Maskespill og lipsync

Når jeg arrangerer foredrag og jobbsøkerkurs og karrieresamtaler og sånne ting som jeg liker å holde på med, så har jeg fokus på en ting og det er deg. Jeg gjør ikke den feilen som alt for mange i denne bransjen som jeg befinner meg i gjør ved å tro at jeg har et slags mandat eller et verktøy som spyr ut en formel som kan fortelle hvem du er og hvem du skal være eller hva dette som handler om deg og ditt egentlig burde handle om.
Du er den beste til å vite hvem du er.
Da mener jeg både deg som står på utsiden av arbeidsmarkedet og vil inn eller deg som står på innsiden og vil over til noe annet – det handler ikke om noe annet enn din egen historie og hvordan du formidler opplevelsene dine til en definert målgruppe.
Det handler ikke om hvordan du skal tilpasse deg en fremmed sjablong.
Det handler om deg.

Jeg vet ikke hvor mange mennesker jeg kan ha snakket med gjennom en lang karriere.
Jeg vet at det er mange som er opptatt av å telle, måle og analysere.
Jeg er ikke sånn.
Jeg har en lang liste i min egen samvittighet som strekker seg fra unge studenter som har valgt feil eller blitt lurt av falske studiekataloger og til seniorer som har blitt overbevist om at de har gått ut på dato. Her og der finner jeg en og annen innflytter og enda flere som er på feil sted i egen karriere og til riktig tid for arbeidsgiveren sin, de som blir kastet ut og som ikke vet hvor de skal gjøre av seg og som havner i klypene til de som finner sitt snitt til å utnytte dem til sin egen vinning.
Det har blitt laget ganske mange eventyr om historier som ligner …

Jobbsøkere har en tendens til å bli preget og påvirket av de som underbygger stigmatisering og umyndiggjøring, noe som konstruerer vrangforestillinger med «valgte sannheter» og «uklare trusselbilder». Dette er noe som jeg plukker fra hverandre på et tidlig stadium i møter med flinke folk som har havnet i et slags vakum hvor det er vanskelig å skille mellom hva man vil og hva man kan, noe som jeg strekker litt lenger med en dristig oppfordring om å slette alle tanker og forventninger om hva jobbsøkertips egentlig handler om.
Det handler om å foredle din egen identitet og gjøre deg i stand til å være «den som skiller seg ut» hvor det viktige stikkordet i den setningen er «å være» og ikke forsøke å fremstå som noe, alle disse tingene som egentlig ikke handler om noe annet enn emballasje …

Når jeg snakker om at du skal formidle denne historien hvor det er du og ingen andre som spiller hovedrollen i oppsettingen av ditt eget liv, så skal dette presenteres på en scene hvor det er samspill mellom fire T’er:
Troverdighet, tillit, takt og tone.
Det handler som nevnt ikke om hvordan du skal tilpasse deg en fremmed sjablong.
Det handler som nevnt om deg, og da er du den beste til å vite hva det egentlig handler om.

Men vent litt, – det er jo ikke så jævlig enkelt. Det sitter noen i salen som skal se på forestillingen din, da tenker jeg på de som sitter i mengden og ikke familie og venner på første rad, de klapper jo uansett, men det er de som sitter i mengden som skal overbevises og det er klin umulig å vite hvordan de tenker, hva de ser etter og hvorfor de i det hele tatt befinner seg der de er.
Det er da det begynner å bli vanskelig.
Det er da det går opp for deg at det kan være lurt med maskespill og lipsync.
Det er da du forsøker å gjøre deg til.
Det er da du glemmer å være deg selv, fordi arbeidsmarkedet og alt du leser om jobbsøking bekrefter at publikum vil ha lunken listepop og brus og boller og bling. Hvis du skulle være så «heldig» at du får jobben, så er det ikke «du» som får den men denne andre, den som ikke er deg men den som du har forsøkt å late som du er. Det tar litt tid før det går opp for deg men du vet at hundre millioner fluer ikke kan ta feil, – bæsj er godt.
Jeg vet som nevnt ikke hvor mange mennesker jeg kan ha snakket med gjennom en lang karriere, men i mitt daglige virke så er det denne gruppen som er i flertall.
De som ikke har fått lov til å være seg selv.

Alternativet er enkelt siden det betyr at du ikke får jobben.
Du kommer ikke en gang til et intervju.
Sannheten svir.
Jeg kan tilby statistroller til alternative forestillinger og oppfordre til nye grep som får deg til å forsøke bakveien, men det hjelper lite når den som sitter på innsiden har lyst til å gjøre alt annet enn å se på deg. Vedkommende vil sikkert klappe på den første forestillingen din, men det er for å vise til alle de andre som sitter der at de klapper på de riktige stedene.
De er raske til å finne veien ut når sceneteppet senkes og lysene settes på.
Jeg traff en fyr en gang som mente at det var bra for sånne som meg.
God butikk, ikke sant.
Mye penger i sånne ting.
Jeg vet at han har mange likesinnende og gremmes ved tanken.

Akkurat nå har jeg en del andre ting som tar plass i hodet mitt og hjertet mitt, men når disse brikkene lander på ett eller annet sted, så skal jeg i gang med et nytt kurskonsept sammen med en bransjekollega som tenker i de samme baner som meg. Vi har rett og slett lyst til å revolusjonere jobbsøkerkursene og fortelle om det vi kan og det vi vet og hvordan jobbsøkere skal bli gode ambassadører for seg selv.
Jeg har allerede fått signaler om at det finnes aktører som skjelver i buksene.
Det er bra.
De kan kjøre sine gamle innspillinger i reprise og invitere de som ikke vet hva ansettelse av riktig person handler om, – de som ikke bryr seg om hvem som står på scenen …

Denne teksten er for øvrig skrevet som en form for terapi for meg i en vanskelig tid.
Takk for at du leser.

Du får QUEEN med «The Show Must Go On»

6 comments

  1. Meget god tekst til pass for alle svindlerne der ute. Jeg har vært på kurs hos deg og vet hva du er god for, og jeg syns rett og slett synd på de som tvinges ned på knærne for å tilfredsstille sosionomene på NAV og sprutludderne i bemanningsbransjen.

    Deler denne i eget nettverk.

    – ders ;)

    Lik

  2. Jeg er ikke lenger arbeidsledig takket være deg, men hvis noe skulle skje så vet jeg hvem jeg skal snakke med.
    Håper brikkene dine faller pent på plass.

    Klem fra Neelam <3

    Lik

  3. Rått og brutalt og så jævlig direkte!
    Tekstene dine er av en annen verden og jeg tror nok at jeg også står i den lange køen med positive referanser fra deg og din kunnskap og ikke minst din store glede for å dele.

    Du vil alltid ha en plass i hjertet mitt.

    – bare Thea ;)

    Lik

  4. God tekst nok en gang. Jeg har lest sidene dine en stund nå og har sansen for din tilnærming til rekruttering.
    Jeg er helt enig i det du skriver, hvis man ikke er seg selv, hvem er man da? Får man en jobb på falske premisser, er det ikke lett å fylle rollen.
    Min bekymring ved en eventuell kommende intervjuprosess er at dem man møter (oftest ikke representanter for bedriften alene, men sammen innleid rekrutterer som har regien) forventer «whistles and bling» og at jeg dermed ikke når opp når det gjelder. Fristelsen til å spille rolle kan bli stor da….
    – Tor B.

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s