Pyser, rævslikkere og ja-mennesker

De som følger med på mine sider kjenner setningen «det er bedre å holde kjeft for da sier jeg ikke noe galt», – jeg har en tendens til å bruke den når jeg beskriver kandidater som tror de er på vei opp og som lar seg forføre av de som påstår at alt er mulig bare tittelen er riktig og lønna er god nok.
Jo, også de som er så stinne av jobbsøkertrening at de glemmer å være seg selv.
Men det er flere.
Mange flere.
Jeg treffer ledere som er mer opptatt av å vise at de er ledere enn å være en leder og en drøss med HR-folk som sitter med hendene i fanget og venter på at noen som er litt høyere oppe i hierarkiet skal si noe som blir oppfattet som smart og som får dem til å vise at de er enige.
Det er trist.
Det syns i hvert fall jeg.
Vi snakker faktisk om arbeidslivet, der hvor vi tilbringer mesteparten av livet vårt – i hvert fall i våken tilstand – og hvis du ikke klarer å være deg selv på jobben, så oppfatter jeg deg faktisk som en feilansettelse.

Jeg treffer en del mennesker som tror det er viktig at det skal være sånn, de som tror at det er lurt å henge seg på for å sikre sin egen vinning, som om det er bedre å holde kjeft for da sier de i hvert fall ikke noe galt. Mediene har så smått begynt å fordømme all denne patetiske perfeksjonismen og jattingen, men det er likevel ikke så mange som tør å skille seg ut ved å stå fram med sine egne meninger.
Nei.
Da er det bedre å holde kjeft.
Det finnes noen som har disse menneskene tett på seg utenfor arbeidslivet, også. Jeg vet om flere som kaller dem venner, ved nærmere ettertanke så er det kanskje derfor de er venner …
Hmm.
Nå har jeg kommet over en interessant studie som bekrefter at vi har konstruert et samfunn som begrenser og hindrer oss fra å komme med upopulære meninger og kommentarer. Forskere frykter at samfunnsdebatten mister viktige stemmer, og studierapporten bekrefter at det virker som om det handler mest om å fremstå som politisk korrekt og «vise hensyn» til andre. Det handler med andre ord om pisspreik, og jeg syns det er ganske skremmende at den viser at det kun er åtte prosent av det norske folk som hevder at de vil ytre en mening offentlig på nett eller sosiale medier som er viktig for dem selv om de risikerer å støte andre personer.

Det er to måter å tolke denne forskningsrapporten på, – det ene handler om at vi ønsker en debatt der folk ikke blir såret og støtt og at vi tar hensyn til hverandre.
En debatt for pyser, rævslikkere og ja-mennesker.
Det andre handler om en frykt for reaksjoner og et ønske om å ikke bli sett på som annerledes. Folk er redd for omdømme og der kommer vi til sakens kjerne hvor det er viktigere for enkelte mennesker å bli oppfattet som sånn eller sånn i stedet for å bli oppfattet som de virkelig er – vel og merke med mindre de virkelig er pyser, rævslikkere og ja-mennesker …

Jeg er fortsatt på Facebook og opplever kanalen som den største underbyggeren av svada i sosiale medier samtidig som jeg ser at en profesjonell kanal som LinkedIn er i ferd med å få over en del av de som burde begrense seg til nettopp Facebook, eller Twitter, mennesker som på død og liv må dele kommunikasjonen med alle i stedet for å ta den direkte med den det gjelder.
Takk for kaffen, Gunnar!
Gjerne med en snasen hashtag.
Grøss.

Jeg er rimelig sikker på at du har flere hjerter og smiletryner i kommentarfeltene på Facebook enn innspill fra andre som mener noe annet enn deg. Ikke for at du har moderert, men antageligvis fordi folk ikke tør eller gidder å bry seg.
This is not my cup of coffee.
Jeg etterlyser de som tør å kommentere denne påtatte positiviteten som forfalsker virkeligheten.
Bazanga!
Da får man høre det.
Da renner det inn med oppfølgingskommentarer og avsporinger, – det er nesten like morsomt hver gang, selv om det ikke går lang tid før jeg klikker på symbolet som stopper spammingen med oppdateringer.
Prøv selv.
Senest for noen timer siden var det en som la inn bilde av hva hun skulle til å spise, noe som isolert sett er rimelig patetisk i seg selv, hun skrev noen ord om en oppskrytt restaurant som jeg var på for to uker siden og som trigget meg til å legge inn en kort kommentar fra egen erfaring med en servitør som var fittesur og en hovedrett som var kald, oppkast på toalettet (som ikke var min egen – red.anm) og rett og slett et dårlig inntrykk.
Ha!
Da gikk det ikke lang tid før det strømmet på med motargumenter om at alle kunne ha en dårlig dag på jobben og at dette var servitørens dag, dessuten var det ganske enkelt å be om å få varmet opp maten på nytt, masse koz og klemz og hjerter og ønsker om en hyggelig kveld, – hallo?
Så lett er det å bli oppfattet som troll.
Prøv selv, – legg inn en kommentar – vel og merke en ærlig og oppriktig sådan – som viser en eventuell misnøye eller motforestilling og så oppfattes det som om man inviterer til debatt eller krangel.

Forskningsrapporten gir inntrykk av at folk holder tilbake det som kan oppfattes som negative kommentarer, da snakker jeg ikke om hets og ubehag men om tilbakemeldinger som ikke står i stil med andres oppfatning. Det finnes mennesker som påstår at årsaken ligger i et ønske om fred på jord, – hvis du ikke har noe pent å si så kan du la være å si det.
Tåpelig, spør du meg.
Jeg la inn en kommentar til en som skrev noen ord om en eller annen avdanka idrettsutøver på et TV-program, skrev at jeg er møkklei disse patetiske prestasjonsmenneskene som stjeler skjermplass, fullstendig uten frykt for å bli oppfattet som en gretten gammel gubbe med tanke på hva som definerer standardmålene.
Her om dagen så jeg en kommentar, riktignok på et profesjonelt forum som LinkedIn og ikke som fjas på Facebook, fra en dame i nettverket mitt som kommenterte de nye nettsidene til en virksomhet hvor kommentarfeltene var fylt opp med gratulasjoner og smiletryner og hjerter og fjas. Jeg lurte først på hvor mange av dem som i det hele tatt hadde klikket på den aktuelle nettsiden før de kommenterte, men det er en annen sak. Hun skrev at hun oppfattet inntrykket som slapt med portrettbilder som virket rufsete, lite informasjon om aktuelle tjenester, noe som burde være essensielt, med UX som tydelig beviste at nedslagsfeltet rettet seg mot mobilbrukere og ikke stasjonære, for øvrig en hype som ekskluderer mer enn den inkluderer når den produseres av mennesker som ikke kjenner sin egen målgruppe, – en god og profesjonell kommentar som definitivt burde bli møtt med mange takk og stor takknemlighet fra eierne men som i stedet sørget for at ytterligere kommentering opphørte.
Bazanga?
Sannheten svir …

Jeg syns det er gøy når eget oppgulp og satire og ironi underbygges av akademisk fakta.
Lufta er for alle, – også pyser, rævslikkere og ja-mennesker.
Noe å tenke på neste gang man føler for å slippe en fis …

One comment

  1. Bra skrevet Morten. Men, bare en aldri så liten sak. Når man endelig har blitt en smule eldre, så er det beste som finnes, å få være sur gammel gubbe med snev av saklighet.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s