En form for kompisrekruttering

Det finnes et begrep i min bransje som kalles kompisrekruttering, – noen tror at det handler om å ansette venner og bekjente og andre tror at det handler om å levere tjenester til en hyggelig pris.
Det finnes også noen som mener at dette er den mørke siden av nettverk.
Folk får mene hva dem vil, men jeg er uansett ikke fremmed for å tilby min assistanse til venner og bekjente.

Det var dette vi ble liggende å snakke om på en solfylt terrasse her om dagen, det var dama til broren til en kamerat av meg som fortalte at hun skulle ansette en ny person og som ikke hadde lyst til å gå ut offentlig siden de hadde en i den aktuelle rollen som de jobbet med å få ut.
– «En gedigen feilansettelse», smilte hun.
– «Hun valgte å sykmelde seg når hun skjønte at hun var avslørt og der står vi …»
Deretter ble det litt fram og tilbake rundt dette som handler om hvor lett det er å sykmelde seg og hvor trist det er at det finnes leger som er løse med skribleriene sine.
– «Du er jo sånn hodejeger, er du ikke?»
Jeg nikket.
– «Du kan jo finne et nytt hode til meg?»
Jeg nikket igjen, tok en slurk av den duggfriske sommerpilsen og lot henne beskrive en rolle hvor man skulle utføre enklere personaladministrative oppgaver i kombinasjon med markedsrelaterte aktiviteter. Jeg fortalte at jeg ikke har så stort nettverk mot hennes bransje, kosmetikkbransjen, rosabransjen, men at jeg vet om en del flinke HR- og markedsfolk.
– «Jeg kan gjøre noe av det for deg», begynte jeg.
– «Jeg kan gå ut med en kort tekst i nettverket mitt og så kan jeg fasilitere et plenumsintervju hvor vi trekker inn fire eller fem jenter som passer til deg og ditt».
– «Jenter?»
– «Face the facts», smilte jeg.
– «For all del», smilte hun tilbake.
– «Bare du ikke kommer opp med sånne nyutdannede masterbabes som tror at verden ligger og venter foran føttene deres, jeg vil ha noen som kan noe og som vet hva som forventes når de kommer på jobb».
– «Jeg ser for meg en dame», fortsatte jeg.
– «Fordomsfulle meg ser for meg en dame på rundt førti som har tatt noe tilleggsutdannelse i voksen alder, lyst hår i høy hestehale og nerdebriller … alternativt en rosablogger med interesse for personalfaget … men det sier jo de fleste, gjør de ikke?»
– «Ja takk», smilte hun.
– «Ja takk, begge deler … men for all del, du maler et bilde som kan oppfattes som diskriminerende, da …»
– «Jeg vet», smilte jeg.
– «Men så har jeg ikke så mye peiling på din bransje, heller».
– «Jeg vil gjerne bli utfordret», fortsatte hun.
– «Jeg vet det», svarte jeg.
– «Og det blir du ikke med hestehaler og rosa sukkerspinn, for å si det sånn … og det er dessuten derfor jeg velger å jobbe for deg».
– «Så», fortsatte hun og reiste seg opp i solstolen.
– «Hva skjer?»
– «Jeg lager som nevnt en kort tekst», svarte jeg og tok en ny slurk.
– «Den vil treffe en ganske stor masse hvor sannsynligheten er stor for at noen fanger den opp selv eller deler den videre til noen av sine … la oss si at vi forholder oss til en LinkedIn-publisering i første omgang, det pleier som regel å holde, ikke minst med tanke på hvordan jeg opplever at andre deler den videre i det som finnes … greit nok … det er ikke så rent sjelden at jeg får henvendelser fra folk som viser til stillingsannonse på de merkeligste steder, selv om jeg sjelden lager stillingsannonser på den måten som andre oppfatter stillingsannonser og heller ikke publiserer tekstene mine på arenaene som de viser til … men for all del, det er sånn det går når man har bygget opp et godt nettverk gjennom mange år, da er det bare å takke og bukke selv om det detter inn litt ræl av og til, for å si det sånn … husk at det er mange som er veldig opptatt av å vise at de kjenner noen og da går det som det går».
– «Hva koster moroa?»
– «Koster?»
– «Ja», smilte hun.
– «Regner ikke med at du jobber gratis eller … ha … tar betalt i naturale ytelser?»
Hun reiste seg opp og tok noen dansebevegelser, lot hendene vandre litt her og der som for å bekrefte initiativet.
– «Eller hva sier du til gratis sminke for the rest of your life?»
– «Nei», sukket jeg og la meg tilbake og inn i en posisjon som var ment å forestille at jeg var med på leken og gjorde meg litt kostbar, flyttet blikket mot kompisene mine som var i ferd med å overgå hverandre med akrobatiske stup fra svaberget.
– «Hard cash?»
Jeg nikket, så hvordan hun satte seg tilbake i solstolen og lot som om hun var litt skuffa. Deretter fortalte jeg hva en stillingsannonse koster på Finn med alt arbeidet som følger med oppfølging av intetsigende søkere og hva hun kunne forvente hvis hun valgte å gå til bemanningsbransjen som stort sett handler om annonsering og det er det.
– «Jeg er god på rekrutteringskommunikasjon», fortsatte jeg.
– «Jeg skal trigge de som er genuint interessert og de som kan utføre jobben … det siste er selvfølgelig det viktigste … selve utvelgelsen gjør du selv … det som handler om hvem du liker best, mener jeg».
– «God plan», nikket hun.

Du får SIMPLY RED med «Sunrise»

4 comments

  1. Lyst hår i høy hestehale, nerdebriller og masterbabes :)
    Så tatt på kornet!

    Har sett teksten din på LinkedIn og skal sjekke nettveket mitt.

    Thea

    Lik

  2. Din bransje trenger ikke være annerledes enn de fleste andre bransjer, og tjenester for venner og bekjente bør vel være helt greit også for deg. Jeg vet i hvert fall hvem jeg ville tatt kontakt med hvis jeg trengte bistand som jeg vet du er kapabel til å utføre.

    Gleder meg til å treffe deg på høstens kurs!

    Hilsen Lisbeth

    Lik

  3. Dette er en meget interessant tekst. Jeg sitter som innkjøpsansvarlig og forundrer meg over pengene som brukes på rekrutteringsprosesser som ikke fører fram til noe og innrømmer at det oppleves som litt vrient at hr ikke forstår hva det handler om siden de er mer opptatt av å vise seg fram. Jeg har fulgt med på bloggen din en stund og har også sett noen av rekrutteringsprosjektene som du legger ut på linkedin og har latt meg imponere over hvor enkelt du får det til å virke mens de som sitter hos oss er mer opptatt av jobben og prosessen og alt som er rundt. Jeg er pt på ferie i Østen men legger denne inn i kommentarfeltet ditt som en påminnelse om at vi må snakke sammen til høsten.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s