Hull som ikke er … hull?

De som følger med på mine sider, vet at mine satiriske blikk mot arbeidsliv og karriere og liv og død og krig og fred og sånt er ment for å skape refleksjon og diskusjon. Det kan være som en prat rundt lunsjbordet eller i et fagforum eller som en tåpelig debatt i sosiale medier. Denne gangen fikk jeg lyst til å legge inn en … ja, la meg bruke begrepet «betraktning», og den dukket opp i en samtale med en hyggelig dame som innledet relasjonen med sin bekymring for hull i CV. Dette er et tema som jeg har jablet om så mange ganger i ulike fora at jeg egentlig begynner å bli litt lei, mest fordi mange av de som av en eller annen grunn liker å grave i huller egentlig ikke kan oppfattes som annet enn fordomsfulle og uvitende besserwissere.

Det er ikke så rent sjelden at jeg befinner meg i fora hvor jeg sier at hull kan være med på å styrke deg i en jobbsøkerprosess, vel og merke dersom du er ærlig og lojal mot historien din. De som mener noe annet har antageligvis ikke denne viktige erfaringen i livet som et hull i en CV kan «dokumentere» og som gjør deg sterkere og mer motivert og engasjert i forhold til utfordringene du har foran deg.
Si det som det er.
Dersom du tåler det selv, så skal du ikke lide for at personen på den andre siden av bordet ikke skjønner at livet dreier seg om ganske mye annet enn hva som er innenfor deres egen boble.

Mennesker som påstår at man på død og liv skal sparkle alle hull prater piss. Det kan være at du får spørsmål om hva du gjorde i tidsrommet bla bla bla som viser til dette hullet ditt, og du velger å svare at du var arbeidsledig.
Feil svar.
Dette er riktignok et svar som bekrefter omstendighetene og hvorfor du har dette hullet, men lytt til spørsmålet som ber deg fortelle hva du faktisk gjorde i denne perioden. Hvis spørsmålet ikke vinkles på denne måten, så er det sånn du skal gi inntrykk av at du oppfatter det.
Tenk over den.
Jeg er rigget sammen sånn at jeg tør å spørre om alt, jeg har ikke så mange sperrer men har en egen evne til å beherske det som handler om troverdighet, tillit, takt og tone. Det viser seg i de fleste tilfellene at jeg får svar, gode svar som jeg ber dem konvertere til fakta i sin egen historie, som en slags bekreftelse og som en form for avmystifisering.

Anyways, sjekk denne betraktningen og sjekk om du skjønner sammenligningen:
En kvinnelig norsk mellomleder blir gravid, en særdeles hyggelig greie som fortjener positiv oppmerksomhet med tanke på at vi faktisk snakker om et av livets mirakler. Hun kryper inn i et hull og gir sin fulle oppmerksomhet til et lite menneske som fortjener en god velkomst til en tøff verden og vender omsider tilbake til arbeidslivet, dørene står åpne, hun har kanskje til og med gjennomført en del betraktninger og vurderinger mellom bleieskift og ammetåke som har fått henne til å takke ja til noen samtaler med en hodejeger som presenterer nye muligheter, som om dette hullet medførte en slags åpenbaring.
Det er bare det at det ikke er noen som snakker om hull.

Men så, – en annen kvinnelig norsk mellomleder mister jobben sin, nedbemanning og omorganisering og outsourcing og andre forklaringer blir uvesentlige, det skal ikke handle om det. Hun melder seg på NAV og gir sin fulle oppmerksomhet mot et ukjent og uryddig arbeidsmarked som påfører henne en del bivirkninger og fortvilelse som underbygges av fordomsfulle og uvitende besserwissere som for lengst har funnet fram hakke og spade. Hun blir beriket fra livets skole, men blir betraktet og vurdert fra omgivelser som begrenser hennes spillerom, hun blir en kasteball mellom dårlige tiltak fra NAV og en drøss med lukkede dører som bekrefter det som hun ønsker å oppfatte som gode råd fra eksperter og rådgivere og veiledere og andre som tror at de vet hva de snakker om når de kommer med sine formaninger om at man ikke må vise at man har hull i CV’en. Alt er bedre enn et hull, og «alt» er noe som man til og med kan kamuflere med løgner og fluktkommentarer for å komme fram til noen som kan sette døra på gløtt.

Noen av dere vil riste på hodet av sammenligningen jeg presenterer, den dukket opp i denne hyggelige samtalen med en dame som for lengst er ferdig med svangerskapspermisjoner og hyppige fravær i form av festivitas i barnehagen, syke barn og forutbestemte ferieplaner. Jeg håper dere rister på hodet fordi dere ikke liker å fokusere på et hull, uavhengig av årsak, og fordi et menneske fungerer på en arbeidsplass basert på aktuell erfaring og kunnskap i et «her og nå-perspektiv».

Jeg nevner at jeg begynner å bli rimelig lei av fokus på hull i CV og mener at det for lengst er på tide å flytte dette fokuset fra mennesket bak en CV og over til fordomsfulle og uvitende besserwissere som påstår at et hull ikke er noe annet enn et hull, – sett så mye lys i trynet på dem at de blendes av noe annet enn troen på sin egen fortreffelighet.

Du får GELKA med «Soon»

One comment

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s