Motivasjon

Jeg får en del henvendelser fra mennesker som lurer på om de skal skifte jobb, mange fra LinkedIn og ulike seminarer og samlinger som jeg beveger meg på, og selv om det ikke finnes noe fasitsvar på noe av dette som heter karriereveiledning så pleier jeg å anbefale at man rett og slett kliner til.
Tanken på å gå rundt og lure på ditt og lure på datt er ikke bra.
Jeg ber selvfølgelig disse menneskene om å spørre seg selv hva som ligger bak dette «lureriet» og får som oftest svar at de ikke trives. Det kan være sammen med lederen eller kollegaer, mennesker som de faktisk er mer sammen med enn sitt øvrige nettverk, i hvert fall i våken tilstand, og da er det faktisk en forutsetning at man trives sammen.
De som sier noe annet kan slenge seg i veggen.

Livet er alt for kort til å dasse rundt med teite mennesker eller teite gjøremål.
Definisjonen på teit er det selvfølgelig du selv som setter, det er jo tross alt ditt liv det er snakk om.

Det finnes noen mennesker der ute som syns at det høres kynisk ut og kanskje til og med feigt når man velger å forlate selskapet i stedet for å «fighte» – et dustete uttrykk, men med mindre du jobber som profesjonell kampsportsutøver så skal det ikke være nødvendig å «fighte» på jobben. Jeg er sikker på at det sitter noen fagforeningsfolk som rynker på nesa der ute, kanskje til og med setter kaffen i halsen men det er bedre at den setter seg der enn på tastaturet ditt siden IA-avtaler har sitter løsere enn en serviceticket fra IT.

Det finnes noen som påstår at det er litt enklere å få seg en jobb når man har en jobb, og det kan bety at det er lurt å starte opp jobbsøkerprosessen din så snart du er ferdig med å «lure på», det vil med andre ord si mer eller mindre umiddelbart. Snakk med flinke folk og vær klar over at definisjonen på «flink» henger sammen med vedkommendes tilnærming til det som du selv er flink til slik at vedkommende skjønner hva du kan og hvor du vil.

Jeg nevner en rekke steder på disse sidene at det er viktig at du har eierskap til din egen prosess.
Det er du som styrer.
Det er mange ulike grunner til at du ønsker deg inn i noe nytt eller inn i noe annet, men være klar over viktigheten av at du skal «inn» i noe og ikke «ut» av noe.
Dette er viktig.
Dette har sammenheng med din motivasjon hvor jeg tillater meg å klippe fra Wikipedia – den frie encyklopedi:
Motivasjon defineres ofte som det som forårsaker aktivitet hos individet, det som holder denne aktiviteten ved like og det som gir den mål og mening. Motiverte mennesker er mennesker som kommer i gang, viser engasjement og målrettethet, viser utholdenhet og ofte har positive tanker om et arbeid eller prosjekt.

Mange av spørsmålene jobbsøkere stiller seg handler om layout og bilde eller ikke bilde og hva og hvis og ganske mye annet enn det som det egentlig handler om – nemlig din historie.
Når alt kommer til alt så er det denne som er interessant for de som ansetter mennesker.
– Hvem er du?
– Hva kan du?
– Hvor vil du?

Den første fasen i en seriøs jobbsøkerprosess handler om en slags form for realitetsorientering hvor du må finne svarene på hvem du er, hva du kan og hvor du vil. Deretter må du finne ut hva du skal gjøre og hvordan du skal gjøre det, hvem du kan snakke med og hvorfor du mener at det er lurt å snakke med akkurat dem. Summen av alt dette ikke bare handler om muligheter og omstendigheter, men også forutsetninger og begrensninger. Deretter kommer «alt dette andre» og det har en tendens til å dreie som om disse tingene som jeg definerer som emballasje. Ja, vi snakker om søknadstekst og CV og de tingene der, hva man skal gjøre på intervju og hva som skal til.

Dette er det mange svar på, men de som følger med på mine sider vet også at mange av disse svarene er konstruert fra noen som kanskje ikke er helt «der» når det kommer til de viktige og avhørende tingene som handler om mekanismene i det virkelige arbeidslivet og dynamikk i kollegiale relasjoner.
Mitt svar – til de som ikke allerede har fått det med seg fra før – er at du skal være deg selv og kjenne din egen historie så godt at det er dette som gjør deg unik i din rolle som historieforteller.
Når alt kommer til alt, så er det ikke noe annet som virkelig betyr noe.

Men tilbake til motivasjon, – når de har kommet seg videre med «alt det andre» så kan det være at det skjer noe med motivasjonen, den dabber og visner og dør og det sier seg selv at det ikke er bra.
Da kommer oppfordringen:
– «Motiver meg!»
Du lurer kanskje på hva jeg svarer, og svaret henger selvfølgelg sammen med hvem som spør og hvor de «er», men så er det nå en gang sånn at det ikke finnes noe svar på dette, heller.
Jeg pleier å si at det ikke er jeg som kan si noe om hva som er en bra søknadstekst eller en bra CV. Det er det bare en person som kan si og mene noe om, og det er den som trenger en som deg og som kan tenke seg å lese søknadsdokumentene dine.
Det er akkurat det samme med din motivasjon og hvor du henter den og hvordan du vedlikeholder den.
Det er det bare en person som kan si og mene noe om, og det er deg selv.
Det er når du har kommet dit hvor du tenker på at du ønsker deg inn i noe nytt eller inn i noe annet, så er det denne følelsen og alt som har sammenheng med denne som er drivkreftene i din motivasjon.
Tenk på den.

Du har forhåpentligvis en del mennesker rundt deg som heier på deg.
Det er bra.
Du tenker kanskje ikke på at det ikke er så mye hjelp fra disse bortsett fra vennskaplige klapp på skulderen og trøstende ord når det går galt.
Ikke gi deg.
Din tid vil komme.
Stå på.
Du fortjener bedre.
Du må ikke gi deg.
Jeg heier på deg.
Koz og klemz og noen smilefjes og rosa hjerter på Facebook.
Det er det som får deg til å fortsette.
Det er jo også bra.
Det som ikke er like bra, er at du fortsetter som før og kanskje ender opp som disse som du leser om i mediene, de som søker og søker og ikke kommer noen vei og som får kommentarer fra «eksperter» og «coacher» og en rekke andre som ikke tør å si at det handler om noe helt annet.

– «Jeg tenkte på alt jeg ville gå glipp av og at det meste i livet går man faktisk glipp av og det var en mager trøst, men likevel en trøst …»
Lars Saabye Christensen

Jeg husker en gang hvor jeg traff Lars Saabye Christensen, vi gjorde en greie på hver vår kant for Frelsesarmeen og ble sittende å snakke litt. Jeg er rigget sammen sånn at når jeg treffer mennesker som er kjent for noe så liker jeg å snakke om helt andre ting hvis jeg først får sjansen. Det som noen blir kjent for kan man jo lese andre steder, og dessuten så liker jeg å treffe mennesker og ikke karakterer. Det handler like mye om å bygge pusterom som å bygge tillit og respekt, og det er kanskje dette som gjør at jeg har mennesker i nettverket mitt som gjerne stiller opp på noen av mine egne arrangementer.

Vi snakket om boller med og uten rosin, italiensk fotball og gamle sykler, men fikk også lagt inn noen småting mot slutten som handlet om hvordan man tenker når man skriver.
– «Jeg føler at det går litt i rykk og napp», fortalte han.
– «Jeg setter opp noen korte mål og det er fordi jeg ikke klarer å se for meg hele romanen på en gang … jeg kan ikke tenke på at jeg skal sitte i to år og skrive flere hundre sider, det går ikke …»
Jeg hadde allerede fortalt hva jeg jobbet med og hva jeg likte å snakke om når det var jeg som sto på scenen, dette som handler om historiebygging og evnen til å formidle den på en overbevisende måte.
– «Jeg forsøker å leve sammen med karakterene», fortsatte han.
– «Helt fra de står opp og velger klær, går ned trappa og ut på gaten på vei til ett eller annet og så kan det jo hende at de treffer noen på veien, det handler på en måte om å forankre personene og gi dem et troverdig liv og da er det viktig å få med deres egne inntrykk fra omgivelsene … det blir jo som når du snakker om arbeidslivet og de tingene der, alle puslespillbitene som ligger i en haug og venter på at noen skal sortere dem for å lage et fint bilde … målet er selvfølgelig å bli ferdig med romanen, men det er alle delmålene og de små valgene på veien som får det til å bli en hel greie …»

Dette kan sammenlignes med hvordan du bygger opp historien din og hvordan du gir den et godt og rikt liv, gjør den til din egen og til det viktigste verktøyet i jobbsøkerprosessen din.

– «For det er jo en gang slik, at den som forteller noe blir en annen straks han begynner å fortelle … og dem han forteller om forandrer seg også i det samme …»
Lars Saabye Christensen

Hvis du sliter med motivasjonen din, så kan du selvfølgelig fleske til og betale dyrt for sånne som tjener pengene sine på å si at det handler om å gutse og stå på og kline til og gjerne gjøre litt mer enn det.
Vær så god, sier jeg.
Lykke til.
Kanskje det er like greit å gå ut i solen og kjøpe en is, få litt annen luft i ansiktet og tenke på at det er du og ingen andre som må rote rundt i kroppen din for å finne tilbake til det som får deg til å gjøre det som du vet at du må gjøre …

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s