Do you feel lucky?

Jeg hadde vært på et foredrag, det begynte å bli sent og det var lenge siden det hadde blitt mørkt, to pils med en god nettverkskontakt får ta skylden for det.
Ikke at det hadde blitt mørkt, men at det hadde blitt sent …
Jeg gikk bortover en sentrumsgate og så to menn komme mot meg, så at han ene dultet borti han andre, det ble sagt noe som jeg ikke hørte og så stanset de like foran meg og spurte om jeg hadde fyr.
– «Nei», smilte jeg.
– «Dessverre …»
De ble stående å se på meg, jeg visste at jeg måtte ta et skritt til siden for å gå forbi dem, men det rakk jeg ikke.
– «Gi meg lommeboka di, så kjøper vi vår egen lighter», gliste han ene.
– «Nei», nølte jeg.
– «Gi meg lommeboka di!»
Jeg ble stående å se på dem.
Det gikk noen sekunder som føltes som en evighet.
– «Hør», begynte jeg.
– «Er dette … et ran?»
– «Det kan du faen meg banne på at det er», flirte han andre.
– «Dere kan ikke rane meg», fortsatte jeg.
– «Og hvorfor kan vi ikke det?»
– «Jeg er politimann», sa jeg med senket stemme og flyttet blikket nedover gaten før jeg snudde på hodet og lot som om det var noe spennende å se i den andre retningen.
– «Hele gata er full av sivile spanere … vi er i ferd med å rulle opp en stor narkosak og med mindre dere er en del av det så bør dere roe dere ned og fortsette nedover gaten som om ingenting har skjedd … jeg tror ikke dere har noe med dette å gjøre og vi kan arrestere dere hvis jeg tar feil … skjønner dere hva jeg snakker om?»
– «Ehh …»
– «Fint», nikket jeg.
– «Ta meg i hånda og lat som om vi skilles som gode venner, jeg kan ikke røpe operasjonen vår nå som det er like før det smeller …»

Litt senere stanset jeg en politibil, hun som sveivet ned ruta satt med en pølse i hånda og rakk å tygge noen biter mens hun hørte på historien og fikk signalement, det virket som om hun forsøkte å skjule at hun var litt overrasket før hun nikket takknemlig og kunne fortelle at de var på jakt etter disse gutta.
– «Du er ikke den første», bekreftet hun.
– «Det sier alle», smilte jeg tilbake.
Jenter i uniform gjør noe med meg …

– «I know what you’re thinking … did he fire six shots or only five … well, to tell you the truth in all this excitement I kinda lost track myself … but being this is a .44 Magnum, the most powerful handgun in the world and would blow you head clean off, you’ve gotta ask yourself one question … do I feel lucky … well, do you, punk?»

Oslo by night – noen ganger skremmer jeg meg selv over hvor lite som skremmer meg …
Du får EURYTHMICS med «This City Never Sleeps»

One comment

  1. Heldig for deg at du traff politi med handlekraft, leste på twitter at gutta ble tatt.
    Du kunne jo risikert å bli bura inne for å utgi deg for å være offentlig tjenestemann, mener jeg.

    – ders ;)

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s