Bergen vil aldri bli som før

For tre år siden ble jeg kjent med en jente i Bergen. Kjent og kjent, vi har aldri møtt hverandre, men hun er en av mine første bloggefølgere og vi har kommunisert en del fram og tilbake på mail.
Hun heter Kathrine og hun er en av mine beste venner i den digitale verden.

Jeg har fått en epost fra henne hvor hun skriver i emnefeltet at denne ikke skal leses før fredag 17. april.
Jeg kjenner historien hennes og har hele tiden vært klar over hvorfor hun ville at jeg skal vente med å lese den siste meldingen hennes.

Jeg tror jeg har hatt et rimelig avslappet forhold til døden, som om vissheten om at den er der og venter er med på å holde meg i live, ikke sånn ment at jeg trenger påminnelser hele tiden men fordi jeg tror det dreier seg om å forsøke å leve litt sterkere.

Jeg vet om flere som frykter at døden skal ramme noen andre enn dem selv, som om de frykter at de blir holdt utenfor og blir den som blir sittende alene.
Det er det døden dreier seg om for meg.
Det dreier seg om alle de andre.
Det er tankene som går til de etterlatte.

Frykt for døden er verre enn å dø.
Husk at den eneste virkelige død er den du dør hver dag ved at du ikke lever.

– Kathrine F (24), Bergen

3 comments

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s