Måned: mai 2015

Klar for nye utfordringer, sier du?

Jeg treffer en del jobbsøkere som ordlegger seg på den måten at de ønsker nye utfordringer, av og til lurer jeg på hvordan de definerer «utfordringer» siden det ofte viser seg at de ønsker seg inn i virksomheter på bakgrunn av noen eksisterende greier hvor den virkelige utfordringen begrenser seg til å passe inn i det som allerede er der.
Kjedelig, med andre ord.
Kjedelig.
Jeg kan spørre hvorfor de velger å slutte der eller der, og da kommer begrepet som på ryggmargsrefleks:
– «Jeg er klar for nye utfordringer!»
Som om det sier alt, som en bekreftelse på ett eller annet karrierejag, kanskje fordi det finnes en del karrieretips der ute som messer om viktigheten av å komme seg videre, vokse og bli større, det er kanskje derfor det finnes så mange jobbsøkere som trekker fram dette begrepet, nesten som en slags bekreftelse på at de er en av dem som velger karriere foran alt annet, de vet at spørsmålet kommer og da har de lært at dette kan være et smart svar når det ikke finnes så mye annet å si.

Her om dagen traff jeg en dame som sa rett ut at hun var møkka lei, hun sa det på en sånn måte med hele seg at jeg var nødt til å tro på henne og jeg trodde på henne.
– «Vet du», begynte hun etter å ha stumpet sigaretten i askebegeret, kastet et raskt blikk mot sidebordet før hun lente seg over bordet og la hånden sin på min, så meg inn i øynene og sa at hun var møkka lei av en virksomhet som forsøkte å tette hullene i skroget med unge jenter med hestehaler og meget pluss i Excel og Powerpoint og ikke så veldig mye annet.
– «Jeg tror jeg dauer», fortsatte hun og lente seg tilbake i stolen.
– «Jeg må ut …»
Det finnes en del mennesker som sier at man ikke skal snakke nedlatende om arbeidsgiveren sin.
Det skal være så politisk korrekt at det grenser tett opp til noe som man kan bli kvalm av.
Denne dama sa det som det var og sa det på en måte som bekreftet hvordan hun ikke ville ha det og som ble liggende som et slags fundament for hvordan hun ønsket å ha det i sin fremtidige rolle. Noen vil sikkert mene at det finnes mange måter å si det på, men det er ikke er så mye som slår et krystallklart budskap. Nå skal det sies at jeg er en fyr som tåler å høre det og som har denne evnen til å møte mennesker på en måte som får dem til å si tingene som de er, men dog.
Det handler egentlig om trygghet, når du finner roen så er det lettere å si det som det er.
Nesten som fulle folk.
Uten sammenligning for øvrig …

Jeg blir faktisk litt overrasket over at det finnes mange som tar dette «søker nye utfordringer-begrepet» for god fisk når det ofte viser seg å være råtten fisk. Jeg anbefaler at man serverer råvarene med en gang og sier det som det er, gjør det til en greie som styrker deg selv og din identitet og integritet. Dersom du tåler det selv, så skal ikke du være den som må lide for at personen på den andre siden av prosessen din ikke skjønner at livet dreier seg om ganske mye annet enn rosa sukkerspinn og tommel opp for de påtatte positive tingene. Du må samtidig huske på at det er din jobb som seriøs jobbsøker å flytte fokus fra alt som ikke betyr noe for deg og ditt mot det som er viktig og som viser styrkene dine.
Hvis du ikke trives et sted, så betyr ikke det at du ikke kan trives på et annet.
Hvis du ikke liker et menneske, så er sannsynligheten stor for at vedkommende heller ikke liker deg.
Finn på noe annet.

Det som var litt ekstra kult med denne dama som satt på den andre siden av det runde kafébordet i en bakgård i Oslo sentrum, var at hun solgte seg inn i den aktuelle rollen ved å duse seg litt ned. Hun hadde fått med seg ganske mye i løpet av karrieren sin og jeg vet om mange som ville falt for fristelsen for å kalle henne overkvalifisert og takk men nei takk.
– «Jeg er ikke bare møkka lei av selskapet jeg jobber i», smilte hun.
– «Jeg er ikke så begeistret for arbeidsoppgavene, heller … jeg ønsker ikke å fortsette med alle de tingene som jeg gjør i dag, jeg … nå vil jeg plukke bort en del av arbeidsoppgavene og fokusere på det som jeg selv syns er morsomt å jobbe med og det er de tingene som du presenterer i denne aktuelle rollen … det er det som på en måte har blitt min utfordring, for å si det sånn … eller for de som sitter på den andre siden, som om det ikke er legitimt å ville trappe ned på organisasjonskartet eller flytte seg sidelengs … utfordringen overføres til de som jeg skal jobbe sammen med eller den som skal bli min fremtidige leder, de tror at jeg er sånn eller sånn og skal ha det sånn eller sånn, som om pakka blir for stor, hvis du skjønner hva jeg mener».
Jeg nikket.
Jeg skjønte veldig godt hva hun mente.
– «Det er en kjedelig tendens i samfunnet at alt skal vokse», fortsatte hun.
– «Som om oppfattelsen av hva som er bra er preget av vekst … alt skal bare vokse, og det går til slutt ut over kjernen i tingene … det handler om særpreg, ikke sant».

Man skal som nevnt ikke snakke nedlatende om arbeidsgiveren sin. Det er jo det som blir sagt, man skal forsøke å holde en nøytral og positiv tone.
Noen får seg til å si at det kan slå tilbake på dem selv.
Hva så?
Hvis det er noen som tror at du er vanskelig å jobbe sammen med fordi du tør å si fra, så er det faktisk deres problem hvor din utfordring er å underbygge troverdighet og tillit i forhold til din egen historie.
Hvis du ikke skjønner den, så kan du slenge deg i veggen.
Jeg snakket med en «ekspert» en gang som mente at de som snakker negativt om tidligere arbeidsgivere ikke er lojale og at de med stor sannsynlighet vil gjøre det på nytt.
Det grenser til en valgt sannhet, spør du meg.
Husk at det som regel er en grunn til at man kan oppfattes som negativ og en sak har flere sider. Det kan være kjedelig å få en uformell referanse med feilaktige innspill på noe som du kunne ha dementert på eget initiativ. Hvis jeg hører en eller annen si noe som ligner på at vedkommende ikke trivdes eller noe annet som grenser tett opp til noe som kan oppfattes som negativt for enkelte, så spør jeg hva det var som gjorde at vedkommende oppfattet det på den måten, mest for å sjekke om det er i samsvar med det miljøet som jeg har gjort meg kjent med i virksomheten som vi sitter og snakker om.
Det er i det hele tatt ganske enkelt.
Det handler om å vite at vi tross alt snakker om mennesker.
Husk at noe som kan ekskludere deg på et sted kan inkludere deg på et annet, – jeg får ganske mange bekreftelser på at dette er noe som er ganske vanskelig å forstå for mennesker som tror på alle de som tjener pengene sine på å selge samlebåndsjablongene sine.

Jeg er kjent for å si det som det er eller som det oppfattes, og da spør jeg selvfølgelig rett ut når jeg treffer mennesker som ordlegger seg på denne måten om hva de egentlig mener, og veldig ofte så spretter returen inn i boksen som er merket med et virksomhetsvaremerke eller spennende tittel. Alternativet ligner på noe som høres ut som at de ønsker å få bruke mer av seg selv og sin kunnskap, noe som grenser tett opp til stagnasjon og det er egentlig noe helt annet. Jeg tror at de som velger å spille utfordringskortet er identiske med sånne som har manuspugget svarene på dette som handler om dårlige sider.
Negative sider.
Forbedringsområder.
Kall det hva du vil, det går ut på det samme.
Det er din jobb som seriøs jobbsøker å få samtalen inn på det som betyr noe for den aktuelle rollen, alt som handler om omstendigheter og forutsetninger, rammer og retningslinjer og begrensninger og hele pakka som berører det eventuelle arbeidsforholdet som dere sitter og snakker om.
Husk at det er fullt mulig å ta eierskap i sine egne utfordringer.

Den norske bokmålsordboka definerer begrepet «utfordring» som følger:
– noe som krever kamp, hardt arbeid (for å overvinnes).

Du får SADE med «Nothing Can Come Between Us»

Fortell meg om dine dårlige sider …

Jeg opplever at uansett hvor jeg er, om det er jobbsøkerkurs eller foredrag eller noe annet, så kommer det innspill som handler om det vanskeligste spørsmålet av dem alle, – fortell meg om dine dårlige sider.
Negative sider.
Forbedringsområder.
Kall det hva du vil, det går ut på det samme.

Jeg treffer mennesker som forteller at de får spørsmålet i hvert eneste intervju og de klarer aldri å finne ut av det, de vet at det kommer og forsøker seg på noen innøvde greier, finner på noe som de tror er smart, noe som de kanskje har lest på en karriereside eller hørt fra noen andre som tror de vet noe om hva det handler om og så kan vi krysse av i rubrikken som viser at spørsmålet er stilt og svaret er gitt og så går vi videre i prosessen. Jeg treffer mennesker som lister opp noen adjektiver som de forsøker å overbevise både seg selv og alle andre om at det er ord og begreper som kan defineres som negativt men hvor det smarte er at det også kan oppfattes som positivt.
Smart, tenker de.
Godt svar.
Jeg er videre.
Det er jo egentlig bare tull og tøys …

Når jeg jobbet i et bemanningsselskap for mange år siden så hadde vi sånne lysegule personalmapper hvor det var x antall spørsmål som vi måtte gjennom når vi intervjuet kandidatene.
Et av disse spørsmålene var selvfølgelig dette aktuelle spørsmålet.
Det sto på raden under spørsmålet om hva som er dine gode sider.
Jeg hadde ikke jobbet der så veldig lenge før jeg spurte noen av de som jeg trodde burde vite det om hva som egentlig var vitsen med dette spørsmålet.
Fikk aldri noe smart svar.
Kjekt å vite, liksom.
Noen mener at det skal skape en eller annen form for refleksjon, men når alt kommer til alt så er det nesten like teit som når noen graver etter hull i CV’en din og begynner å pirke i det.

Nei, skal du si.
Jeg har ikke så lyst til å snakke om det.
Det er ikke derfor jeg er her.
Jeg er her fordi jeg skal fortelle dere hvorfor jeg er riktig til rollen.

Du vil legge merke til at det skjer noe med vedkommende som sitter på den andre siden av bordet.
Det er ikke dette som er forventet.
Det er ikke sånn det skal være, tenker hun.
Hun sier det ikke høyt, men du skjønner at hun tenker det.
Det er jo jeg som skal styre samtalen, og nå har jeg kommet helt ut av det.
Du legger merke til at det blir en liten pause, en stopp i rollespillet som bekrefter at det er du som har overtaket. Du vet at det er nå det gjelder, det er ikke du som har behov for denne pausen, og du velger å øke forspranget med å fortelle historien om deg selv og din kompetanse, resultater, personlighet og motivasjon. Du sier det eneste som er riktig og viktig, forteller om dine styrker og sikrer eierskapet med å fortelle hvorfor du er riktig person for den aktuelle rollen.

Jeg får meg aldri til å spørre om noe av dette i et intervju, men jeg får samtalen inn på det som betyr noe for den aktuelle rollen, alt som handler om omstendigheter og forutsetninger, rammer og retningslinjer og begrensninger og hele pakka som handler om tingene som berører det eventuelle arbeidsforholdet som vi sitter og snakker om.

Det er ikke så lenge siden det satt en dame foran meg i en intervjusetting som tok en tenkepause som ble litt lenger enn jeg hadde regnet med, hun så ned på papirene sine og jeg lurte nesten på om hun hadde sovnet, papirene hennes så jævlig kjedelige ut og jeg var nesten fristet til å be om en kopi hvis jeg skulle havne i en situasjon hvor jeg fikk søvnproblemer.
– «Du er på dårlige sider nå?»
– «Nei», svarte jeg kort.
– «Jeg er der hvor vi snakker om rollen og alt som hører med slik at du kan komme opp med eventuelle utfordringer eller begrensninger som kan påvirke hvordan du kan gjøre jobben din».
– «Ja», smilte hun.
– «Det er det jeg kaller dårlige sider».
Jeg svarte ikke.

Jeg skriver i en rekke innlegg både her og der at jeg oppfatter dette som handler om personlig egnethet som et av de viktigste utvelgelseskriteriene, og legger til at de fleste egenskaper har en eller annen sammenheng med rammer og omstendigheter.
Noe som passer her kan være upassende der.
Og omvendt.
Vri på spørsmålet, og spør om du har noen egenskaper som kan innvirke på utøvelse av rollen.
Da blir det litt bedre.

Det er din jobb som seriøs jobbsøker å holde fokus på det eneste som betyr noe i en intervjusetting, – det er det som handler om hvem du er og hva du kan og hva du mener at du kan gjøre med det du kan for at de som du snakker med ser verdien av å bruke tid på deg.
Fyll på med dine styrker og gjerne en suksesshistorie som topper hele greia, så er du der.

Jobbsøkertips – lag dine egne referanser

Jeg nevner en rekke steder på disse sidene og i ulike karrierefora hvor jeg beveger meg at det er viktig for seriøse jobbsøkere å gjøre seg synlig i alle kanaler. Jeg nevner det fordi jeg treffer en del mennesker som gremmes eller skjemmes eller er redd for at andre skal tro og mene noe om dem i en verden som har blitt regulert til en plass hvor det finnes noen som mener at det ikke er så smart å skille seg ut, – paradoksalt nok de samme menneskene som liker å republisere tekster om de som finner drømmejobben ved å printe søknadstekster på juicekartinger og sende ut bildeserier på Instagram …

Du må finne din greie.
Du må finne ut hva som passer deg og ditt.

Jeg snakker mye om eierskap og forankring og hvorfor det ikke holder å sitte og glane på stillingsportaler og slenge inn en søknad når en eller annen har punchet inn en tekst som rimer med noe som du tror du kan, ofte til mennesker som hevder at de har et godt nettverk og følger opp med det obligatoriske spørsmålet som handler om hvorfor i all verden de ikke bruker nettverket sitt. Noen svarer at de ikke vil mase – eller spamme – og litt senere så forteller de at mennesker i nettverket deres ikke går av veien for hverken å publisere bilder av maten som de skal spise eller sure tær på badestranden.
– «Det er jo noe annet», sutres det.
– «Nei», svarer jeg kort.
– «Spinn deg et nytt nettverk …»
Deretter sklir jeg inn på dette som handler om referanser, disse menneskene som alt for mange tror er en sjef eller en leder men som egentlig handler om hvordan du kan gjøre deg synlig i kanaler som målgruppen din befinner seg i.

Det handler om å treffe de som du bør treffe.
Det handler om å kunne fortelle hvem du er og hva du kan og hva du mener at du kan gjøre med det du kan for at de som du snakker med ser verdien av å bruke tid på deg.

Det er ikke den som du snakker med i denne fasen som skal ansette deg, det er ikke her du skal briljere med alt du har lært at det kan være smart å si på et jobbintervju, men det er her du forteller at du ser etter en ny jobb og så får du vedkommende til å spr det glade budskap i sitt eget nettverk.
Vel og merke hvis du har en god historie.
Vel og merke hvis du forholder deg til troverdighet, tillit, takt og tone.

Vis at du kan faget ditt.
Vis at du er glad i faget ditt.
Vis at du er deg selv, – skap din egen merkevare.

De som er kjent med meg og mitt har kanskje lagt merke til at jeg av og til legger ut en snutt på LinkedIn hvor jeg skriver noen ord om en eller annen i nettverket mitt som ser etter noe nytt, jeg linker inn profilen deres og ser hvor raskt budskapet sprer seg utover.
Det funker.
Det funker fordi jeg har et nettverk med flinke folk som skjønner hva dette går ut på.
Det funker fordi dette er innhold fra mennesker som klarer å formidle hvem de er og hva de kan, – av og til så kliner de til med litt snert som virkelig får en eller annen der ute som de ikke vet hvem er til å fatte interesse for dem. Og er det ikke rart, – det er jo dette mennesket som du egentlig ikke vet hvem er som kan avgjøre om du er kvalifisert eller ikke.
Du, – som sier at du har en god CV …
Du, – som lager god søknadstekst i Times New Roman på tre kvart side …
Du, – som har dobbel master eller erfaring som toppleder eller diplom som årets selger …

Men av og til å går det galt, et av disse innspillene gikk noen runder i nettverket mitt og endte opp i fanget hos en dame som er ansatt som rekrutteringsansvarlig hos en ledende aktør med nedslagsfelt som var midt i blinken for den konkrete jobbsøkeren. Hun sendte meg en melding hvor hun fortalte at de ikke kan ta kandidater fra andre rekrutteringsselskaper som de ikke har avtale med og ba meg om å slutte å sende slike salgsfremstøt.
Er det mulig?
Ja, alt er mulig når det finnes mennesker som ikke vet hva de jobber med.
Til hennes forsvar, så har hun en LinkedIn-profil med åttifire kontakter som ikke er relevant for eget fagfelt.

Jeg blir nesten litt skremt når det finnes mennesker som hevder at de jobber med rekruttering som ikke ser verdien av nettverk og som ikke skjønner at arbeidet deres handler om menneskelige relasjoner, at man må tro på de samme tingene og være trygg på at begge parter vil representere hverandre på en god måte …

Men du, – hva er egentlig en god referanse for en seriøs jobbsøker?
Jo, det er en person som kan spille deg inn i jobbsøkerprosessen din eller dytte deg opp og fram. Det er ikke nødvendigvis en tidligere sjef eller leder som du har snakket med på sommerfesten og som til nød kan bekrefte at du har vært ansatt i avdelingen hennes i det og det tidsrommet. En god referanse for en seriøs jobbsøker er en som kjenner deg fordi du har vært åpen og ærlig, en som kan bekrefte hvem du er og hva du kan og som skjønner hvordan du bruker noe av det som du mener at du kan.
Tenk på dette neste gang du sier at du har et godt nettverk …

Anbefalte tekster:
Referanser i glass og ramme
Hvordan vil du bli husket?

Betalingsinnføring på digitalt lesestoff

Ønsker du å lese denne teksten?
Kjøp dagspass eller digitalt abonnement for å få full tilgang til en av landets mest leste karriereblogger!

Nei, jeg bare tuller.
Jeg tar ikke betalt for å dele tekstene mine, men legger selvfølgelig merke til den økende trenden med betalingsinnføring på digitalt lesestoff. Jeg har tilgang til det meste av det som jeg ønsker å lese, men syns det er litt kjipt hvis jeg kommer over noe som jeg har lyst til å dele med andre – og det gjør jeg ganske ofte – og da ser dere ikke det samme som meg hvis dere ikke kjøper dere inn.

Det finnes fortsatt gode skribenter i dette landet, det finnes fortsatt noen som tør å trykke litt hardere på tastaturet og som ikke nøler med å ta noen ekstra runder rundt kvartalet på jakt etter kildemateriale og annet, jeg oppfatter likevel at det finnes minst like mye av det som jeg kaller «klipp og lim-publikasjoner» på nettsider som renner over av sponsorer, gjerne merket med en tekst som forteller at de har oppdaget at jeg blokkerer annonser og at de setter stor pris på om jeg sletter blokkeringen slik at de kan finansiere skribleriene sine.

Det ender opp med et spørsmål om hva som bør være gratis og hva som vil være forbeholdt de som er villige til å betale, det blir et spørsmål som handler om preferanser og verdi for «spesielt interesserte». Hvis det hadde vært opp til meg, så hadde de begynt med alt pisset som underbygger den overfladiske forbruksfanatismen som kveler kloden vår.
Sukkerspinn og fjas …

Jeg kom over en tekst hvor det var en mediefigur som mente at tiden er riktig for å selge digitale tekster på denne måten, markedet har modnet og utviklet forståelse for at skribleriene ikke kan være gratis.
Jeg sier nja.
Jeg sier nja fordi jeg er opptatt av innhold som er publisert av mennesker som vet hva de skriver om og som gidder å gå ut og vise at de bryr seg om hva de skriver og som ikke skriver for å allokere klikk til glede for sponsorene som underbygger nevnte forbruksfanatisme. På den annen side så er det sikkert mange som oppfatter det som litt vrient å betale for noe som har vært gratis, men nok en gang så tror jeg det handler om å vite hva man faktisk betaler for. Jeg håper at det er fordi det er flere som savner godt stoff, og støtter betalingsløsninger hvis det er det som skal til for å få gode skribenter tilbake til tastaturet.

Jeg får en del henvendelser om sponsing.
Jeg svarer det samme hver gang.
Jeg svarer nei.
Jeg får også henvendelser fra virksomheter som ønsker å publisere det som de kaller sponset innhold, de som hevder at de sjekker trafikkbildet og ser sitt snitt til å tjene noen grunker. Jeg forfulgte en av disse henvendelsene en gang for å sjekke hva de mener med «innhold».
Jeg legger inn et lite grøss, så skjønner dere hva jeg kom fram til.
Grøss.

Jo, en ting til – jeg skriver at jeg ikke tar betalt for å dele tekstene mine og kom til å tenke på at det er en sannhet med modifikasjoner. Jeg har lesere som sitter sånn til at de benytter seg av tjenestene mine på bakgrunn av at de liker det som de leser, det harde tastetrykket og vissheten om perferct match for samarbeid.
Det er betaling, er det ikke?