Med foten i dørstokken eller skjegget i postkassa?

Jeg ble stanset av en fyr som lurte på hvordan jeg stilte meg til dette med å sende en åpen søknad.
– «Det er bra», svarte jeg.
– «Men det krever en del arbeid».
– «Arbeid», smilte han tilbake.
– «Jeg har fått hjelp til å lage en god CV og så er det jo bare å kline til».
– «Jo», nølte jeg.
– «Kline til … det høres jo ganske … jeg ville kanskje valgt en annen …»
– «Hør», avbrøt han.
– «Nå har jeg vært arbeidsledig i to måneder, snart to måneder … jeg skjønner meg ikke på de som klager over hvor vanskelig det er … det ligger jo flust av verktøy der ute … gratis, til og med … og de fleste selskapene der ute har jo til og med en link hvor de inviterer til å sende åpen søknad … tror jeg har sendt førti henvendelser allerede … men ikke tro at denne karen hviler på laurbærene … målet er hundre før jul … hva gir du meg?»
– «Du … sitter å masseproduserer søknader?»
– «Ikke søknader», avbrøt han ivrig.
– «Det er åpne søknader … åpne søknader … jeg søker jo ikke på noen konkrete stillinger sånn som alle de andre gjør … de som går ut i konkurranse med hundrevis av andre … nei, hemmeligheten ligger i en åpen søknad hvor jeg kliner til med hva jeg kan best … er du med?»
– «Hva … kan du best, da?»
– «Du er ute etter CV’en min, skjønner jeg?»
– «Nei», svarte jeg kort.
– «Jeg spør deg hva du kan best».
– «Og da er jeg fristet til å spørre tilbake who wants to know … ha ha … jeg gir ikke ut info til hvem som helst, men siden det er du som spør så skal jeg sende den til deg».
– «Kan jeg spørre deg om noe annet?»
– «Jeg er åpen for alt …»
– «Det virker som om du er mer opptatt av å gi ut en CV enn å få til et forsøk på kontakt med et menneske … ikke bare meg som i dette tilfellet, men basert på hvordan du beskriver arbeidet ditt … det har ingen ting med en åpen søknad å gjøre».

En åpen søknad handler om å etablere en relasjon til et menneske i et selskap som du kan tenke deg å jobbe hos og som kan legge forholdene til rette for en eventuell videre prosess. Det handler også om å etablere kontakt med ett eller annet menneske som kan hjelpe deg til å introdusere deg for nevnte menneske.
Stikkordet er menneske.
Det handler ikke om å legge fra seg noe på trappa eller i postkassa.
Det handler om å gi noe til en som er klar for å ta i mot.
Det handler om eierskap.

Jeg fikk en henvendelse fra et selskap her om dagen som ønsket å presentere en genial forretningsmulighet for de som ønsket å dra nytte av alle de åpne søknadene som aldri blir fanget opp. Han la ut om selskaper som mottar flere hundre henvendelser i uka fra sånne som enkelte liker å definere som proaktive søkere, en «søknad» som aldri blir behandlet og som blir liggende og vente på en anledning som inkluderer litt «hvis» og «kanskje», to begreper som i min definisjon på Best Practice betyr nei. Jeg fikk lyst til å skyte inn at sånne selskaper som liker å messe om hvor mange henvendelser de får fra proaktive søkere har store problemer med rekrutteringskommunikasjonen sin.
Jeg lot det være.
Jeg gir ikke bort noe gratis til mennesker som forherliger verktøy for å administrere søknadshåndteringen, men valgte å avbryte han med å fortelle at min rolle som karriereveileder har gitt en del referanser på at det er verktøy som dette som får seriøse jobbsøkere til å begrense sin utsendelse av åpne søknader eller til å gå i dialog med bemanningsbransjen som bare er opptatt av å fylle CV-basen sin. For er det ikke rart, at selv om man ligger i «basen» så blir man ikke kontaktet når det endelig dukker opp noe?

Det er ikke så lenge siden vi testet dette på x antall selskaper som skriver på nettsidene sine at de mottar åpne søknader, vi lagde noen dummy-profiler basert på deres egne stillingsannonser.
Rekk opp hånda de som tror at vi fikk svar.
Vi gjorde den samme øvelsen med noen av selskapene i bemanningsbransjen som er mest kjent for å skryte av CV-basene sine.
Hmm.
Det er antageligvis ikke så lett å klikke seg inn i alle disse flotte verktøyene, spesielt ikke når man har så mye annet å ta seg til …
– «Men du», fortsatte jeg til denne jobbsøkeren som mente at han hadde sett lyset i forhold til åpne søknader.
– «Du forteller at du har fått hjelp til å lage en god CV … hva legger du egentlig i det?»
– «En tjeneste på nettet», smilte han.
– «Proffe folk som vet hvordan en virkelig proff CV skal se ut».
– «Jøss», nikket jeg og forsøkte å se skikkelig imponert ut.
– «Hvordan vet dem hva andre ser etter?»
– «Hva … mener du med det?»
– «Nei», nølte jeg.
– «Jeg mener vel ikke noe mer enn at jeg syns det er utrolig bra at det finnes en proff tjeneste på nettet som vet hva alle de andre selskapene ser etter … wow, liksom … jeg har alltid trodd at de fleste ønsker å ansette noen som viser en genuin interesse av å jobbe i det eller det selskapet og som kan beskrive hvem hva og hvorfor … var det også gratis?»
– «Nei», smilte han.
– «Det måtte jeg betale for, men det regner jeg med at det er verdt …»
– «Ja», nikket jeg.
– «Det kan du sikkert regne med …»

Du får CLOSE & JOE DUKIE med «My Way» … bare fordi du fortjener det

One comment

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s