Betalingsinnføring på digitalt lesestoff

Ønsker du å lese denne teksten?
Kjøp dagspass eller digitalt abonnement for å få full tilgang til en av landets mest leste karriereblogger!

Nei, jeg bare tuller.
Jeg tar ikke betalt for å dele tekstene mine, men legger selvfølgelig merke til den økende trenden med betalingsinnføring på digitalt lesestoff. Jeg har tilgang til det meste av det som jeg ønsker å lese, men syns det er litt kjipt hvis jeg kommer over noe som jeg har lyst til å dele med andre – og det gjør jeg ganske ofte – og da ser dere ikke det samme som meg hvis dere ikke kjøper dere inn.

Det finnes fortsatt gode skribenter i dette landet, det finnes fortsatt noen som tør å trykke litt hardere på tastaturet og som ikke nøler med å ta noen ekstra runder rundt kvartalet på jakt etter kildemateriale og annet, jeg oppfatter likevel at det finnes minst like mye av det som jeg kaller «klipp og lim-publikasjoner» på nettsider som renner over av sponsorer, gjerne merket med en tekst som forteller at de har oppdaget at jeg blokkerer annonser og at de setter stor pris på om jeg sletter blokkeringen slik at de kan finansiere skribleriene sine.

Det ender opp med et spørsmål om hva som bør være gratis og hva som vil være forbeholdt de som er villige til å betale, det blir et spørsmål som handler om preferanser og verdi for «spesielt interesserte». Hvis det hadde vært opp til meg, så hadde de begynt med alt pisset som underbygger den overfladiske forbruksfanatismen som kveler kloden vår.
Sukkerspinn og fjas …

Jeg kom over en tekst hvor det var en mediefigur som mente at tiden er riktig for å selge digitale tekster på denne måten, markedet har modnet og utviklet forståelse for at skribleriene ikke kan være gratis.
Jeg sier nja.
Jeg sier nja fordi jeg er opptatt av innhold som er publisert av mennesker som vet hva de skriver om og som gidder å gå ut og vise at de bryr seg om hva de skriver og som ikke skriver for å allokere klikk til glede for sponsorene som underbygger nevnte forbruksfanatisme. På den annen side så er det sikkert mange som oppfatter det som litt vrient å betale for noe som har vært gratis, men nok en gang så tror jeg det handler om å vite hva man faktisk betaler for. Jeg håper at det er fordi det er flere som savner godt stoff, og støtter betalingsløsninger hvis det er det som skal til for å få gode skribenter tilbake til tastaturet.

Jeg får en del henvendelser om sponsing.
Jeg svarer det samme hver gang.
Jeg svarer nei.
Jeg får også henvendelser fra virksomheter som ønsker å publisere det som de kaller sponset innhold, de som hevder at de sjekker trafikkbildet og ser sitt snitt til å tjene noen grunker. Jeg forfulgte en av disse henvendelsene en gang for å sjekke hva de mener med «innhold».
Jeg legger inn et lite grøss, så skjønner dere hva jeg kom fram til.
Grøss.

Jo, en ting til – jeg skriver at jeg ikke tar betalt for å dele tekstene mine og kom til å tenke på at det er en sannhet med modifikasjoner. Jeg har lesere som sitter sånn til at de benytter seg av tjenestene mine på bakgrunn av at de liker det som de leser, det harde tastetrykket og vissheten om perferct match for samarbeid.
Det er betaling, er det ikke?

One comment

  1. Noen har altruisme som ideal, men jeg tror ikke at alttuisme fins. Det er alltid en grunn for hva vi velger å gjøre eller ikke og det meste har en personlig gevinst. Resten er bare piss.

    Betalingsmur.. altså, jeg skjønner at avisene har et problem med tanke på kvalitet og inntjening, men hva skjer med samfunnoppdraget og den kritiske journalistikken dersom alt skal gjemmes bak muren? Hvor reell er kritikken da?

    Jeg bare spør.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s