Fredag den trettende …

Det er endelig fredag og ikke en hvilken som helst fredag – det er fredag den trettende og dagen du må se opp for knuste speil og svarte katter, ikke gå under stiger og så du må passe deg for en fyr som heter Jason.
De fleste vestlige land knytter dagen til uhell eller ulykker og derfor er det kanskje best å ta det litt med ro, – likevel er det dumt å holde seg hjemme , for det er jo her seksti prosent av alle ulykkene skjer …

Det er egentlig ikke så mange som vet hvorfor man forbinder dagen med uhell eller ulykker, men jeg så et program på Discovery hvor noen hevdet at det var på denne dagen at den franske kongen Filip IV beordret arrestasjon av alle tempelridderne og det gikk jo ikke så bra med dem siden de selvfølgelig kjempet i mot. Noen andre tror at det er fordi det var tretten gjester på det siste vorspielet til Jesus og det gikk jo ikke så bra med han, heller …

For meg er dette bare en fredag på lik linje med andre fredager, og for noen år siden hadde jeg antageligvis for lengst trommet sammen til et fett vorspiel etterfulgt av bytur med knusing av barkrakker og pikehjerter.
Husker du følelsen?
Du er høy på deg selv og klar for verden, står foran speilet og øver på kveldens mimikk.
Det er nå det skal skje.
Jeg er sikker på at du husker, du står der ved dansegulvet og ser at der borte står den utvalgte og det er like før du skal gå bort og gjøre din greie.
Stikkordet er seleksjon.
Akkurat som når det kommer til dette som handler om arbeidsliv og karriere.
Finn din greie.
Eller «do your thing» som vi sier på funk …

Det er endelig fredag, og nå har jeg blitt en av dem som trekker meg stille og rolig tilbake, batterikapasiteten har liksom ikke like lang levetid og det kan virke som om det er lenger og lenger mellom ladestasjonene, – jeg er riktignok ikke blant de som stikker etter lunsj på torsdag og reiser på hytten eller et annet gjemmekontor.
Interessant debatt, men den tar vi senere.
Nå er det fredag.
Jeg nevnte i Tsjekkia-teksten min at jeg oppfatter det som et ganske stort privilegium å få aksept for å være alene, prøv selv, jeg vet at det finnes noen som tror man har daua når man ikke svarer på telefonen etter fire ring eller tar seg bryet med å respondere på en kommentar på Facebook i løpet av en dag eller to…
Jeg oppfattes antageligvis som en type som dauer hele tiden, men holder meg i live med vissheten om at den eneste virkelige død er den du dør hver dag ved at du ikke lever.
Noen tar ikke den, men det sier mest om dem …

Det er endelig fredag, si fra til sjefen din at du går litt før i dag og hvis han eller hun spør hva du mener med det så skal du si at du skal ut og ha alenetid.
Det er fredag.
Det er tid for å digge seg sjøl.
Påtatt press fra alle kanter gjør noe med fasongen din.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s