Struktur og karakterer

Struktur og karakterer –
noen av de viktigste utvelgelseskriteriene i rekrutteringsprosesser …

Jeg traff en usedvanlig søt og hyggelig og ikke minst frimodig jente ved et øde tjern her om dagen. Tatt ut av sin sammenheng og som en teaser mot fantasien din, så forventer du kanskje en slags erotisk sommerlektyre.
Da tar du feil.
Jeg satt på et svaberg og så ut i sivet på en orm som snirklet seg bortover overflaten, hørte skogens ro bli brutt av det første mennesket jeg så denne dagen. Hun hilste og spurte om hun kunne låne telefonen min, hennes var utladet og hun skulle bare gi en rask beskjed.
Ha!
Av alle mennesker hun kunne treffe på, så traff hun meg som har denne evnen til å legge telefonen på hylla og sjelden drasser på unødig bagasje. Det var som om det skjedde noe med ansiktet hennes når jeg fortalte at jeg ikke hadde telefon.
Er det mulig, liksom.
Hun ble stående å se på meg eller kanskje hun forsøkte å se gjennom meg på vannet som lå bak meg, hun så litt betenkt ut, som om hun tenkte på å gå videre og finne et annet menneske i ødemarken som kunne hjelpe henne med å videresende signalene hennes. Jeg kom til å tenke på at det hadde vært kult om hun hadde vært kledd i hulderkjole og lærsandaler, men hun virket minst like oppsiktsvekkende i en hvit kjole eller muligens en lang topp som ville vært frapperende på en litt høyere kvinne. Deretter spurte hun om jeg hadde kjent på vannet og det kunne jeg svare bekreftende på, hun fulgte opp med å spørre om det var greit at hun gikk ut her siden dette var et bra sted, det var her hun pleide å ta morgenbadet men ville ikke gi inntrykk av å trenge seg på eller noe.
– «Du var her først», smilte hun.
For all del.
Jeg kunne ha flyttet på meg eller reist meg og gått videre til et annet sted, ville jo ikke gi inntrykk av at jeg skulle sitte og se på henne eller noe sånt, men jeg satt ganske godt og var godt i gang med en god bok selv om jeg av og til kastet et blikk mot skikkelsen som skapte sine egne krusninger i omgivelsene. I en annen tid eller kanskje i en annen verden ville jeg kanskje gitt henne et terningkast, men dette var ikke en annen verden.
– «Herlig», smilte hun i det hun vasset mot meg, strakk seg mot en vannlilje som hun nappet opp og la bak det ene øret.
– «Dette var deilig …»
Jeg nikket.
Jeg kan oppfattes som en mann av få ord i møte med fremmede kvinner som står foran meg i bare trusa, men det gikk ikke så lang tid innen vi snakket om hva vi jobbet med til det vanlige.
Når vi ikke hadde ferie.
En rar greie.
Ikke det å ha ferie, men det å snakke om hva man jobber med, ikke som i mangel av noe annet og som et alternativ til været, men det viser seg ofte i møter mellom nye mennesker at dette har en tendens til å dukke opp som en del av introduksjonen.
Som et søk etter en eller annen kryssreferanse.
Som et søk etter en felles plattform.
Jeg husker ikke overgangen, men det spiller ingen rolle for denne teksten.
Jeg innrømmer at jeg først ble litt overrasket over at hun satte seg ned ved siden av meg, men på den annen side så kan det kanskje være noe i det som sies at jeg ser snill og hyggelig ut.
Jeg vet ikke.
Hun fortalte at hun hadde en deltidsjobb på Narvesen ved siden av studiene og ble veldig interessert i å høre om overgangen mellom skolen og det virkelige livet og hva jeg så etter når jeg skulle hjelpe virksomheter med å ansette nye hoder.
– «Personlig egnethet», smilte jeg.
– «Det er en forutsetning … vel og merke når kompetansegrunnlaget for den aktuelle stillingen er verifisert … det handler om hva man kan og hvordan man kan bruke det som man mener at man kan i den aktuelle rollen».
Det var hennes tur til å nikke.
Jeg forsøkte å se en annen vei, men det var ikke så enkelt.
Hun tok ganske mye plass i bildet mitt.
– «Struktur og karakterer», fortsatte jeg.
Hun nikket igjen og sa at hun var ganske flink på skolen.
– «Nei», smilte jeg.
– «Jeg snakker om karakterer som rollefigurer, kjennetegn og særmerker hos forskjellige mennesker … husk at ansettelse av riktig person handler om vedkommende passer inn eller ikke, det er noe som er vrient å forstå for en del mennesker som feiltolker hva det egentlig vil si å være kvalifisert».
Jeg så på henne, så at hun rettet seg opp som for å gi inntrykk av å være oppriktig interessert i det jeg sa, strakk hånden mot sekken sin og trakk opp en brusflaske som slapp fra seg en lav fresende lyd i det hun skrudde av korken. Jeg la merke til solstrålene som boret seg gjennom flasken og la prismelys på huden hennes, lett prikkende etter den avkjølende dukkerten.
– «Dette ordet kan også betegne moralsk fasthet», fortsatte jeg.
– «Det er sånne ting jeg ser etter …»
– «Hva med struktur?»
– «Struktur», svarte jeg.
– «Det handler ikke om orden og systematikk og de tingene der, men jeg bruker det som et begrep på det motsatte av glatte fasader … er du med?»
– «Herlig», smilte hun.
– «Du sier det på en måte som bekrefter at det er dette jeg ønsker å jobbe med … jeg skulle ønske at det var plass til sånne ting i pensum og ikke bare de tingene som foreleserne trekker fram når de pusher oss til å gå videre mot master … det er jo sånn at det nesten ikke går an å få en jobb i personalfaget hvis man ikke har en master … hva mener du om det?»
– «Jeg er en av de som forakter mastersyken», smilte jeg.
– «Men så er det nå en gang sånn det har blitt … dessverre … det har kommet litt for mange kjepphøye broilere inn i roller med utvelgelsesmandat som ikke klarer å slippe taket i kjøttkverna … kanskje som en bekreftelse på at deres eget valg ikke var helt på trynet, jeg vet ikke … jeg gleder meg hver gang jeg treffer mennesker som virkelig kan noe og som ikke støtter seg på papirutskrifter med puggekompetanse».
– «Du mener med andre ord at jeg ikke behøver å ta en master?»
– «Det må du nesten finne ut av selv», svarte jeg kort.
– «Men du må spørre deg selv om hvorfor du skal ta det og så håper jeg at du ikke svarer at det er fordi alle forventer det … jeg er ganske lei av de som briefer med det som de kaller høyere utdannelse som begrenser seg til å fremvise evnen til å sette sammen en blekke på seksti sider fylt opp med en drøss av forstyrrende kildereferanser og premiering som er påvirket av sensorens preferanser».
Hun nikket litt langsommere denne gangen, som om hun måtte tenke litt ekstra nøye. Det ble en pause og jeg lot den være, flyttet blikket tilbake på side 72 i boken som jeg fortsatt holdt i hånden, leste ferdig siden og klappen den sammen og så at hun fortsatt så på meg som om hun ventet på at jeg skulle si noe mer.
– «Du lærer mer i deltidsjobben din på Narvesen enn du gjør i lesesalen», fortsatte jeg og lurte på om hun snart var tørr nok til å ta på seg den hvite kjolen som hang over sekken hennes som en utslitt tøydukke.
– «Ikke minst om det som handler om struktur og karakterer og det syns jeg du burde tenke på».
– «Jeg er enig», nølte hun og tok en ny slurk av brusen.
– «Men det er jo så mange der ute som ikke skjønner seg på de tingene der».
– «Ja», avbrøt jeg.
– «Og de skal du bare drite i, for å si det på den måten … hvis du vet hva du kan og hvordan du kan bruke det som du mener at du kan og hvordan du formidler det til riktige folk, så skal du bare drite i de som sitter der og ikke vet bedre … det er din jobb som seriøs jobbsøker å vise hvem du er og hva du kan og ikke overlate prosessen til tull og tøys».
– «Er dette pensum på jobbsøkerkurset ditt?»
– «Ja».
– «Har du ledige plasser til høstens kurs?»
– «Har ikke åpnet for påmeldinger enda», smilte jeg uten at jeg egentlig visste hvorfor jeg sa det siden jeg allerede var godt i gang med å bli fullbooket, lot som om jeg ikke hørte at hun fulgte opp med spørsmålet om studentpris, flyttet blikket mot vannet før jeg skjønte at jeg måtte svare når hun gjentok spørsmålet.
– «Nei», svarte jeg kort.
– «En plass er en plass».
– «Ja ja», smilte hun og strakk seg inn i kjolen sin.
– «Det er lov å prøve seg …»
– «For all del», nikket jeg og flyttet blikket tilbake mot vannet.
– «Nå er det min tur til å bade …»

Nå er det for øvrig sommersalg på den ultimate jobbsøkerboken, – den følger med som tilleggskompendium på jobbsøkerkurset som jeg har arrangert i sommer og ligger ute til innkjøpspris fram til og med 20. juli.
Bruk kupongkode JULYPRINT

Anbefalt lesestoff:
Personlig egnethet
Personlig egnethet vektlegges
Litt mer om personlig egnethet
Den undervurderte egnetheten

Du får GELKA med «Hidding Place»

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s