Når prosess er viktigere enn resultat

Jeg nevnte for ikke så lenge siden at jeg hjelper noen studenter med en oppgave om rekrutteringsprosesser hvor de legger spesielt vekt på kandidatopplevelser og tilbakemeldinger. Det har kommet ganske mange innspill til et tema som berører mange, – trist at de som bør føle seg berørt ikke bryr seg …

Det er mye av det samme som går igjen og mange av de samme selskapene som slaktes. Ingen overraskelser, undersøkelser og forskning pleier jo som regel å gi de svarene man forventer. Jeg vet at det finnes en del mennesker som får seg til å slenge ut påstander om at kandidatopplevelser ikke kan oppfattes som subjektivt og argumentert bort med at jobbsøkere som ikke får jobben automatisk vil fremstå som negative.
God bedring.
Jeg kommer ikke på så veldig mye mer å si til dere …

Jeg søkte på en interessant stilling for en stund siden, og har selvfølgelig valgt å dele denne opplevelsen med mine nye venner, – her var det mye snacks, for å si det sånn.
Det første som slo meg med annonseteksten var den korte søknadsfristen.
Bra, tenkte jeg.
To uker er mer enn nok.
Minuspoeng for automatisk svar om at min henvendelse var mottatt, men tre uker senere fikk jeg en melding fra en som fortalte at jeg var en av de heldige utvalgte som de hadde plukket ut og som de ønsket å screene ytterligere før de bestemte seg for hvem de ønsket å invitere til et intervju.
Heldige utvalgte.
Deres ordlyd, som om kandidatene overlates til flaks?
Meldingen hennes inneholdt diverse småplukk med ordlyd og setningsoppbygging som fikk meg til å lure litt på mennesket bak, det var noen barnehageformaninger og forskjellige bekreftelser på at deres kommunikasjonsbehov var større enn mottakerens informasjonsbehov.
Googlesøk bekreftet traineespire.
Meldingen inneholdt ti spørsmål som antageligvis var ment for å sy sammen søknadsdokumenter mot deres egen kravspesifikasjon, men jeg stusset litt på at åtte av disse spørsmålene kunne leses fra det som jeg allerede hadde formidlet og som jeg antok var årsaken til at jeg var en av de heldige som fikk være med videre. Litt av hensikten bak en god tanke ble borte, – intervjuspørsmål på mail fungerer jo minst like bra når man skjønner at det kommer fra sånne som av en eller annen grunn får lov til å jobbe med ansettelser og som fokuserer mer på å stille forhåndsdefinerte spørsmål i stedet for å ha dialog og samspill.
Prosess er viktigere enn resultat.
Pensum på BI.
De to siste spørsmålene handlet for øvrig om lønnsforventning og tilgjengelighet. Jeg var med andre ord ikke så veldig imponert over ansettelsesprosessen deres, men valgte å tenke som så at det var en grunn til at de skulle ansette noen.
Minuspoeng for autoreply på meldingen meg med mine svar.
Hun var på reise og ikke tilbake før om to dager.

Deretter gikk det to uker før jeg fikk en massemelding som fortalte at de takket for min søknad og at de dessverre hadde fått veldig mange søkere. Jeg syns det er ganske utrolig at det finnes mennesker som beklager sitt eget arbeid, tror jeg nevner det i den samme teksten som jeg linker til lenger opp og er samtidig fristet til å legge til det som handler om dårlig rekrutteringskommunikasjon når de ikke klarer å spesifisere hvem de ser for seg i rollen med fokus på respektives beskrivelse av kompetanse, resultater, personlighet og motivasjon og påfølgende evne til å tolke mottatt informasjon. Men for all del, – jeg svelget alt dette og kunne ikke gjøre annet enn å finne meg i at de hadde bestemt seg for å gå videre med noen andre som de mener har noe som ikke jeg har, jeg velger selvfølgelig å ikke underbygge en negativ kandidatopplevelse på bekostning av å se framover etter andre muligheter.

Jeg har for øvrig sett hvem som har gått inn i rollen, – en traineespire som kan fete opp sin tynne CV med sitt første gjennomførte rekrutteringsprosjekt og en god bekreftelse på at prosess er viktigere enn resultat.

Anbefalt lesestoff:
Beware of the Mystery Applicants

Musikksnutten under er hentet fra 1984 og en konsert i Nederland. Jeg var der i en alder av nitten år og som traineespire i livets skole, – du får TALK TALK med «Mirror Man / Does Caroline Know»

2 comments

  1. «….jeg velger selvfølgelig å ikke underbygge en negativ kandidatopplevelse på bekostning av å se framover etter andre muligheter.» :)

    God dag på deg!

    Likt av 1 person

  2. Har søkt på den samme jobben som deg, Morten!
    Opplevde det samme for ikke så lenge siden, men i mitt tilfelle så hadde traineespiren glemt å påføre mottakerne som blindkopi og ikke som direktemottaker slik at jeg fikk se hele smørbrødlisten hennes.
    Hvis ikke du har tenkt å legge ut selskapsnavn, så gjør jeg det :)
    Skam!

    // Torill

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s