Fortell meg om dine dårlige sider …

Jeg opplever at uansett hvor jeg er, om det er jobbsøkerkurs eller foredrag eller noe annet, så kommer det innspill som handler om det vanskeligste spørsmålet av dem alle, – fortell meg om dine dårlige sider.
Negative sider.
Forbedringsområder.
Kall det hva du vil, det går ut på det samme.

Jeg treffer mennesker som forteller at de får spørsmålet i hvert eneste intervju og de klarer aldri å finne ut av det, de vet at det kommer og forsøker seg på noen innøvde greier, finner på noe som de tror er smart, noe som de kanskje har lest på en karriereside eller hørt fra noen andre som tror de vet noe om hva det handler om og så kan vi krysse av i rubrikken som viser at spørsmålet er stilt og svaret er gitt og så går vi videre i prosessen. Jeg treffer mennesker som lister opp noen adjektiver som de forsøker å overbevise både seg selv og alle andre om at det er ord og begreper som kan defineres som negativt men hvor det smarte er at det også kan oppfattes som positivt.
Smart, tenker de.
Godt svar.
Jeg er videre.
Det er jo egentlig bare tull og tøys …

Når jeg jobbet i et bemanningsselskap for mange år siden så hadde vi sånne lysegule personalmapper hvor det var x antall spørsmål som vi måtte gjennom når vi intervjuet kandidatene.
Et av disse spørsmålene var selvfølgelig dette aktuelle spørsmålet.
Det sto på raden under spørsmålet om hva som er dine gode sider.
Jeg hadde ikke jobbet der så veldig lenge før jeg spurte noen av de som jeg trodde burde vite det om hva som egentlig var vitsen med dette spørsmålet.
Fikk aldri noe smart svar.
Kjekt å vite, liksom.
Noen mener at det skal skape en eller annen form for refleksjon, men når alt kommer til alt så er det nesten like teit som når noen graver etter hull i CV’en din og begynner å pirke i det.

Nei, skal du si.
Jeg har ikke så lyst til å snakke om det.
Det er ikke derfor jeg er her.
Jeg er her fordi jeg skal fortelle dere hvorfor jeg er riktig til rollen.

Du vil legge merke til at det skjer noe med vedkommende som sitter på den andre siden av bordet.
Det er ikke dette som er forventet.
Det er ikke sånn det skal være, tenker hun.
Hun sier det ikke høyt, men du skjønner at hun tenker det.
Det er jo jeg som skal styre samtalen, og nå har jeg kommet helt ut av det.
Du legger merke til at det blir en liten pause, en stopp i rollespillet som bekrefter at det er du som har overtaket. Du vet at det er nå det gjelder, det er ikke du som har behov for denne pausen, og du velger å øke forspranget med å fortelle historien om deg selv og din kompetanse, resultater, personlighet og motivasjon. Du sier det eneste som er riktig og viktig, forteller om dine styrker og sikrer eierskapet med å fortelle hvorfor du er riktig person for den aktuelle rollen.

Jeg får meg aldri til å spørre om noe av dette i et intervju, men jeg får samtalen inn på det som betyr noe for den aktuelle rollen, alt som handler om omstendigheter og forutsetninger, rammer og retningslinjer og begrensninger og hele pakka som handler om tingene som berører det eventuelle arbeidsforholdet som vi sitter og snakker om.

Det er ikke så lenge siden det satt en dame foran meg i en intervjusetting som tok en tenkepause som ble litt lenger enn jeg hadde regnet med, hun så ned på papirene sine og jeg lurte nesten på om hun hadde sovnet, papirene hennes så jævlig kjedelige ut og jeg var nesten fristet til å be om en kopi hvis jeg skulle havne i en situasjon hvor jeg fikk søvnproblemer.
– «Du er på dårlige sider nå?»
– «Nei», svarte jeg kort.
– «Jeg er der hvor vi snakker om rollen og alt som hører med slik at du kan komme opp med eventuelle utfordringer eller begrensninger som kan påvirke hvordan du kan gjøre jobben din».
– «Ja», smilte hun.
– «Det er det jeg kaller dårlige sider».
Jeg svarte ikke.

Jeg skriver i en rekke innlegg både her og der at jeg oppfatter dette som handler om personlig egnethet som et av de viktigste utvelgelseskriteriene, og legger til at de fleste egenskaper har en eller annen sammenheng med rammer og omstendigheter.
Noe som passer her kan være upassende der.
Og omvendt.
Vri på spørsmålet, og spør om du har noen egenskaper som kan innvirke på utøvelse av rollen.
Da blir det litt bedre.

Det er din jobb som seriøs jobbsøker å holde fokus på det eneste som betyr noe i en intervjusetting, – det er det som handler om hvem du er og hva du kan og hva du mener at du kan gjøre med det du kan for at de som du snakker med ser verdien av å bruke tid på deg.
Fyll på med dine styrker og gjerne en suksesshistorie som topper hele greia, så er du der.

2 comments

  1. Enig, dette er et typisk spørsmål i møte med en fjortis i bemanningsbransjen som følger tolvpunktslisten sin.
    Latterlig.
    Jeg fikk spørsmålet senest i forrige uke hos Manpower og en jente som i sin første ordentlige jobb fikk mandat i fanget til å manipulere voksne mennesker, stor skam, jeg sa det som det var og sa hva jeg mente om henne, innledningsvis som et forsøk på en tilbakemelding til henne men da fikk jeg høre at vi skulle holde oss til saken og her var det hun som var ordstyrer.

    Fint at du tar det opp og fint hvis budskapet også kan komme fram til de som trenger å høre det, kanskje det er lov å håpe at de tar et oppgjør med seg selv i stedet for å ødelegge arbeidsmarkedet.

    Skog-

    Lik

  2. Det er et latterlig spørsmål og jeg lurer på hvor det kommer fra og hva som egentlig er hensikten. Lurer på om Skog- og jeg kan ha truffet den samme blæra hos Manpower, men jeg valgte å gå før stoppeklokka hennes varslet om at den tilmålte tiden vår var ute, fortalte hva jeg mente om henne og tar ikke fem øre for å spre det gale budskap.

    Terje

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s