You Are What You Are

Jeg fikk lyst til å rette en tekst til alle dere som er uenig med meg og mitt, det er på tide med en tekst som burde vært publisert for lenge siden og som kanskje kan være som en slags opplysning til de som ikke forstår seg på synergi og metamorfose i kjemiske spill hvor mennesker er den viktigste delen av ingrediensene.
Formelen finnes ikke.
Det som finnes, er mange mennesker som tror at den gjør det.

Jeg får en del kommentarer fra de som jeg sikter til, men de er liksom ikke så uenig, bare litt, helt greit liksom – det er jo ikke så mange som tør å blåse ut og si hva de virkelig mener av falsk frykt for å legge fra seg negative spor som de er redd for at noen andre som de kanskje ikke en gang vet hvem er kan bruke mot dem.
De som er så opptatt av å bli likt at det ender opp med at ingen liker dem.
Hvilket paradoks.
Jeg opplever at det er litt for mange pyser, rævslikkere og ja-mennesker der ute. Diskusjoner i sosiale medier har jo en tendens til å bli oppfattet som rimelig patetiske og tåpelige, men det som jeg syns er litt kult, morsomt eller kall det hva du vil, er når jeg hilser på nye mennesker på faglige samlinger og bransjetreff og ulike steder som forteller at de leser tekstene mine og liker at jeg tør å skrive det på den måten som jeg gjør.
– «Takk for det», svarer jeg da.
– «Jeg er meg selv og står for mine meninger …»
Men for all del, jeg treffer også de som sier noe helt annet og dette skal jo handle om dem.
Jeg takker dem, også.
Det skulle bare mangle.
Det er jo et godt tegn på at jeg har oppnådd det jeg ønsker.
Noen av dem går til og med litt lenger, – sjekk disse:
Rock the Casbah
Du er du med hele deg – alltid

Jeg har truffet en hyggelig fyr som fortalte at han pleide å skrive tekster som lignet på mine, – jeg kjenner han ikke og har heller ikke lest tekstene hans, men han fortalte at han valgte å slette bloggen sin med forklaringen at han følte at han hadde gjennomført et karriereselvmord.
Ganske sterke ord, spør du meg.
Jeg sa til han at jeg kaller det noe helt annet.
Jeg kaller det integritet.
Jeg har oppvekst fra Oslo Øst og har et ganske bra arsenal med alternative ord og begreper som beskriver de som presset han til dette karriereselvmordet, men det betyr ikke noe for denne teksten bortsett fra at mye av dette som jeg fanger opp på ulike arenaer er med på å styrke lysten til å gå over kanten. Jeg vet at jeg er ganske nære noen ganger og vet også at jeg sitter på en del data som kan skape ganske mye liv og røre, noe som isolert sett er en god ting i de fleste tilfeller men som i denne sammenhengen handler om det helt motsatte …

Når jeg retter en tekst som dette til alle dere som er uenig med meg eller som ikke liker hva jeg skriver, så er det med vissheten om at det er en del av hele greia.
Det vil alltid være noen som ikke liker deg og det du står for.
Det er bra.
Det er dette som kalles identitet, og dette er noe som må foredles.
Det er dette som handler om å være seg selv, og når jeg messer om at alle rekrutteringsprosjekter lever sitt eget liv så er det i sammenheng med at noe som kan ekskludere deg på et sted kan inkludere deg på et annet. Det gjelder i aller høyeste grad på sosiale medier hvor jeg treffer mennesker som er mer opptatt av å vise at de er noe enn å være noe, ofte de samme menneskene som tror det er smart med stor følgeportefølje for å vise at de er med på ett eller annet som de håper kan gi dem en eller annen fordel. Noen av dem produserer egne greier som jeg oppfatter som så klinisk og kjønnsløst at jeg kan forestille meg at budskapet er skrellet gjennom runder med forståesegpåere som tror de kan kvalitetssikre publikasjonen for å unngå at den kan oppfattes som støtende for en eller annen som de heller burde ta lang fart og drite i.
Grøss.
Tenk om ingen liker meg.
Tenk om noen ikke liker det jeg skriver.
Slenger på et grøss til, jeg.
Grøss.

Hvis du overfører det til tematikken på disse sidene, så kan du forestille deg hvordan det oppfattes når det går opp for deg at du ikke kommer med i en rekrutteringsprosess fordi du er som du er.
Da skal du bare være glad til.
Hvis du får jobben og ikke er deg selv, så er du like langt.
Du vil ikke trives og må rykke tilbake til start.
Jeg oppfordrer deg med andre ord til å gjøre det riktig med en gang – også med vissheten om at det kan oppfattes som feil fra andre, de som er uenig i det du står for og det som bekrefter hvem du er.

En ting til, – tenk at det finnes mennesker som viser at de digger sånne som driter seg ut på det som finnes av skjermer, men som ikke ønsker å inkludere noen som har bremsespor på andre flater – mennesker som ikke vet bedre og som hele tiden ser seg rundt for å statusbekrefte at de er innenfor …

Du får THE OTHER ONES med «We Are What We Are»


.

Anbefalt tekst:
Folk ofrer identiteten sin for å passe inn

One comment

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s