Gjør deg klar for en kontrollert smell

Jeg får en del spørsmål og kommentarer fra seriøse jobbsøkere som handler om hvordan de føler seg tvunget til å dra i håndbrekket når de leser seg blinde på «formaninger» og «tips» som legges foran dem på veien.
Hva kan jeg gjøre?
Hvor bør jeg gå?
Hvem skal jeg tro på?

Jeg forsøker å fortelle at det handler om å komme fram til et sted hvor man har lyst til å være.
Det handler egentlig ikke om så mye annet.
Det spiller ingen rolle hvilken vei du går eller hvordan du kommer deg dit hvis du ikke vet hvor du skal og hvorfor du har tenkt deg akkurat dit.

Alice møter katten i veikrysset.
Alice spør hvilken vei hun bør velge.
Katten svarer at det spørs hvor hun skal.
Alice svarer at det vet hun ikke.
Katten svarer:
– «Da spiller det heller ingen rolle hvilken vei du tar …»

Det er ganske paradoksalt at formaninger og tips har en tendens til å komme fra de samme menneskene som maner til bruk av sjablonger og maler, en styggedom som ødelegger muligheten for at en seriøs jobbsøker kan presentere seg på en unik måte ved å «effektivisere» bort de viktigste elementene i et stykke arbeid som bygger på menneskelige relasjoner …

Jeg er ikke tilhenger av den industrialiseringen som preger de fleste av dagens ansettelsesprosesser. Argumentet om at det skal være like muligheter for alle hører ikke hjemme i en rekrutteringsprosess siden det er vissheten om at det er ulikhetene som påvirker valget.
Tenk på den.
Det er det ikke så mange som tør å si, men det er mange som oppfatter det som lett å rette kritikk mot jobbsøkerprosessen og spesielt intervjuet, noe som fører fram til en interessant debatt som springer ut fra vissheten om at de som blir innkalt til et intervju oppfattes som kvalifisert hvor formålet blir å differensiere den ene fra den andre basert på faktorer som ikke kan tilfredsstille alle.
Sånn er det bare.

Veien gjennom en ansettelsesprosess er med andre ord ganske uoversiktelig, noen ganger kan det være greit å ha med seg en guide eller en stifinner, men jeg pleier samtidig å poengtere at de fleste mennesker har en slags innebygget form for stedsans.
Det dreier seg om å vite hvordan man bruker den.
Når du kommer til et veiskille, så må du velge.
Høyre?
Venstre?
Rett fram?
Dersom du blir stående, så vil du ikke bare irritere de som kommer bak deg, de som har foretatt sine valg og vil passere deg, men da blir du … ja, ikke noe annet enn stående på stedet hvil.
Velg.
Kjør på.

Dersom du velger en vei som du finner ut er feil, så kjører du tilbake til utgangspunktet og velger en annen vei. Det er dette som kalles en «kontrollert smell» og tro meg når jeg sier at det er ganske mange som trenger å oppleve denne smellen før de skjønner at det er du selv som må gjøre dette valget.

Man kan også si at det er en del av livet å gå på en smell, kanskje flere, og dersom du ikke vet hva jeg mener så skal du være klar over at jo lenger du venter jo verre blir det. Det er ikke det at jeg unner noen en smell, for all del, men smerten som du eventuelt vil føle vil gi deg en nødvendig bekreftelse på at du faktisk lever.

Det sies at et menneske overlater flesteparten av de tretti tusen valgene vi tar i løpet av en dag til den mest primitive delen i oss, – da sier det seg selv at hvis du bruker hodet riktig så bør det gå ganske bra.
Tro på deg selv.
Kjør på.

Jo, en ting til – det er siste dag med 30% på den ultimate jobbsøkerboken.
Du kan allerede nå glede deg til oppfølgeren …

Du får BIGBANG med «Girl in Oslo»

2 comments

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s