Rock the Casbah

OK … publisering av denne teksten har sittet litt langt inne, ikke fordi jeg bryr meg om hvem den handler om men fordi den kan gi en oppfatning av meg som kanskje ikke rimer med den som jeg er i virkeligheten.
Av og til får man nok.
Nå holder det.
Noen ganger kan man ikke ro seg unna med ord.
Noen ganger smeller det.
Jeg er sikker på at du har hatt en eller annen opplevelse hvor du … ja, la meg bruke begreper «klikker».

Jeg skrev en tekst for en stund siden om en fyllik fra bemanningsbransjen som ikke var så veldig begeistret for meg og min virksomhet.
Nå har jeg truffet en til.
Denne gangen må jeg innrømme at jeg ikke hadde kjennskap til årsakene til tumultene der og da, men fikk vite i ettertid at dette er en fyr som sliter litt med å finne seg til rette med arbeidsoppgavene sine.
– «Han er kanskje misunnelig …»
Det var sånn hun sa det, jenta som forsøkte å glatte over noe som kanskje hadde utspring i manglende julebonus og dårlige resultater i den interne møtebookerkonkurransen.
Spiller ingen rolle.
Jeg hadde allerede ønsket han velkommen til livets skole, en fremmed verden hvor studiepoeng og karakterer defineres av gradene i topplokket ditt og ikke som en blanding av tall og symboler på en utskrift, vel og merke som et svar på tiltale etter at denne ferskpressede miksen av en bitter cocktail hadde lagt ut på en målrettet ferd på sju skritt som endte rett bak meg hvor han helte en halvliter med øl over hodet mitt.
Eller, – det blir litt feil å si det på den måten, det var bare 0,4 …
Jeg tenkte først at han kanskje var provosert av at jeg hadde på meg en hettegenser med Charlie-motiv, folk er jo så rare og fryktsomme, men så viste det seg at han bare følte seg fornærmet av en av tekstene mine.
Ja ja, neste gang tror jeg nok at han nøyer seg med å trolle i kommentarfeltet, for å si det på den måten …

Det så rimelig dust ut, – jeg er sikker på at du har sett noe som ligner på TV, kanskje du har sett det i virkeligheten for alt jeg vet, kanskje du til og med har opplevd det, enten som den som heller eller den som blir våt. Jeg pleier å reagere litt på reaksjonen til vedkommende som blir våt når jeg ser sånne på TV, for jeg må innrømme at jeg ikke er i miljøer hvor dette forekommer, og da ser jeg at han eller hun blir sittende eller stående, like rolig, men med et måpende uttrykk i ansiktet, til nød slå ut med armene mens det trekker inn.
Menneskene rundt måper på den samme måten.
Noen peker og ler.
Noen gjemmer seg bort i en blanding av frykt og avsky.
Min reaksjon var litt annerledes.

Jeg vet forskjell på en fjott og en dott og en tusseladd og en dust.
Livets skole har et ganske avansert pensum.
Denne personen som nettopp hadde helt null komma fire liter øl til en pris på over sytti kroner over meg var i en kategori som gikk langt utenfor de jeg nevner, nå var det like før han skulle sette en finger i ansiktet mitt.
Det var i hvert fall sånn jeg oppfattet det.
Det liker jeg ikke.
Jeg liker ikke at noen heller øl over meg heller, men akkurat den klarte jeg ikke å avverge.
Jeg kjørte et kne opp i balla på han før jeg tok venstrearmen hans, den som ikke holdt et tomt halvlitersglass som hadde vært fylt med null komma fire liter øl til en pris på over sytti kroner som han nettopp hadde helt over meg, vred den rundt på ryggen hans i et ganske enkelt grep som jeg har lært av en kamerat som underviser på politihøyskolen. Jeg valgte å skyve han foran meg mot veggen, så at det skjedde noe med ansiktet hans når han luktet på veggpanelet, det var kanskje noe med all den spennende historien som lå i de brune veggene, jeg vet ikke. Noen vil sikkert kritisere meg for at jeg ikke klarte å telle til ti når han helte null komma fire liter øl til en pris på over sytti kroner over meg eller begynte å vifte med fingeren sin i ansiktet mitt, det var kanskje derfor jeg valgte å kompensere med å telle til fem før jeg slapp han og lot han gli mot gulvet som en potetsekk.
Jeg fikk et håndkle av bartenderen som spurte om jeg ville ha en ny øl.
Jeg takket nei.
Jeg kjører.
– «Jeg tenkte mest på han», flirte han.
– «Tenkte at du skulle kjøle han ned …»

Jeg innrømmer også at jeg nå, sett i ettertid, angrer på at jeg ikke gjorde noe mer ut av denne episoden, som for eksempel å ta telefonen hans og ikke bare nøye meg med å sjekke leg fra lommeboken hans, tror at denne teksten kunne blitt litt morsommere hvis jeg kunne legge til noen ord om hvordan han oppfattet livet sitt når han var tvunget til å treffe meg på nytt.
Vri det inn, liksom.
Ikke for det, nå har jeg for lengst funnet profilen hans på LinkedIn og ble ikke overrasket over hvilket bemanningsselskap han representerer, kjenner de godt etter mange tilbakemeldinger fra kandidatmarkedet og fra noen virksomheter som spør hvorfor de faktisk får lov til å holde på …

Jeg kom til å tenke på om han virkelig trodde at jeg lar en sånn episode påvirke min glede over å publisere satiriske tekster rundt et fag som han selv ikke har peiling på, tenkte på hva som skjedde i hodet hans og om han innerst inne trodde at jeg bryr meg om fylliker som skal kjekke seg på byen?
Noen irriterer seg over enkelte som heier på andre lag, noen irriterer seg over de som sniker i køen og de som ikke vet hvordan man oppfører seg på offentlige områder. Jeg kom til å tenke på når jeg sist ble provosert, som et begrep som betyr at man er litt mer enn uenig i noe som en annen mener eller gjør, jeg leste om oljebarna på VG og syns det er kvalmt at det finnes sånne mennesker, slenger de i samme kategori som religionsfanatikere og rosabloggere men er likevel ikke typen som går til fysiske angrep hvis jeg skulle være så uheldig å treffe på noen av dem.
Men denne gangen smalt det.
Eller, – litt feil å si det på den måten for det var jo bare de nærmeste som fikk det med seg, stemningen i lokalet var rimelig høy med en atmosfære så stinn at den kunne skjæres opp med kniv og kjøres bort i store trillevogner, dessuten var det gode lyder fra stereoanlegget som serverte «Rock the Casbah» med The Clash, jeg ville ha med meg hele før jeg takket ja til en tørr genser fra sheriffen bak disken, la merke til at han som hadde søla bort et glass med null komma fire liter øl til en pris på over sytti kroner hadde kommet seg ut.
Takk for meg, liksom.
Jeg tar neste runde …

3 comments

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s