Et kurs er ikke bare et kurs

Jeg fikk en henvendelse fra et selskap som har lyst til å kjøpe kurskonseptet mitt. Jeg befinner meg i en fase hvor jeg ikke helt vet hva jeg har lyst til å jobbe med framover, og selv om jeg måtte innrømme en viss skepsis til denne henvendelsen så var det var noe med ordbruken deres som fikk meg til å takke ja til et møte.
Nå – sett i ettertid og som en bekreftelse på at jeg er ganske god til å kjenne lusa på gangen – så kan jeg konkludere med at det var en god lunsj og det var det.

Kurskonseptet mitt er ganske genialt om jeg skal få lov til å si det selv, det finnes en rekke tekster på disse sidene som beskriver innhold og gjennomføring, men så er det jo nå en gang sånn at det er menneskene som utfører oppgavene som gjør forskjellen. Dette var tydeligvis ikke kjent for de to som satt på den andre siden av lunsjbordet som snakket varmt i varmen om pedagogiske opplegg og rammer og målekriterier og stilkarakterer og det ene værre enn det andre før de toppet alt sammen med påstanden om at de hadde en solid base med sertifiserte instruktører.
Grøss.
Jeg kjenner som nevnt lusa på gangen, og jeg er mest fristet til å tro at de ville kjøpe ut en konkurrent.

Jeg er sikker på at du en eller annen gang har vært på et kurs som en eller annen har anbefalt.
Dette er bra.
Dette må du bare få med deg.
Men så er det nå en gang sånn at det ikke er sikkert at du møter de samme menneskene som drifter kurset som den som har anbefalt kurset har hatt gleden av å treffe, inntrykket rimer ikke med forventningene og det ender opp med å bli helt feil.
Jobbsøkerkurs handler om det samme.
Jobbsøkerkurs har en tendens til å bli driftet av tilgjengelige ressurser i en pool med instruktører, det er med andre ord hipp som happ hvem du kan treffe på og da finner jeg det merkelig at aktører som NAV tror at gode resultater i dag er det samme som gode resultater i neste anbudsrunde.
Det er menneskene som gjør forskjellen.
Denne samtalen handlet ikke bare om kurs i regi av NAV, men de ønsket å etablere et opplegg mot privatmarkedet og alle disse som befinner seg i denne mellomfasen hvor de som jobbsøkere blir overlatt til seg selv inntil de ender opp som et tilfelle og blir satt på tiltakskarusellen. Det er ganske mange av dem, og sånn sett var samtalen vår legitim i henhold til felles tankegang. Jeg leverer et opplegg som funker på deltagernes premisser og det er jo det som er hele poenget. Det handler ikke om å kjøre x antall mennesker gjennom en kvern og tilby et kursbevis og et klapp på skulderen etterfulgt av formaninger om å tenke positivt.
Det handler om mye mer enn det, og det er det ganske vanskelig å sette en prislapp på.

Det er som nevnt menneskene som gjør forskjellen og jeg pleier å si at ingen virksomheter er bedre enn menneskene som jobber der. Jeg sier det samme når det kommer til jobbsøkerkurs hvor det er en forutsetning at den som drifter kurset kjenner mekanismene i det virkelige arbeidslivet og dynamikk i kollegiale relasjoner. Det handler like mye om kjennskap til god rekrutteringskommunikasjon som godt nettverk, forhåndsdefinerte målgrupper som er bygget opp etter lang erfaring fra arbeidslivet.
Det er det jeg er god på.
Det er det jeg kan.
Det er det jeg har jobbet med i mange år, jeg merker på meg selv at jeg med tiden har blitt litt flinkere til å si det som det er, mest basert på tilbakemeldinger fra mennesker som har fått litt startgass og dette tuppet i rævva som er avgjørende for at de klarer å ta eierskap og ansvar for seg selv og sine prosesser. Det holder ikke med et klapp på skulderen og alle disse formaningene om sånne ting som jeg oppfatter som emballasje, hvordan man skal skrive en søknad på en side og en CV på to, med bilde og uten hull, antrekk og håndtrykk og hva man ikke klarer å lire ut av seg i rollen som karriereveileder.
Grøss.

Det var ganske varmt i sola, og jeg innrømmer at det ikke gikk så lang tid før jeg lengtet tilbake til svaberget jeg kom fra og som jeg ønsket meg tilbake til.
Han satt og svettet i den mørke dressen sin.
Hun svettet ikke like mye.
Kanskje fordi hun ikke var like aktiv.
Hun sa ikke så mye.
Hun hadde sagt sitt og meldt seg ut i sin egen introduksjon, en av disse som låste seg fast i papirene sine og fortalte at hun hadde en master i fnatt og fnas og ønsket å bruke sin kunnskap til å gjøre en forskjell.
Jeg lurer på hvor de tar det fra.
Jeg hører det ganske ofte.
Han var partner og tidligere salgsjef og mente at det ikke var noe som kunne måle seg med salg.
– «Det er salg det handler om», sa han mellom to slurker med isvann.
– «Jobbsøkerne klarer jo ikke å selge seg selv … enda så enkelt som det er og det er her vi kommer inn, ikke sant … salg salg salg …»
Jeg vet at dette bare er en frase, for all del, men jeg har aldri likt å bruke dette begrepet når det kommer til dette med å bygge relasjoner mellom mennesker.
Det handler om noe helt annet.
Det handler om troverdighet, tillit, takt og tone hvor salg bare er et resultat, en konsekvens av å formidle sin sanne historie som bekrefter at man kan være riktig for en aktuell rolle og helt feil i en annen, noe som i og for seg ikke betyr noe som helst med tanke på at resultatet blir like riktig hvis det virkelig er sånn at du ikke passer inn etter at du har stått i rollen som deg selv og formidlet hvem du er og hva du kan og hva du mener at du kan gjøre med det som du mener at du kan.
Det eneste som får deg til å skille deg ut i en jobbsøkerprosess.
Det eneste som betyr noe.
– «Du virker ikke helt overbevist», fortsatte han.
– «Nei», svarte jeg kort, lot det bli en pause som sikkert fortonet seg som en evighet før jeg fortalte at dette ikke virket som noe som passet meg og mitt.
Jeg har blitt litt flinkere til dette, også.
Dette som handler om å si det som det er og si det med en gang. Jeg ser ikke poenget med å dvele, gjøre meg kostbar eller på noen som helst måte fremstå som noe som jeg ikke har grunnlag til å fremstå som.

To timer senere vandret jeg nedover svaberget og kastet meg ut mellom himmel og hav uten tanke på stilkarakterer, så hvordan alt rundt meg bare ble til hvite streker før jeg skar gjennom overflaten og lot meg omfavne av den pirrende følelsen av å sveve alene i en taus verden hvor sollyset ble brutt mot sjøgresset som dekket bunnen som et teppe der skjell og sjøstjerner syntes tydelig mot den hvite sanden i de åpne flekkene.
Karriereverkstedet er fortsatt mitt lille enkeltmannsforetak, men hvis du vet om noen som ser etter nye lekekamerater så kan vi alltids snakke om det …

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s