Alternativ garderobeprat

De som følger med på disse sidene har fått med seg at jeg kan få de merkeligste spørsmål rundt dette som handler om arbeidsliv og karriere, kanskje mest fordi det er så mange som serverer tåpelige formaninger om hva som er «riktig» eller «galt» og som ikke gjør annet enn å skape tvangstanker og underbygge valgte sannheter.

I dag har jeg snakket med en jente som trengte litt prepping før et jobbintervju, – jeg pleier å forholde meg til fakta og sånne intervjutekniske greier og sier ikke så mye annet enn at man skal være seg selv og stå i rollen som historieforteller, det vil si at man skal eie samtalen og ta ansvar for sin egen jobbsøkerprosess.
Greit nok.
Jenta er flink og har en god historie, og denne stillingen var hos en kjent aktør i tekstilbransjen.
Inhouse uten kundekontakt.
Finans.
– «Du», begynte hun når vi kom dit hvor hun følte at hun kunne slippe løs dette spørsmålet som hadde sittet og gnaget litt på innsiden av halsen hennes.
– «Syns du jeg bør ha på meg klærne deres?»
Det var da jeg fikk lyst til å svare at hun skulle ha på seg sine egne klær.
Det var da jeg sa akkurat det.
– «Ja», smilte hun og var søt når hun smilte i likhet med de fleste jenter som blir søte når de smiler.
– «Det jeg mener … altså, jeg har ingen klær fra dem … bør jeg gå ut og kjøpe deres produkter … bør jeg vise at jeg liker klærne deres, liksom?»
– «Liker du klærne deres?»
– «Helt greit … men jeg handler ikke i de butikkene til vanlig … tror du det vil være rart om jeg møter opp i klær fra noen andre … konkurrenter, liksom?»
– «Du har jo ikke begynt i jobben», begynte jeg etter en rask tenkepause og en kaffeslurk.
– «Du er jo ikke en av dem, mener jeg …»
– «Nei», nølte hun.
– «Men det er jo det jeg vil».
– «Det skjønner jeg», smilte jeg tilbake.
– «Det er jo derfor du har søkt jobben, er det ikke?»

Det er en myk balansegang mellom å kle seg pent og være overpyntet og man må heller ikke glemme at det finnes ulike definisjoner av hva som oppfattes som pent og pyntet. Jeg tror nemlig det er hit det er mange som trekker denne diskusjonen, man putter inn sine personlige preferanser i en debatt som handler om alt annet enn fornuft og følelser. Det handler ikke om hverken motepoliti eller terningkast på en catwalk, men det handler om noe så enkelt som at antrekk på jobben henger sammen med hva du jobber med. De som har uniform vet faktisk ikke hvor priviligerte de er, og i hennes konkrete tilfelle så regner jeg med at ansettelse i denne virksomheten vil tilby noen goder som gjør det enklere for henne å gjennomføre klesvalget sitt …

Det finnes noen som tror at man oppfattes som profesjonell hvis man følger en detaljert kleskodeks. Jeg har møtt ganske mange «profesjonelle» mennesker i min rolle som ledende hodejeger, og de fleste har blitt rimelig avkledd – ha, kunne jo ikke dy meg for å bruke akkurat det begrepet – for når alt kommer til alt så er ikke erfaring og kunnskap noe som kan sminkes opp eller dresses opp.
Kanskje på kort sikt, men ikke i det lange løp.

Du skal være deg selv og ta vare på din identitet.
Det er det som er svaret på alle spørsmålene fra de som lurer på hvordan de skal skille seg ut, og da er det trist at det finnes så mange «eksperter» der ute som fokuserer på dette som de tror handler om å «vinne» intervjuet og denne «konkurransen» om drømmejobben.
Det handler ikke om det i det hele tatt.
Det handler om det som er inne i hodet ditt og hjertet ditt.
Jeg har truffet jenter på intervju som har valgt å kneppe opp noen ekstra knapper, og da tenker jeg mitt om hva slags jobber hun passer til. Jeg pleier også å si at det kan være lurt å ikke bruke klær med tekst, kort sagt og raskt oppsummert kan man si at det er lurt å holde seg unna alt som tar fokus fra det som er viktig.

Du skal i hvert fall ikke høre på sånne som skriver at fargene forteller hvem du er og at du bør kle deg i rødt fordi blablabla eller natur og jord fordi sånn og sånn. Det er faktisk ikke på denne måten du skal gjøre forsøke på å skille deg ut.
Vær deg selv og vær stolt av det.
Hvis du ikke kommer så langt som du håpet på så er det antageligvis en annen grunn til det, men du må for all del ikke glemme at alle intervjuer og rekrutteringsprosjekter lever sitt eget liv. Det du skal være klar over, uansett om du liker det eller ikke, er at en arbeidsgiver er i sin fulle rett til å definere sine utvelgelseskriterier.
Sånn er det bare.
De som følger med på mine sider vet at jeg har eksludert en jente som møtte opp i Canada Goose.
Sånn er jeg.
Man velger hvem man vil leke med, og jeg blir like glad hver gang jeg treffer mennesker som som tør å si at det faktisk finnes mennesker som man rett og slett ikke ønsker å ha noe med å gjøre. Jeg tror det er mange mennesker som liker å si at de ikke liker at det er sånn, men i likhet med alt annet så er det de små marginene som avgjør om det går den veien eller den andre veien. Signaler og koder går begge veier og det er ikke noe som handler om å være kompetent eller ikke. Jeg kan i det samme slengen innrømme at jeg har luket bort en Paradise-deltager fordi jeg rett og slett ikke liker sånne mennesker og hvilke tanker de har om seg selv og sitt, det er sikkert en drøss med mennesker som syns det er feil og at de sikkert kunne ha gjort en god jobb.
Det er mulig.
Det er bare det at det ikke er det som er poenget.
Det handler om identitet og hvilke signaler man sender ut og vissheten om at det finnes mottagere i den andre enden som man ikke vet hvordan vil reagere. Og er det ikke paradoksalt, at det pleier å være de som ligger helt i ytterkantene når det kommer til sånne som forherliger mangfold og toleranse som ikke klarer å ta inn over seg at det faktisk finnes noen som tenker helt annerledes enn del selv?

De som kjenner meg vet at jeg ikke er så opptatt av staffasje, men jeg innrømmer at jeg kan ha en tendens til foretrekke folk som duser seg litt ned i stedet for å fjase seg opp. Jeg er faktisk av den oppfatning at det bør være grunn til bekymring når det finnes voksne mennesker som søker profesjonell hjelp til å kle på seg. Jeg syns for øvrig det er trist at profesjonelle forretningsfolk trenger å ligne på begravelsesagenter, og strekker den så langt som å nevne at du bør finne deg et annet sted å jobbe dersom du har en arbeidsgiver som ikke liker at du har ring i øret eller feil farge på neglelakken. Jeg digger mangfold og syns det er fint med mennesker som tør å være seg selv, noe som for øvrig er noe helt annet enn mennesker som tror at det er fint å skille seg ut bare for å skille seg ut, men jeg liker ikke personalpolitikk som handler om tall og farger og det er noe som jeg ser ganske mye av i arbeidslivet. Jeg finner det for øvrig litt betenkelig at det stort sett er ytre faktorer som er det første som kommer på banen når man snakker om spørsmål og svar som handler om å skille seg ut i et rekrutteringsprosjekt.
Det er helt feil.
Det handler ikke om det i det hele tatt, – en påstand som ganske ofte blir bekreftet når jeg åpner med å stille et enkelt spørsmål:
– «Hvorfor har du søkt på denne jobben?»
Det hender av og til at jeg kan fornemme at de har glemt å stille seg dette spørsmålet til seg selv. Det er nemlig dette svaret som gjenspeiler noe av det som gjør at du skiller deg ut.
Det er nemlig ikke verre enn som så.

Det er viktig å få fram sitt virkelige jeg, man skal forsøke å unngå maskespill, men finne en myk balanse mellom noe du føler deg vel i og noe som gjør at du passer inn. Det er nemlig ikke noe galt i å kle seg fornuftig med tanke på jobben du skal gjøre, men man må samtidig huske på at man må ta hensyn til omgivelsene sine.
Min konklusjon rundt dette med kleskoder begrenser seg til at dette er noe som varierer fra bransje til bransje, men når tematikken dukker opp i klesbransjen så blir det plutselig noe helt annet.
Denne konkrete samtalen var egentlig et ganske godt eksempel på akkurat dette, – hva mener folket?

Apropos, – rett før jeg skal slippe denne konkrete teksten, så kom det en melding fra en hyggelig jente som tipser om en tekst som handler om hvordan man skal kle seg på et jobbintervju med den friske undertittelen om at kandidaten det vises til ikke hadde fått jobben.
Hei Iselin, – takk for den!
Hun forteller at dette er noe av det verste svada hun har sett på en stund.
Jeg må si meg enig og setter den i den lange rekken av tåpelig tips og råd fra «eksperter» …
På tiden med et grøss, kanskje?
Grøss.

Ønsker deg en fin dag uansett hva du måtte ha på deg, – her kommer MORCHEEBA med «Undress Me Now»

3 comments

  1. Jeg gikk ut en gang og kjøpte et «korrekt» antrekk til et jobbintervju. Det ble en katastrofe. Jeg følte meg så uvel og ubekvem, for antrekket var ikke meg. Det var mitt første jobbintervju som nyutdannet siviløkonom, som aspirat hos UD. Jeg fikk ikke jobben, jeg fikk tilbakemelding på at jeg var introvert og egnet meg best til å sitte alene på et kontor med en pc. Det var ikke riktig profil på en aspirant hos UD. Introvert? Meg??? Jeg som scorer 80 på ekstrovert (av 100)? Men jeg tror HR-sjefen trakk riktig konklusjon der og da, for jeg følte meg helt fortapt i et antrekk som bare ikke var meg. Så feil antrekk kan gjøre skade. Jeg pleier å si, når jeg kjører kurs i presentasjonsteknikk, at vi skal velge et antrekk som allerede finnes i skapet vårt, som vi liker og som får oss til å føle oss vel (og sterk – hvis det er et poeng), og som passer til mottaker og anledningen! Sånn at vi kan glemme klærne og ha fokus på saken og den vi snakker med.

    Likt av 1 person

  2. Enig med Anne Karin Nordskag og jeg har gjort det samme :)
    Shoppet meg opp og shoppet meg ut.

    Usikker på om dette er en jentegreie, men på den annen side så har jeg hørt om en jente som troppet opp i et antrekk som var likt antrekket til hun som hentet henne i resepsjonen, det ble visst litt pinlig :)

    Klem, HM

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s