Det viktigste er å trives med seg selv

Jeg vet ikke hvor mange jeg kjenner som sier at de trives med seg selv, det er jo alltid noe som kan bli bedre eller noe som kanskje burde vært annerledes. Jeg liker å tilbringe tid med sånne som gir uttrykk for at de trives med seg selv og som tør å være seg selv og som skjønner at det kan være lurt å plukke opp litt her og litt der, de som ikke brenner opp livet sitt med å leve opp til andres forventninger men som tør å stå opp for seg selv.
Og bare så det er sagt med en gang, – det handler ikke om å være ego.
Når alt kommer til alt så er det nok sånn at de fleste blir til den de har blitt på bakgrunn av tilfeldigheter og omstendigheter og forskjellige møter og så har man tilpasset seg etter beste evne for å få det til å passe med seg selv og sitt. Jeg kjenner for øvrig noen som misliker tanken på å la seg styre av tilfeldigheter og omstendigheter, men vet også at dette er mennesker som ikke kan skilte med erfaringen som gjør at man lærer å sette pris på det.
De som ikke skjønner den, kan slenge seg i veggen.
Det er jo sånn det er med oss mennesker.
Vi tilpasser oss og forsøker å finne en slags form for balanse. Noen får det til, mens de fleste får bevegelsene som de tror vil føre til balanse til å ende opp med sjangling og vingling. Jeg var ganske god på noe av dette en gang, jeg passet inn i de fleste settinger, sagt på en litt annen måte så sørget jeg for at jeg passet inn i de fleste settinger, men med tiden så har jeg blitt så trygg på meg selv at jeg ikke lenger ser noe behov for å gjøre ting eller si noe som skal oppfattes som «riktig» i den settingen jeg befinner meg i hvis det ikke oppfattes som riktig i forhold til meg og mitt. Men for all del, jeg klarer fremdeles å passe inn i de fleste settinger men det er ikke fordi jeg må gjøre meg til.
Jeg er meg selv.
Jeg trives.
Dersom jeg ikke får lov til å være meg selv, så går jeg.
Og bare så det er sagt med en gang, – det handler fortsatt ikke om å være ego. Det finnes sikkert ganske mange som oppfatter det som sært, det kan fort bli en situasjon hvor man blir oppfattet som en sur og seig surpomp eller at noen tar det inn over seg og starter sin egen lille greie. Uansett så skaper det litt uhygge, noe som isolert sett ikke er bra men som av og til er nødvendig for at man skal få ryddet opp litt i tankene sine.

– «Det viktigste er å trives med seg selv …»
Det var mannen på svaberget som hadde sagt det, begge barna hans lå i skyggen med hvert sitt nettbrett mens han vrikket på hoftene og sang «Moviestar».
– «Pappa», stønnet den ene jenta.
– «Du driter deg ut …»
Jeg hadde for lengst rettet meg litt opp og så at dama hans var i ferd med å strekke litt på kroppen sin og kanskje blande seg inn, enten på den ene eller den andre måten hvor jeg antok at hun med stor sannsynlighet ville velge den andre måten som betydde at hun hverken kom til å synge eller danse. Det var da mannen på svaberget snudde seg i min retning og så at jeg så og det var da det skjedde, han fortsatte å synge og vrikke på hoftene og ga meg et smil når jeg pekte opp med tommelen.

Det viktigste er å trives med seg selv, og det er fortsatt sånn at man lett kan bli oppfattet som en slags avviker hvis man gjør andre ting enn alle de andre eller fremstår som en som faktisk tør å by litt på seg selv uten andre intensjoner enn et ønske om å få lov til å være seg selv.
Fallhøyden er stor.
Det er jo så viktig å passe inn.
Det er jo noe av det viktigste som finnes.
Det er i hvert fall lett å tro at det skal være sånn fram til en eller annen dukker opp og får oppmerksomhet for at vedkommende har gjort noe annet enn alle de andre som ikke heier før de har sett at det er noen andre som heier og at de deretter velger å heie så alle de andre kan se at de heier.

Jeg kan ikke få sagt mange nok ganger at jeg er rimelig glad for at jeg ikke vokste opp med sosiale medier, men det spiller ingen rolle for denne teksten selv om kommentaren fra mannen på svaberget dro meg litt tilbake i tid og vissheten om at jeg for lengst har skjønt at min oppvekst på 1970- og 1980-tallet inneholdt mye mer enn hva jeg klarte å få med meg når jeg var midt i det. Jeg vet ikke om det er sånn at mange av de som vokser opp i dag vil gå glipp av denne muligheten, men det er ganske lett å leke med tanken når man vet at det er mange som ikke tør å løfte på rævva før de har fortalt at de har tenkt å løfte på rævva og fått klarsignal fra heiagjengen sin. Det hender at jeg stiller meg litt tvilende til at det finnes så mange mennesker i dag som viser seg fram som relativt hjelpesløse, da tenker jeg mest på områdene som jeg jobber med hvor jeg treffer mennesker som glemmer at det faktisk er mulig å stole på seg selv og trives med de valgene man gjør.
Ja, så er det kanskje flere valgmuligheter i dag enn det var på «min» tid, men når alt kommer til alt så må man heller ikke glemme hvem det er som legger forholdene til rette for at det er så mange valg.
De som ikke skjønner den, kan slenge seg i veggen.

Dersom jeg hadde visst noe av det jeg vet i dag så hadde jeg antageligvis vært en helt annen, på den annen side så er det jo summen av hele pakka som har fått meg til å bli den jeg er i dag og sånn sett er det ganske bra at jeg ikke visste så mye om sånne ting som jeg vet i dag, da hadde jeg ikke vært den jeg er og den som trives som meg.
Jeg kjente noen på den tiden som gikk sine egen veier.
De ble sett på som litt sære.
De var avvikere.
Dersom jeg hadde visst noe av det jeg vet i dag, så hadde jeg antageligvis vært sammen med dem og ikke blant dem som jeg var mest sammen med. På den tiden var jeg en av mange og var ikke den som man først la merke til.
Greit nok.
Det finnes de som ler høyest og snakker mest, de som skiller seg ut på en eller annen måte eller tar litt for mye plass og som øynene eller ørene først faller på, ikke fordi de er så pene eller stygge eller noe sånt, men fordi det er noe med dem i motsetning til alle de andre og jeg var en av alle de andre.
Det var nok fordi jeg var ganske flink til å tilpasse meg.
Jeg er uansett en sånn type som alltid har klart meg, jeg finner veien ut og vet nok om noen av de tingene som er nødvendig å vite noe om for at jeg skal klare meg sånn passe bra og er den som selv sørger for at mitt eget liv er sånn passe innholdsrikt. Jeg er også blant dem som ikke ble det som jeg trodde jeg skulle bli, og i den samme slengen så kan jeg si at jeg er rimelig glad for at jeg aldri har følt noen trang til å følge en karriereplan som er konstruert av andres forventninger og alt for mange valg.

Det viktigste er å trives med seg selv, og jeg pleier å si i mine foredrag at det ikke finnes et menneske i hele verden som er bedre til å være deg selv enn nettopp du.
Tenk over det.
Tilbake til denne fremmede mannen som danset på svaberget og som gjorde barna sine forlegne, så lurer jeg på hvem av dem jeg best kan identifisere meg med. Hvis jeg hadde sett dette i 1976, så hadde jeg kanskje heiet på guttene eller gjort som dama hans og bedt han om å roe seg ned.
Seriøst.
Du driter deg ut.
Jeg har blitt den jeg har blitt og i dag vet jeg bedre.
Jeg heier på han og gir tommel opp.

Dette er et utdrag fra en gammel tekst som nettopp har blitt publisert i et svensk magasin og som jeg fikk lyst til å republisere til eventuell glede for nye lesere, – ikke minst med vissheten om at jeg befinner meg i Sverige og har nettopp avsluttet et stort rekrutteringsprosjekt som dukket opp som en følge av at jeg er meg selv og trives med meg selv og tør å vise at jeg er meg selv.

5 comments

  1. Utrolig hvordan du får gode tekster til å matche gode videoer og toner.
    Takk for nok en inspirerende knalltekst!

    HH

    Lik

  2. Takk!
    Jeg er en av dem som trives, tok litt tid å bli meg men nå er jeg den jeg ønsker å være. Nesten litt surrealistisk å starte tankerekken med hvis og dersom og alle de tingene der, men skjønner hva du mener og skjønner også viktigheten av å forstå at det er summen av alle bevegelsene som får man til å bli den man blir. Litt å tenke på for ungdommen som sitter på feil side i et jobbintervju og som ikke forstår seg på helhetstankegang og fugleperspektiv :)

    Hilsen Siri

    Likt av 1 person

  3. Helt enig i at det er viktig å trives med seg selv, i og med at en er med seg selv hele tiden. Jeg er mer skeptisk til dem som hevder at det er NOK å være seg selv når det kommer til jobber og klikksuksesser, for det er langt i fra sant. Da er det andre ting som teller.

    En kan dessuten bli ganske ensom dersom en er seg selv litt for mye..eller mulig at det er her høflighet kommer inn..

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s