Småjusteringer og litt rusk

De som kjenner meg og de som følger med på disse sidene, vet at jeg kan oppfattes som krass mot noen av mine likesinnede når det kommer til dette som handler om arbeidsliv og karriere, det er kanskje ikke en kul betegnelse å ha på seg men jeg lever ganske godt med den. Jeg var på et arrangement i helgen hvor det kom en jente bort til meg som sa at det var akkurat dette som var så bra med meg, – jeg tør å være annerledes, ikke bare for å være annerledes og som om det er en greie i seg selv, det er jo litt for mange av dem der ute, mener jeg, – de som oppfatter seg som så annerledes og mingler med alle de andre som oppfatter seg som like annerledes og som gjør så mye ut av det at det får dem til å ikke virke annerledes i det hele tatt.
– «Det er så på kornet», fortsatte hun.
– «Alle virksomhetene som sier at de er annerledes, de som tror de er gode på å utvikle et varemerke når de sier at de forsøker å fremstå som sånn eller sånn … tror at de oppfattes som unike når de ikke gjør noe annet enn å kopiere alle de andre for å gjøre seg attraktive for noen som de ikke vet hvem er».
– «Trist», nikket jeg.
– «Trist», nikket hun.
Jeg vet at dette er den største utfordringen til en seriøs jobbsøker, også. Jeg vet samtidig at jeg egentlig ikke bør skrive at jeg «vet» siden det er lett for å bli sånn at dette lille ordet kan få meg til å fremstå som en «ekspert», men la meg heller si at det er en påstand eller la oss si en form for hypotese som legitimeres og bekreftes av virkeligheten.
Nevnt x ganger tidligere i alle sammenhenger; det finnes ingen annen fasit enn virkeligheten.

Mange av disse som jeg oppfattes å være litt krass mot, er sånne som presenterer tester og vitenskapelige analyser rundt hva som er riktig eller galt.
Nevnt x ganger tidligere i alle sammenhenger; det finnes ikke noe riktig eller galt.
Jeg sliter skikkelig med å skjønne hva som bor i sånne, det blir kanskje litt feil av meg å skrive at jeg «sliter» siden det egentlig har seg sånn at jeg ikke ofrer dem så mange tanker, men på den annen side så dukker de opp over alt i form av spontant oppgulp fra seriøse jobbsøkere og flinke folk som ønsker å dele sine negative kandidatopplevelser.

Jeg vet heller ikke hvor mange ganger jeg kan ha nevnt at jeg ikke vet hvor mange mennesker jeg har flyttet på i arbeidslivet, men jeg vil påstå at de fleste tilfellene dreier seg om småjustering og kanskje litt rusk som man trenger hjelp til å kvitte seg med.
Er det så enkelt?
Ja.
Det er så enkelt.
Det som gjør det vanskelig for alle parter er disse som jeg vet at jeg kan oppfattes som krass mot, de som tjener pengene sine på all denne industrialiseringen som underbygger tvangstanker og valgte sannheter for alle de som forteller at de liker å jobbe med mennesker og sånt og at de liker å hjelpe andre, de som forteller mer om hva de selv liker enn hva de faktisk klarer å få til.
Noen oppfatter det som bare en frase, men det er faktisk sånn det er.
Det står i fasiten.

En seriøs jobbsøker har laget sin egen fasit og vet svarene på tre spørsmål som han eller hun har stilt seg selv:
– Hvem er du?
– Hva kan du?
– Hvor vil du?
Disse svarene underbygger videre strategi og danner grunnlag for den historien som vedkommende skal formidle til sin egen målgruppe.
Er det så enkelt?
Ja.
Det er så enkelt.

Denne jenta som jeg traff i helgen fortalte at hun hadde bestilt jobbsøkerboken min, og hun var rimelig klar på at det var årsaken til at hun ikke så behov for å melde seg på jobbsøkerkurset mitt.
– «Nja», nølte jeg.
– «Det er riktig at jeg snakker om mye av det som står der … det meste, faktisk … men du må huske på at samlinger som dette gir en merverdi i form av nettverk og mingling med likesinnede som underbygger en trygghet og troverdighet som er viktig å ha med seg inn … nesten som bekreftelser på at det ikke er deg det er noe galt med, hvis du skjønner … det handler om småjusteringer og fjerning av litt rusk».
– «Ha», flirte hun.
– «Nå sier du det igjen».
– «Sier hva?»
– «Småjusteringer og rusk … det er det som er så morsomt med deg og hvordan du … ja, hvordan du sier det … du får det til å virke enkelt».
– «Tro meg», nikket jeg.
– «Det er enkelt».

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg kan ha nevnt at det er mye av denne industrialiseringen av jobbsøkerprosessene som skaper frykten som får enkelte til å gå inn i en merkelig tilstand av usikkerhet og tvil, de glemmer til og med at de skal være seg selv, som om frykten for å bli gjenkjent som noe annet står sterkere enn tanken på å glede noen ved å være bra nok som de er. Mange av disse som jeg oppfattes å være litt krass mot, er sånne som presenterer anstrengte argumenter om at det skal være like muligheter for alle, paradoksalt uten å tenke på at det er ulikhetene som påvirker valget.
Tenk på den.
Det finnes noen som mener at de skal ansette den som er «best kvalifisert» uten at de tenker på hvordan de skal få fram dette i sin rekrutteringskommunikasjon.
Vet du hvem som bestemmer hvem som er best kvalifisert?
Det er ikke den som skal ansette noen, for å si det sånn – det er du som står i rollen som seriøs jobbsøker.

Du kan fortsatt melde deg på det nye kurset som starter rett over påske, jeg husker at det er i skrivende stund er et par plasser igjen …
Anbefalte tekster:
Det unike jobbsøkerkurset
Look who’s talking

Du får GELKA med «Soon»

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s