Beware of the Mystery Applicants

Jeg har skrevet en del tekster fra virkeligheten om virksomheter som driter i dårlige kandidatopplevelser, – gode referanser fra mennesker som har linker mot morgendagens kunder og samarbeidspartnere. Rekrutteringsprosesser er en glimrende mulighet til å presentere seg mot en gruppe mennesker som kan oppfattes som den viktigste ressursen i utformingen av et godt virksomhetsvaremerke. Det er da jeg syns det er litt rart at det er så få virksomheter som ikke bryr seg om alle mulighetene som ramler ned i fanget deres. Sagt på en annen måte, – enda rarere at det finnes så mange virksomheter som ikke bryr seg.

Tilbakemeldinger og oppdateringer fra virkeligheten bekrefter at mange av virksomhetene som definitivt bør kjenne sin besøkelsestid viser seg å være identiske med de som forteller til hele verden at de ønsker å fremstå som aktører som retter seg mot «alle», – paradoksalt nok de samme aktørene som får seg til å fortelle jobbsøkere at de ikke kan behandle «alle» på den samme måten, selskaper som forsøker å vise på de fine nettsidene sine at de er opptatt av både mangfold og rettferdighet og tydelig kommunikasjon og mye annet svada som de kanskje har klart å komme fram til på lukkede styrerom eller på helgesamling med innlagt tid og rom for spa og slørete blikk ved bardisken.

Virkeligheten tar dere igjen, folkens.
Wake up and smell the coffee.

Jeg treffer en del mennesker som av en eller annen grunn får lov til å ta ansvar for rekrutteringsprosesser og som får seg til å slenge ut påstander om at kandidatopplevelser ikke kan oppfattes som subjektivt – argumentert bort med at jobbsøkere som ikke får jobben automatisk vil fremstå som negative.
Er det mulig?
Ja, alt er mulig når mennesker får lov til å gjøre noe som de egentlig bør holde seg langt unna. Dette handler om hva de får med seg gjennom hele jobbsøkerprosessen, det handler om inntrykk og mennesker og hele pakka som påvirker totalopplevelsen. Jeg pleier å si til de som får seg til å presentere påstander som den ovenfor at du like så godt kan snu på det og tenke på hva som skjer hvis du får en jobb som du ikke passer til, – bare fordi resultatet gikk din vei der og da, så forteller det at prosessen ikke kan ha vært god.
Skjønner du?

Et virksomhetsvaremerke er ikke synonymt med fine ord fra lukkede møterom hvor en nyutdannet spire fra HR og en merkebevisst markedsperson får med seg en ekstern konsulent som alibi når de presenterer ord som de håper ledelsen vil like, setninger som forteller at det kan være smart å fremstå som sånn eller sånn mens virkeligheten bekrefter at de ikke har filla peiling på hvordan de oppfattes av folk flest. Det blir nesten som disse bedriftene som hviner av lykke når de topper tåpelige lister med selskaper som «alle» har lyst til å jobbe for eller de som gnir seg i hendene når de får stor søkermasse.
Jeg kaller det dårlig rekrutteringskommunikasjon.

Det er ganske enkelt å definere parameterne i en kandidatopplevelse, og et av de viktigste handler om noe så enkelt som at man aldri må la prosessen oppleves som viktigere enn resultatet. Det finnes ganske mange som ikke skjønner seg på en sånn setning, mange av dem sitter til og med i roller hvor de av en eller annen grunn har fått lov til å få ansvar for rekrutteringsprosesser.

Jeg nevnte for noen dager siden at jeg hjelper to masterstudenter med en oppgave som handler om bruk av virkelighetsfjerne verktøy i rekrutteringsprosjekter, det er lett å se sammenhengen med de som produserer gode underlagsdata for kandidatopplevelsesundersøkelser og som tror og håper at kunnskapsløshet kan skjules med verktøy.

Jeg vet at man ikke kan bruke begreper som «riktig» eller «galt», og dessuten så har vi for lengst konstruert et samfunn hvor det ikke lenger er noe som heter «sunn fornuft» og «folkeskikk». Jeg vet også at det finnes jobbsøkere som ikke forstår hva det egentlig betyr å være «kvalifisert», noe som kommer til syne når de som virkelig vet hvordan man skal gjennomføre et vellykket rekrutteringsprosjekt spiller inn elementer som ikke er identifiserbare i tankesettet deres. Gode kandidatopplevelser konstrueres av flinke folk som vet hvordan de skal fortelle alt dette i motsetning til alle de som av en eller annen grunn får lov til å ta ansvar for rekrutteringsprosesser men som egentlig burde jobbe med noe helt annet, sånne som er så jævlig redd for å si noe galt at de i stedet velger å holde kjeft. Jeg syns dette er litt rart, ikke minst når de kamuflerer det samme budskapet gjennom et virkelighetsfjernt verktøy eller en tåpelig test som flytter fokus fra alt dette som det egentlig handler om …

Anbefalte tekster:
37,5 – tallene som slakter vikar- og bemanningsbransjen
Intervju med løsbart og mørke briller

Du får MASSIVE ATTACK med «Unfinished Sympathy»

3 comments

  1. Jeg liker ikke karrierebarometere og har også tenkt tanken på hva det er med selskapene som topper listene som viser hvor alle vil jobbe, lurer på hva det er med de som tror at det å toppe disse listene er det samme som at de har gjort jobben sin.

    Håper du treffer en del med tekstene dine, ikke minst bemanningsbransjen som ikke gjør en dritt med kandidatene sine. Manpower og Centric og People for you er skandaløst dårlige.

    HH

    Lik

  2. Her er det mange som bør kjenne sin besøkelsestid. Den gode teksten din får det til å virke så enkelt, og jeg lurer på hva som er motargumentene fra noen av de som er kjent for de fleste som søker jobber og som egentlig burde jobbe med noe helt annet.

    Enig med kommentarene som allerede har kommet inn, ser Manpower som verst i klassen.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s