Mission accomplished when the shit hits the fan

Det finnes mange grunner til at noen syns det er artig å publisere artikler på nett, jeg heier på de som har en stor interesse for noe og som syns det er morsomt å skrive om det så andre skjønner det. Noen av mine egne tekster har blitt republisert her og der, som regel er det positivt, spesielt når det kommer på trykk i magasiner, da blir det liksom litt ekstra stas, som noe konkret og ikke bare som lys på en skjerm.

Jeg kjenner en del mennesker som jobber med sosiale medier, alt fra PR og innhold til analyse og statistikk hvor sistnevnte gruppe strides litt om det som handler om levetiden til en publisering, noe som i denne sammenligningen handler om hvor lang tid det tar før noen andre har reagert på det som er publisert.
Noen presenterer et så lavt tall som åtte sekunder.
Noen går litt lenger.
Noen trykker på likerknotten før de i det hele tatt har lest innholdet og skjønt hva som står der, kanskje mest for å vise seg fram til andre at de følger vedkommende og legger seg på ryggen for den minste bevegelse.
De om det.
Fluer har faktisk en misjon selv om enkelte oppfatter dem som irriterende …

Jeg syns det er fint med meninger om mangt og fint at det fortsatt finnes noen som tør å publisere noe om ett eller annet uten at budskapet trenger en gjennomgang fra kommunikasjonsrådgivere, jeg liker det spontane uttrykket som gjerne kan ha utspring fra en eller annen form for affekt.
Det handler om ærlighet og identitet og ikke minst integritet.
Jeg syns ikke det er like fint at vi har konstruert et samfunn hvor det er akseptert å trekke ting ut av sin sammenheng og republisere bruddstykker av en samtale, et intervju eller en publisering. Nyhetsbildene inneholder en del av dem, jeg syns det er betenkelig når man ser en eller annen bli intervjuet på TV hvor vedkommende fremmer en eller annen påstand før lyden blir borte mens vedkommende fortsetter å snakke uten at vi som ser og hører får med oss en eventuell argumentasjon eller påstandsunderbygging.
That’s when the shit hits the fan.

Jeg har selv opplevd å få mine egne kommentarer og meninger videreformidlet på Twitter fra noen som har konvertert innholdet og gitt budskapet en annen betydning siden de blir tatt ut av sin sammenheng.
– Hodejeger sverger til trynefaktor
– Karriereveileder undermåler kvalifiseringsbegrepet
To artige eksempler som handler om noe av det viktigste i en ansettelsesprosess, det som handler om å være brikken som passer inn i puslespillet og beskrevet som artige eksempler siden de blir videreformidlet av noen som viser at de ikke forstår innhold og sammenheng, setter på sin egen etikett og skaper en alternativ diskusjon til egen fordel. Jeg har selvfølgelig flere eksempler, men det betyr egentlig ikke så mye for denne teksten.

Nå har jeg en sånn automatisk greie i WordPress som sender ut tekstene mine gjennom Twitter, en kanal som jeg ikke bruker til noe annet enn akkurat det og som jeg i skrivende stund vurderer å kutte ut.
Twitter er som å spise bokstavkjeks og plystre samtidig.
LinkedIn er bra.
LinkedIn er en arena som man ikke kommer unna når man jobber med det som jeg jobber med, – det er like interessant hvordan en eller annen som finner på å kommentere et innlegg kan få hele budskapet til å vri seg rundt og handle om noe helt annet, noe som allokerer nye meninger og argumenter og så er man i gang.
Jeg har noen eksempler på dette, også.
Noen ganger går jeg inn i debatten og setter den tilbake på sporet.
Noen ganger lar jeg det være, rett og slett for å se hvor lenge enkelte klarer å leve med lukta.
Noen ganger er jeg ikke en gang kjent med at det foregår en debatt.
Det er kanskje derfor jeg liker å holde vifta i gang, – jeg er en fyr uten viktige sosiale sperrer og tror at jeg har en slags indre hippie som tipser meg om meninger om mangt, jeg treffer jeg en del folk og opplever en del ting i møte med andre mennesker som legitimerer ord og setninger som underbygger innholdsgrunnlaget, jeg kan godt provosere og vet at det er mange som mener at jeg gjør det, spesielt de som ikke ser forskjellen på provokasjon og satire hvor hensikten er å utfordre fordommer og skape en form for refleksjon.
Mission accomplished.
Easy peasy.
Innerst inne har jeg en greie med at jeg oppfatter diskusjoner på sosiale medier like primitivt som å gå ut i bakgården og rydde opp.

Det er endelig fredag, folkens – det er i hvert fall det i skrivende stund selv om det kanskje ikke er det når du sitter og leser dette. Jeg nevner i en rekke tekster at jeg tror at verden kan bli et bedre sted å leve hvis man tør å danse til alternative rytmer og ikke sitte på rævva og nynne til de samme kjedelige sangene.
Det er endelig fredag og jeg skal gi dere en god og gammeldags huskestue fra en eller annen svunnen sydentur som … ja, skal spare dere for detaljer men er sikker på at jeg har lesere på disse sidene som husker at de danset på den samme måten som i videosnutten nedenfor.

Ta hintet og husk at en tekstforfatter er som en DJ.

5 comments

  1. Verden blir et bedre sted å leve hvis man tør å danse til alternative rytmer og ikke sitte på rævva og nynne til de samme kjedelige sangene.
    Episk.
    Du er min favoritt-DJ og selvfølgelig har jeg danset til denne sangen på akkurat den samme måten som i filmen og selvfølgelig har jeg hatt sånn rød kjole og så danset vi i ring rundt veskene våre med tøffe vrikk og bevegelser og mye hår.
    Livet er herlig.
    We all need love.

    Klem, HM

    Lik

  2. Jeg har opplevd diskusjoner på Twitter rundt noe som jeg har sagt på TV, selvfølgelig en setning som er brutt og delt opp og i og med at jeg ikke er på Twitter så fikk denne «diskusjonen» leve sitt liv uten opphavet sitt. Egentlig bryr jeg meg ikke, men det sier jo en del av de som ser sitt snitt til å utnytte noe av det, som du sier; til egen fordel og egen vinning.

    Kul sang, vekker minner ;)

    Lik

  3. Jeg syns det er uetisk å drive diskusjoner på andrre kanaler enn dem som var den opprinnelige, ikke bare av respekt for «eieren» men også for å hindre parallelle diskusjoner som aldri får gleden av å møte hverandre.

    «Diskusjoner på sosiale medier like primitivt som å gå ut i bakgården og rydde opp»
    Det er godt sagt!

    Lik

  4. Enig, jeg har sett hvordan mine egne tekster som er publisert på bransjefora og fra egen blogg har blitt plukket fra hverandre og brukt i andre sammenhenger. Fint å fokusere på det men fint lite å gjøre noe med.

    Takk for musikkinnspillet, gjett om jeg skal inkluderer det i noen av settene i helgen.
    Mariletta ♥

    Lik

  5. Twitter er som å spise bokstavkjeks og plystre samtidig.
    Den satt!

    Apropos et viktig tema som du tar opp, så vil jeg gjerne linke denne teksten til min egen blogg, selvfølgelig med både kred og kildehenvisning.

    RX

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s