best Practice», et ganske spenstig begrep som egentlig ikke betyr noe annet enn «sånn gjør vi det her». Det handler om områder og metoder som oppfattes som forretningskritiske for at sjappa skal gå bra, ting som bør være tydelig og klart for alle som jobber der. Jeg treffer en del mennesker som er veldig opptatt av dette, mennesker som tror at dette er et begrep som betyr det samme som vilje til endring og fremskritt og til og med noe som kan kopieres fra andre som gjør det tilsynelatende litt bedre enn oss og argumentert med en overdreven tro på at det ikke er noe i veien for at dette kan funke like bra hos oss.
Det sier seg selv at det blir feil.
Best Practice er en definisjon på at det som vi vet funker hos oss er noe som vi skal forholde oss til, en gjennomarbeidet og kvalitetssikret anbefaling innen ting som berører oss og våre greier.
Stikkordet er «oss».
Det handler om hva som funker her, i disse omgivelsene og omstendighetene.
Det handler ikke nødvendigvis om å være fastlåst i gammel moro og følger prinsippet om at det er sånn man alltid har gjort det, – jeg vet om mange som har forsøkt å ta kvelertak på en god debatt med å servere tåpelige argumenter som dette. Min egen Best Practice består av en del punkter, gjennomarbeidet og kvalitetssikret fra alle bauger og kanter, og et av punktene lyder kort og godt at det ikke er gull alt som glitrer.

Jeg så på gullet hans, og sa ganske raskt at jeg ikke kunne se noe som jeg oppfattet som edelt metall.
– «Se», fortsatte han.
– «Se på utdannelsen hennes … se på hvor hun har jobbet med oppgaven sin … dessuten har hun vært fire måneder hos NASA og skrevet oppgave om best practice … dette er gull, Morten!»
Jeg så på han, han virket ganske ivrig, jeg hadde lagt merke til at han hadde en greie med å vifte med hendene når han var litt gira, hadde sett det noen ganger før når han forsøkte å si noe som han mente var smart å si i møter og på fredagssamlingene i kantina.
Nå var det like før han lettet.
– «Jeg har brukt litt på tid på å overtale henne», fortsatte han.
– «Eller overbevise henne … hun kan komme hit på mandag og så kan dere bli enige».
– «Enige?»
– «Ja … eller … hun jobber ikke for tiden, hun venter på det rette tilbudet og da bør vi slå til nå mens vi kan».

Jeg fortalte at jeg egentlig var på vei til toalettet og deretter var det lunsj, han tenkte sikkert sitt om det var litt for mye informasjon på en gang, men det var før jeg hadde sagt at vi skulle ha en gjennomgang av de tre finalekandidatene våre og at gullet hans ikke ville komme med på denne lasten.
– «Vil du ikke snakke med henne?»
– «Jeg kan godt snakke med henne», smilte jeg og trakk på skuldrene.
– «Men det er ikke i forhold til rollen som HR-rådgiver hos oss … vi ser etter en person som kan vise til noe som bekrefter at vedkommende vet hva som ligger i en rådgivertittel, og denne jenta har en lang vei å gå».
– «Dette kan jo være et skritt på veien?»
– «Nina skal slutte og Hanne skal i permisjon … vi mister to mennesker som skjønner hva som får denne sjappa til å funke så bra som den gjør … da kan vi ikke ta inn en jente som vifter med kopier fra melkeveien som viser hva som funker på planeter som ingen mennesker i dette selskapet kommer til å sette beina sine … nå må jeg gå».

Best Practice til deg som kan få en kildehenvisning eller som har lett for å la deg forføre av stjernekandidater, – ikke la deg blende av alt dette som ikke passer inn hos «oss», det vil si de som spør.
Ting som kan funke på ett sted trenger ikke nødvendigvis å funke på et annet.

Jeg har for lengst sluttet med å ramse opp kunstige kvalifikasjonskrav og svada i mine egne rekrutteringsprosjekter, jeg jobber som hodejeger og da er det min jobb som profesjonell rådgiver å finne riktig person etter å ha gått noen runder med de som vet hva de trenger hjelp til når de skal ansette denne spesielt utvalgte som har kunnskap som de enten har mistet, aldri har hatt eller rett og slett trenger for at de skal vokse videre. Jeg gir begrenset informasjon som beskriver oppgaver og omstendigheter og finner flagget til de som vet hva som skal til for å lykkes.
På den måten bruker ingen av oss tid på tull og tøys.
Det er Best Practice for meg.
Du har sikkert din egen greie …

One comment

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s