CV-tips: Tjue sekunder, du liksom …

Det florerer med tips og råd om hvordan man skal skrive en CV, men det er ikke så mange som skriver om hvordan man bør lese det som står der når noen først har skrevet noe. Det blir akkurat det samme som å tolke alle andre former for salg og markedsføringsbudskap, skrevet med visshet om at jeg egentlig ikke liker den terminologien i sammenheng med mennesker, men det handler om å se noe som man gjenkjenner som interessant på en arena hvor du oppfatter deg som komfortabel.

Det finnes noen som tror at en som er «proff» bruker tjue sekunder på å avgjøre om en CV er bra eller ikke, noe jeg kaller bullshit siden det er en påstand som underbygger tvangstanker og valgte sannheter.
Det råder samtidig en stor usikkerhet rundt hvem disse «proffene» egentlig er …
Det er en stor misforståelse at en CV bare skal gi en oversikt over det du har gjort hittil i livet. Når du har skjønt det, så må du være klar over at det bare finnes en person som kan si om en CV er bra eller ikke, og det er den som skal ansette noen akkurat der og akkurat her og nå. Den som leser en CV og får seg til å hive den ut etter tjue sekunder har ikke sett noe som er interessant for vedkommende her og nå, det betyr ikke at den ikke er bra nok for andre som jobber med et annet rekrutteringsprosjekt.

Jeg har ikke tall på hvor mange søknadsdokumenter jeg kan ha lest gjennom en lang karriere som rekrutteringsrådgiver og karriereveileder. Jeg får en drøss med mailer med vedlegg fra de som tror jeg kan vurdere om det er bra eller ikke.
Bra i forhold til hva?
Det finnes mange som spør og svarer på dette som handler om å skille seg ut i en ansettelsesprosess, hva som skal til, og selv om det finnes side opp og side ned og en drøss med eksempler på tekster som handler om en eller annen som har gjort noe som bare funker en gang, så koker det ned til et poeng og det er å vise at man er riktig for den aktuelle rollen.
Så enkelt er det med den saken.
Jeg blir fremdeles overrasket over mangelen på kreativitet fra en del jobbsøkere, da tenker jeg mest på innholdet, selve historien og budskapet, og ikke om den er printet ut på en juicekartong eller som en bildeserie på instagram. Nå skal det også sies at mange spennende rekrutteringsprosjekter blir ødelagt av elektroniske rekrutteringsverktøy og sånne som sorterer søknadsdokumenter etter tall og symboler og nisser og troll på en CV, men jeg lurer likevel på hvorfor det er så få som tør å vise seg fram ved å fortelle gode historier fra deres egen virkelighet. Jeg savner de som kan beskrive opplevelsene fra reiseveien, fortelle hva de har sett og gjort og få med noe som gjør at jeg retter meg opp i stolen og får meg ut av lesemodus.
Jeg vil se noe annet enn et omriss av en eksistens.
Jeg vil fornemme et menneske som ikke tenker at jeg kommer til å google deg uansett, det er jo det som blir sagt av alle disse som mener at de har noe de skulle ha sagt, men det er ingen som forteller dem at jeg ikke googler alle.
– «Du trenger ikke skrive så mye, for de googler deg …»
Man kan jo lure på hvor de har det fra.
Jeg savner den virkelige forskjellen, en forskjell som blir rimelig utvisket når de fleste tror at de har lært at de skal skrive om det i søknadsdokumentene sine uten at de viser hva de egentlig mener.
– «Jeg har en master i fjatt og fnas og nå ønsker jeg å bruke min kunnskap til å gjøre en forskjell i deres organisasjon».
Grøss.
Jeg er ganske lei av disse «innovative og lidenskaplige lagspillerne» som ikke en gang klarer å fortelle hvilken farge de har på drakta eller hvilken posisjon de har på banen, de som gjemmer seg i sine egne skygger og som ikke forstår garderobepraten.
– «De googler meg uansett … da ser de hvor flink jeg er».

Jeg skal ikke skryte på meg at jeg hiver søknadsdokumenter etter tjue sekunder fra de som gir inntrykk av at de ikke har opplevd noen verdens ting, men jeg innrømmer at det ikke er så lett å vite om vedkommende faktisk har et liv når jeg ikke fornemmer noe annet enn et ekko fra en dårlig stillingsannonse eller en oppramsing som bekrefter at vedkommende har latt seg lure av «eksperter» som oppfordrer til å legge inn attraktive nøkkelord for å bli funnet av tåpelige trackingsystemer.
Tjue sekunder, du liksom …
Ha, det er ikke så lenge siden at det dukket opp en dame som viste meg en CV som var printet ut fra Webcruiter eller et annet søplesystem som ligner, det var så drita dårlig at jeg sa det til henne mer eller mindre umiddelbart.
– «Men den er jo laget i et profesjonelt verktøy», forsøkte hun.
– «Sier hvem?»

Teksten er publisert i et karrieremagasin.
Regelmessige lesere drar kjensel på noe av innholdet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s