Sommerhilsen fra Karriereverkstedet

Helgen er over og nok et jobbsøkerkurs er gjennomført. Nå er det sommerferie, men først noen ord til de som tror at det er viktig å være «på» hele tiden.

Det var på det åttende ringet at jeg omsider valgte å svare, mest basert på en slags irritasjon, jeg hadde sett at vedkommende hadde forsøkt å få tak i meg en del ganger.
– «Du er jammen vanskelig å få tak i», begynte hun.
Jeg hørte at hun pustet tungt, regnet med at det var fordi hun var ute og gikk og ikke fordi hun fikk orgasmevibber av å høre stemmen min.
– «Jeg har forsøkt å få tak i deg i lang tid», fortsatte hun.
– «Men du svarer jo aldri …»
– «Det er kanskje en grunn til det», svarte jeg kort.
– «Hvem er du og hvorfor ringer du?»
– «Ja, nå har jeg ringt og ringt, så da var det bra at jeg endelig kom fram til deg … travel mann?»
– «Hvem er du og hvorfor ringer du?»
– «Passer det å snakke nå?»
– «Hvis ikke så hadde jeg ikke svart på anropet ditt», svarte jeg kort og ba henne komme til saken.
– «Jeg har forsøkt å få tak i deg i en hel uke», fortsatte hun og det var da jeg trykket på det røde symbolet og avsluttet samtalen.

Dette var en av disse telefonselgerne fra et av selskapene i bemanningsbransjen som jeg ikke er så veldig begeistret for, jeg hadde selvfølgelig googlet nummeret hennes og sett på LinkedIn-profilen hennes at hun hadde en bakgrunn som antydet at hun kanskje burde jobbe med noe annet. Jeg har en fyr i nettverket mitt som jobber i det samme selskapet, og spurte hva slags folk de hadde begynt å drasse inn i virksomheten sin.
Han skjønte hvor jeg ville og fortalte at hun var søt.
– «Det er det?»
– «Det er det …»
Han fulgte opp med å fortelle at de skal ansette flere folk internt, la til at han var på vei ut og at han ikke var den eneste.
– «Går det dårlig?»
– «Nei», nølte han.
– «Men det er alt for mye fokus på salg og lite på innhold … det er som du sier, det dreier seg stort sett om en dyr annonseringstjeneste og det er det … nå sitter jeg og rydder opp i tre returprosjekter som følge av feilansettelser hvor det har gått litt for fort i svingene med CV-pushing og dårlig overbevisningsevne … eller god, for å si det på den måten … men på en dårlig måte, hvis du skjønner … ha ha … du får si fra hvis du vet om noen åpninger for meg».

Litt senere klikket jeg meg inn på sidene deres og så en stillingsannonse som bekreftet hva slags typer som noen av disse selskapene forsøker å tiltrekke seg, formaninger om høy salgsaktivitet og ikke et eneste ord om leveranser og hvordan de jobber med rekrutteringsfaget.
Begrepet «kunde» ble for øvrig gjentatt åtte ganger.
De skrev at de så etter en ambisiøs, handlingsorientert og dynamisk person som forstår hva som må gjøres for å nå kundenes mål. Jenta som forsøkte å få tak i meg var tydeligvis av den oppfatning at det var synonymt med å henge på telefonen.
Fokus var rettet mot identifisering av nye kunder hvor man ble målt på gjennomførte møter.
Lønn etter avtale.
Provisjon.
Kundeorientert.
Kundepleie.
Kundeportefølje.
Kundeaktiviteter.
Nå skal det selvfølgelig sies at det kan være en liten mulighet for at de oppfatter en kunde som en kandidat, tvilen kan i enkelte tilfeller komme tiltalte til gode, men inntrykket mitt av dette selskapet antydet at det ikke var tilfelle. Det var en forutsetning med erfaring fra salg og at det var viktig med høyere utdanning, gjerne innen økonomi, og de kunne tilby fordelen av å bli en del av bransjens mest profesjonelle arbeidsplasser.
Den siste setningen sier alt:
Kun aktuelle kandidater blir kontaktet.
Ja ja.
Jeg kommer nok ikke til å slutte med å snakke nedlatende om noen av disse selskapene og hvordan de jobber for å komme dårlig ut på kandidatopplevelsesundersøkelser samtidig som jeg benytter anledningen til å rose de som vet bedre. Jeg snakker som kjent med en del jobbsøkere som viser sin frustrasjon over hvordan bemanningsbransjen har begrenset seg til salg av annonseringstjenester selv om det heldigvis finnes unntak. Adecco og Vikar1 er aktører som får kred for gode kandidatopplevelser, – jeg sier i de fleste sammenhenger at ingen selskaper er bedre enn menneskene som jobber der, men fikk likevel lyst til å skryte litt basert på innspill og kommentarer fra helgens jobbsøkerkurs. Dere som jobber der og forstår viktigheten av hvordan man skal drive en profesjonell rekrutteringsvirksomhet kan gå inn i sommermodus med god samvittighet.
Nok om det.
Jeg lurer noen ganger på hvorfor sånne som henger på telefonen og ikke får svar ikke skjønner at den som de ringer kan være en som hverken har tid eller lyst til å snakke med dem. Det kan rett og slett være så enkelt som at de har evnen til å prioritere bort en henvendelse som kommer ganske langt ned på lista.
Sånn er det.
Det kan ha en sammenheng med historikk og det kan ha sammenheng med budskap.
Det kan ha en sammenheng med mye annet, men ta et hint.
Eller et signal.
Vi har jo konstruert et samfunn hvor folk svarer på telefonoppringninger selv om de sitter på dass og driter, folk er så avhengige av å være tilgjengelige at det renner over til en falsk frykt for å gå glipp av noe.
Stillhet er vår tids privilegium.
Alenetid er bonus.
Jeg treffer folk som forteller at de ikke klarer å koble av uten telefonen.
De forteller at det får dem til å bli stressa.
Grøss.
Jeg pleier å si at dette med å melde seg ut og rett og slett være utilgjengelig for andre enn seg selv og sitt er et godt tegn på prioriteringsegenskap.

Jobbsøkere skal også ta ferie.
Tenke på noe annet.
Tenke på seg selv og sitt og akkurat det med å tenke på seg selv og sitt blir jo et ganske paradoksalt moment med tanke på at jeg er av den oppfatning at det er det en jobbsøkerprosesser egentlig handler om, men du skjønner sikkert hva jeg mener. Husk likevel at det er lurt å lagre telefonnummerne til de som du har på aktivitetslisten din i tilfelle de skulle ringe. Da ser du hvem som prøver å få tak i deg og kan sette deg i riktig modus hvis du har tenkt å svare. Jeg har noen prosesser gående selv og har selvfølgelig gjort det samme, – jeg skriver i en annen tekst at jeg ikke vet hva jeg skal bruke tiden på framover, og hvis du som leser dette har en eller annen åpning som du ønsker å presentere for meg så oppfordrer jeg til å sende historien din på mail så jeg kan gjøre meg bedre kjent med den i ro og mak.
Nå går jeg inn i sommerferiemodus.

En annen ting, – jeg har bursdag i dag. Feiringen har for lengst funnet sted, og med basis i denne teksten så trenger du ikke ringe meg for å gratulere meg med dagen.
Legg det inn i kommentarfeltet.
Jeg har for øvrig fått noen tekstmeldinger allerede hvor den beste er «GMD» …

Nyt dagen og nyt sommeren, – du får AIR med «All I Need»

11 comments

  1. God artikkel med meget relevante innspill for rekrutteringsbransjen. Rekrutterings bransjen er ganske lik over hele Europa. Kjenner igjen mye av det samme her nede i Mellom Europa. Med varm sommerlig hilsen i anledning bursdagen fra hete Budapest.

    Likt av 1 person

  2. God tekst!
    Jeg har valgt å gi opp bemanningsbransjen og finner hodene mine selv, mange av dem ringer meg på den måten som du beskriver og det syns jeg er latterlig, av og til går det en faen i meg som får meg til å si fra :)

    Ønsker deg en fin bursdag, Morten!

    Harald

    Likt av 1 person

  3. Fint at du fortsetter å herje med bemanningsbransjen. Jeg har ofte lurt på hvorfor de er så usynlige på nett, mange hevder at de er aktivive på sosiale medier men det begrenser seg til tull og tøys på facebook. Hvorfor er det ingen av dem som kommenterer kandidatopplevelser i ulike diskusjonsgrupper på LinkedIn?
    Tar du saken?
    Regner med at du gjør det ;)

    Ønsker deg en fin bursdag og en god sommer!

    HH

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s