Fem minutter i rampelyset

Jeg snakket med en jente i helgen som hadde vært med på et opplegg hvor det ble arrangert speed-intervjuer, jeg skjønte at hun ikke var så begeistret for hverken sin egen prestasjon eller for de som var på den andre siden av bordet, men det var ikke derfor jeg sa at jeg ikke har så mye til overs for de som tror at dette er en smart måte å effektivisere første runde av en ansettelsesprosess på.
Jeg syns dette er tull og tøys.

Hun fortalte om kandidater som sto som på samlebånd og fikk fem minutter til å gjøre inntrykk på potensielle arbeidsgivere, det ble ringt med en klokke når tiden var ute og så gikk man videre til neste.
Tull og tøys.
Det kan sikkert være morsomt for andre å se på – i hvert fall for spesielt interesserte – siden det er selve opplegget som får fokus og ikke innhold.

Jeg har truffet folk som slår seg på brystet og viser tilfredshet over hvor mange de har rukket å snakke med, folk som ikke skjønner at jeg kaller det tull og tøys og at det er et latterlig mål i seg selv når man mener det er smart å snakke med mange kandidater i en ansettelsesprosess. Kandidater som eventuelt vil lykkes med denne intervjuformen er sånne som har sittet hjemme og pugget og som drar historien sin på rim.
Lite å satse på, med andre ord …

Dette er rett og slett en tåpelig intervjuform som ikke tilfører annen verdi enn kortsiktig oppmerksomhet som et pr-stunt fra sånne som tror de har lest ett eller annet om employer branding men som heller burde lære seg noe om rekrutteringskommunikasjon.

Men husk likevel at det er kameler som skal svelges, – hvis det er på denne måten en arbeidsgiver vil fremstå og du fremdeles er interessert i å være med på leken deres, så har du ikke noe valg. Det blir jo akkurat på den samme måten som å være negativt innstilt til elektroniske rekrutteringsverktøy og tåpelige tester eller sånne som setter ut publiseringen av stillingstekster til annonseselgerne i bemanningsbransjen. Husk at gjennomføring av en ansettelsesprosess sier det meste om et virksomhetsvaremerke, og legg samtidig merke til at de fleste som hevder at de har kommet godt ut av dette tullet er sånne som er mer opptatt av å vinne konkurransen …

Du skal likevel få noen tips på veien og det beste tipset er selvfølgelig det som handler om å stå i rollen som historieforteller, – de som følger med på mine sider vet hva jeg mener med det og at det i dette tilfellet handler om å eie samtalen og presentere deg på en sånn måte at de på den andre siden av bordet vil treffe deg igjen. Kunsten er å ikke bry seg om de andre som befinner seg deg, alle de andre som er der på samme grunnlag som deg og som går rundt og plukker her og plukker der og pirker her og der, noen av dem tar til og med på seg rollen som den som både trøster og heier, du kjenner dem igjen fra eksamenstiden på skolen.
Finn din greie og gjør din greie.

Anbefalt lesestoff:
Messing om messer

2 comments

  1. Latterlig opplegg, ser at det blir vanligere og vanligere i det offentlig som gnir seg i hendene over at de får mange søkere men som viser at de ikke vet hva de skal gjøre med dem.
    Useriøst ovenfor seriøse jobbsøkere, men kanskje «sånn passe greit» hvis man skal ansette telefonselgere som Terje Bjørnstad er inne på i sin kommentar.

    AM

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s