Åpninger for morgendagens referanser

Jeg var innom en skole her om dagen for å hilse på flinke folk som jeg har jobbet med i løpet av semesteret, både som bidragsyter til oppgavene deres og i en rekke foredrag. Vi hadde nettopp kjøpt oss lunsj og kaffe og ruslet gjennom lange korridorer før vi stoppet utenfor et kontor hvor hun som jeg gikk sammen med gløttet inn og spurte om vi kunne hilse på, jeg hørte en del fram og tilbake og blablabla som fikk meg til å skjønne at tidspunktet ikke var perfekt men greit nok, skraping av stol mot gulv og et bustete hode med nerdebriller viste seg i åpningen med et smil som lignet på noe som Ivo Caprino kunne ha konstruert, det var antagelig ikke meningen av vi skulle hilse før det gikk opp for henne at jeg hadde strukket ut hånden.
Det slo meg at hun virket litt brydd, litt sitron i trynet liksom.
– «Karriereveileder», smilte hun med det samme konstruerte smilet som antageligvis hadde hengt seg litt opp.
– «Da har vi mye felles …»
– «Nja», svarte jeg med rynkemine og fortalte at jeg primært jobber med de som for lengst har kommet seg ut av skolebygningen og som har fått kjenne på det virkelige arbeidslivet, det er nesten ikke to sider av samme sak en gang.
– «Vi er kanskje i hver vår ende», fortsatte jeg og det var da min allierte venninne kom inn med dagens replikk:
– «Morten er en av dem som rydder opp etter sånne som deg …»

Tidspunktet var kanskje perfekt for denne meldingen, men som nevnt så var ikke tidspunktet for vår ankomst optimal i forhold til denne karriereveilederens egen agenda.
– «Det er en av de dagene», smilte hun og denne gangen la jeg merke til at smilet endret seg litt og ble nesten litt forlegent, nesten så jeg lurte på om hun refererte til dagene med røde prikker i kalenderen.
– «Jeg sitter og publiserer stillingsannonser», fortsatte hun.
– «Det er ganske mange av dem, og da tåler jeg ikke så mange avbrytelser».
– «Ahh», nikket jeg.
– «Dere skal ansette mange folk?»
– «Nei», sukket hun på en måte som fikk spørsmålet mitt til å virke tåpelig.
– «Jeg finner stillinger på ulike stillingsportaler som jeg legger ut på våre egne sider så studentene våre kan søke på dem … det er utrolig mange spennende stillingsannonser for tiden …»
Jeg ble stående å se på henne, som om jeg ventet på et tegn som kunne røpe at hun bare kødda.
Hun gjorde ikke det.
Hun var dønn seriøs.

Litt senere fikk jeg vite fra cheerleaderen min at dette var noe som var definert som vanlige oppgaver for veilederne på skolen, nesten som om de tvangsforet studentene med bekreftelser på hva de kunne oppfatte seg som kvalifisert for og som de selvfølgelig ble oppfordret til å søke på. Jeg svarte at det ligner litt på budskap som kommer fra ansatte i NAV som maler på seg mandat til å fungere som rådgiver.
– «Ikke rart i det hele tatt», flirte hun.
– «De kommer jo stort sett fra den samme ulla».
Jeg nikket, hadde tatt en bit av lunsjbaguetten med ost og skinke og en og annen agurk og paprikastrimmel.
– «Tenk deg», fortsatte hun.
– «Hun sitter og leter etter stillingsannonser som har ord og begreper som rimer med noe av det som står i studiekatalogen, som om kvalifiseringsbegrepet er synonymt med tiden som er brukt i lesesalene … hun skjønner ikke en gang at hun tar kvelertak på studentenes eget initiativ og ansvar … ha, du kan jo tenke deg hvor mye hjelp det er å få når vi ønsker å vite mer om overgangen fra skole til arbeidslivet».
– «Det virkelige livet», nikket jeg.
– «Ja», smilte hun.
– «Det virkelige livet som de ikke har vært en del av selv … dama har traska rundt i gangene her i fire år og tatt et brevkurs i coaching … kan du tenke deg … hvordan i all verden kan de tro at de har noe å bidra med når de ikke veit hvordan det ser ut der der ute?»
Jeg ristet på hodet.
Jeg visste det fra før, hadde hørt det ganske mange ganger og benytter de fleste anledninger til å vise misnøye med sånne som serverer akademisk pjatt som ikke har sammenheng med mekanismene i arbeidslivet eller dynamikk i kollegiale relasjoner, – ikke fordi jeg bryr meg så mye om dem men fordi jeg bryr meg ganske mye om de som forføres til å tro på hva de leser og hører i stedet for at de bruker tiden på å lære seg hvordan de skal formidle hvem de er og hva de kan og hva de mener at de kan gjøre med det som de påstår at de kan for en definert målgruppe som ser verdien av å bruke tid på dem.

Nå skal jeg arrangere jobbsøkerkurs for en gjeng med studenter som velger å finansiere et kursopplegg fra egen lomme siden skolen ikke gir anledning til å subsidiere profesjonelle tjenester fra utsiden.
Morgendagens ledere.
Morgendagens referanser.

Det er snart sommer, og når sommeren er over – for den er jo over før du vet ordet av det – så kan seriøse jobbsøkere som fortsatt ikke har funnet veien gjennom arbeidsmarkedsjungelen se fram til et utvidet tjenestespekter på kursfronten.
Følg med.

Mvh
Morten Besshø
– guide og stifinner gjennom arbeidsmarkedsjungelen / casting mot arbeidslivet

Anbefalte tekster:
Trykkfeil i studiekatalogen?
Personlig egnethet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s