Karma

Jeg har en venninne som er indianer. Hun er i hvert fall halvt indianer siden faren hennes er ekte indianer mens moren er fransk. Jeg hadde gleden av å hilse på han i sommerferien, og det kom en tid litt ut i en eller annen kveld hvor han og jeg ble sittende og skravle.
Det var nesten religiøst.
Nesten.
Jeg er ikke religiøs, men velger å tro at dette var noe som lignet.
Han hadde fisket fram en pakke med Marlboro Lights som kanskje ikke kan sammenlignes med en fredspipe, men der og da var det nesten identisk. Han snakket om den gamle Oglala-tradisjonen og refererte til hendelser fra den samme dagen hvor han så at jeg hoppet i sjøen for å redde en humle som ikke var så veldig dreven på ryggsvømming, litt senere hadde jeg fanget en veps i vinduskarmen i en plastkopp og båret den ut.
Ingen stor greie.
Det kommer av seg selv.
Det er sånn jeg er.
Han sa at jeg hadde et godt lag med mennesker og dyr og det var da jeg hadde bragt det på bane.
– «Karma?»
Det gikk en stund før han svarte, han rakk fire trekk som fikk meg til å tro at han kanskje ikke hadde hørt spørsmålet mitt eller om det var sånn at han rett og slett syns det var en tåpelig sammenligning.
Jeg visste ikke.
Han røyket på en kul måte.
Som i sakte film.
Film noir.
Det var noe langsomt og nølende over bevegelsene mens han betraktet røyken som snirklet seg mot himmelen som spindelvev før det løste seg opp til ingenting.
– «There is no way of escaping the result of what is done», smilte han omsider og gned sneipen mot svaberget for å kvele den siste gløden, stakk en finger i en liten bergsprekk hvor det var antydning til jord og begravde den som organisk materiale.
– «There will be judgement based on good deeds because no man can counteract the wrong of the past …»

Jeg har lenge hatt en interesse for gamle kulturer og det er ikke så rent sjelden at jeg tenker på hvor i det store universet de tok det fra og hvordan det hadde seg at ulike kulturer på forskjellige kanter av verden trodde på de samme tingene og forherliget og fordømte mange av de samme tingene på en tid hvor de definitivt ikke kommuniserte på den samme måten som i dag. Det måtte være en eller annen form for kobling og det er sånne ting man kan bli ganske forvirret i hodet av å tenke på og snakke om, spesielt i mørke kvelder og spesielt i dag hvor vi lever i en verden hvor alt skal være så forbanna falsifiserbart. Jeg innbiller meg titt og ofte at jeg har en del greier i blodet som strider litt mot mange av meningene og rammene og retningslinjene som påtvinges gjennom indoktrinering og sjablongifisering, – ting som vi ikke skjønner eller har grunnlag til å forstå skal bortforklares som vås eller dementeres med forskning og vitenskapelig fakta og stemples som fremskritt.

Det er ikke så rent sjelden at jeg får spørsmål gjennom mitt daglige virke fra mennesker som tror at det finnes svar på alt og det er da jeg repeterer den kloke setningen, – sånn er det bare.
Det er heller ikke så rent sjelden at jeg refererer til tilfeldigheter og omstendigheter, noe som viser seg å være ganske fremmed for mange mennesker som mener at de jobber med noe av det samme som jeg jobber med. Nå er det ikke sånn at jeg oppfører meg som en slags sjaman eller noe, jeg vifter ikke med fjær og røkelse foran en gruppe med jobbsøkere selv om jeg er villig til å påstå at det kan være minst like effektivt som mange av karrieretipsene som jeg leser i andre fora.
Nok om det.
– «Most people consider karma similar to the saying what goes around comes around», fortsatte han.
– «This allows us to feel good about the fate that people will get what’s coming to them … we revel in the idea that karma will be out to get certain people and we may even use it to justify our own acts of revenge …»

Jeg husker en dame som var rimelig frustrert og oppgitt på et jobbsøkerkurs. Det er i og for seg ganske mange av dem, men det er en annen sak. Hun fortalte at hun ikke nådde opp i en ansettelsesprosess og viste til tåpelige bortforklaringer fra et rekrutteringsmenneske som kanskje burde jobbet med noe helt annet og som kanskje hadde forsterket noen av tvangstankene og valgte sannheter hvis det ikke var for at jeg hadde spilt inn denne kloke setningen:
Sånn er det bare.
– «Tenk deg når du sitter i din nye jobb og hun banker på døra di», fortsatte jeg.
– «Enten med et ønske om et eller annet samarbeid eller som kunde eller kandidat … jeg sier ikke at du skal peke lang nese som takk for sist, men det er lett å tenke tanken …»
Hun nikket.
– «Karma?»
Jeg trakk på skuldrene.
Jeg visste ikke om det kunne kategoriseres som noe av dette, og denne kvelden på svaberget fikk jeg en bekreftelse fra en som visste hva han snakket om.
– «When something bad happens to us, we don’t understand what we did to deserve whatever it may be and we often get discouraged when we put good into the world and feel like we don’t always receive good outcomes … in other words, most people are completely missing the point».

– «Life is just one long series of interconnected moments, so find the joy in every moment and you will find the joy in life …»

Du får ROBBIE ROBERTSON & PETER GABRIEL med «Fallen Angel»

3 comments

  1. Incredible – though run through google translate I managed to understand the content and this is a topic that I find very interesting since my job is quite similar to yours. It is almost as I can hear your voice even though I have never met you :)

    Your karma appears to be very good!

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s