Relasjonsvedlikehold og opprydding

Jeg rydder litt i nettverket mitt i enkelte rolige stunder, en viktig jobb som må gjøres en gang i blant. Jeg tenker mest på de som jeg ser at det er på tide å ta opp tråden med, de som det begynner å bli en stund siden jeg har snakket med, sånn på ordentlig. Hvis du opplever at det begynner å bli litt rolig på arbeidsmarkedet, så er det en god tid for en kaffe her og en kaffe der. Dette er noe som er enda viktigere for deg som er seriøs jobbsøker, – du har sikkert fått høre fra de som du ønsker å etablere kontakt med at de ikke har tid til å treffe deg.
Vel, nå begynner de å få god tid …

Når jeg snakker om nettverk og relasjonsbygging og de tingene der i relevante fora som jeg opplever som viktig å frekventere, så kommer jeg raskt inn på LinkedIn. Jeg blir fremdeles overrasket når jeg treffer mennesker som enten jobber med noe som forutsetter gode nettverk eller de som ønsker å jobbe med noe som forutsetter gode nettverk men som ikke er på LinkedIn.

Jeg rydder også på den måten at jeg rett og slett gjemmer bort noen av kontaktene mine, det høres kanskje litt brutalt ut, men det kommer en tid hvor man ikke lenger har noe mer å bidra med ovenfor hverandre eller at det blir litt for mange tidstyver.
Sånn er det bare.
Nå skal det sies at jeg har veldig mange kontakter, men dog.
Jeg sletter de ikke for da mister jeg jo tilgangen til deres nettverk, men jeg setter de på «hide» – en god funksjon som gjør at jeg kan kvitte med med noen av de som slipper regelmessige statusoppdateringer som handler om sånne ting som gjør seg bedre på intetsigende kanaler. Jeg syns for øvrig at det er litt synd at et profesjonelt forum som LinkedIn er i ferd med å bli invadert av Instagramfanatikere. Hvis du ikke vet hvordan den funksjonen funker, så bør du lære deg det så du slipper søppel på veggen din.
Definisjonen på «søppel» er det for øvrig du selv som bestemmer.
Og du, ikke si det til noen men det er ingen som ser at du foretar dette grepet, i hvert fall ikke før vedkommende etterlyser noen «likes» eller «sukkerspinnkommentarer» fra deg …

People-on-puzzle-pieces_flipped

Det vil alltid være noen som gir inntrykk av å være mer opptatt av å forsøke å vise seg fram for andre i nettverket sitt enn å komme opp med noe nyttig og da må man foreta noen kommunikasjonsgrep.
Jeg snakker om kildetips.
Her om dagen hadde jeg et kort møte med et resultat av dette, det var den andre gangen på kort tid hvor en tilsynelatende troverdig kilde presenterte gull som ikke var noe annet enn svevestøv.

Jeg var som vanlig tidlig ute, fant et ledig utebord i solen og ble sittende med noen sosialantropologiske selvstudier i påvente av at hun skulle dukke opp. Damen ved nabobordet satt med datteren sin på fanget, jeg hadde vinket til henne når jeg kom og fått noen smil i retur som bevis på at jeg var godkjent.
Fra datteren, mener jeg.
Avtalen min klokket inn sin velkoreograferte entre, holdt hånden mot hodet som for å signalisere at hun hadde en samtale på øret med noen som hun oppfattet som viktigere enn meg, jeg hadde sett profilbilde på LinkedIn og visste hvem jeg skulle se etter for å komme henne i møte.
Hun lignet i hvert fall litt.
Virkeligheten korrigerer bedre enn Photoshop.
Jeg hørte bruddstykker av en samtale som var av det slaget som man kan høre når jentene sitter på t-banen og slarver, den påfølgende samtalen oss i mellom var for øvrig ikke så mye å skrive om.

Kaffekoppen min var tom da jeg kjente at det nappet i låret mitt, det var den lille jenta fra nabobordet som hadde dristet seg bort til meg og bekreftet tillit ved å vise fram en av lekene sine, en rosa plastikktelefon med blinkende lys, jeg tok den i mot og trykket på den røde tasten som jeg visste ville gi fra seg ringelyd når jeg trykket på den, lot det ringe to ganger før jeg sa «hallo» og la inn en kort samtale med Byggmester Bob før jeg avsluttet praten og ga tilbake telefonen til en takknemlig og stolt krabat som fortet seg tilbake til moren sin.
Svevestøvet kikket på meg, jeg tror hun ventet på at jeg skulle si noe smart men jeg lot det være.
– «Så», begynte hun nølende.
– «Var det … var det en slags test?»
– «Test?»
– «Ja», nølte hun.
– «Jeg tenkte at … kanskje du skal teste hvordan jeg reagerer eller noe sånt … uforutsette hendelser, ikke sant … jeg har nemlig lest om proffe rekrutteringsmennesker som legger inn tester i intervjuet for å sjekke reaksjoner og responser og sånt … vi har øvd på dette på skolen når vi har intervjutrening, det er mange rekrutterere som benytter seg av ulike metoder for å predikere adferd».
– «Nei», svarte jeg kort.
– «Dette var ikke noe annet enn en viktig telefon …»

No matter how old you are or no matter how bad-ass you think you are, if a toddler hands you their ringing toyphone, you answer it …
– Dave Chapelle

Jeg har blitt kjent med en dyktig dame som heter Donna Serdula – hun er eksepsjonelt god på LinkedIn og har en nettside med gode tips som du definitivt bør gjøre deg kjent med.
Men du, – ikke glem virkeligheten.
Sånn på ordentlig.

Du får DON HENLEY med «Boys of Summer»

3 comments

  1. Alltid en glede å lese dine innlegg, Morten. Lettleselig, forståelig, og den berømmelige spiker’n på hodet. Hvert sosialt medie til sitt bruk, det funker for meg. Riktignok har jeg blandet inn Insta i bloggen min, men det er rett og slett for å prøve det ut, fersk på bloggerfronten som jeg er. God fredag til deg!

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s