Homojævel?

Klokka viste at det var midt på natten da telefonen dirret på nattbordet, ukjent nummer på displayet men jeg valgte å svare siden jeg fryktet at det kunne være fra sykehuset hvor faren min ligger.
Det var det ikke, og godt var nå det.
Jeg hørte snøvling og litt banning og gjorde meg klar for fyllerør.

Det er kanskje et halvt år siden jeg snakket med henne sist, og den gangen var hun sur fordi jeg ikke ville ansette henne i rollen som veileder på et av kursene mine.
Hun tror at hun vil bli en god veileder.
Hun har opplevd så mye og kjenner utfordringene til jobbsøkere.
Det var sånn hun hadde sagt det den gangen, men den gangen hadde jeg ikke plass til noen som tror at de kan bli noe siden det kan gå på bekostning av de som er noe. Det var en tilbakemelding som hun ikke fant passende, – jeg var i tillegg klar over at dama hadde seriøse problemer i sin personlige tilværelse, hun var glad i å drikke og hadde fått noen gule kort på banen som medførte regelmessige miljøskifter som hun senere har kamuflert under samlebetegnelsen «konsulent».

Jeg fortalte henne den gangen at jeg ikke har kompetanse til å hjelpe henne med hennes virkelige utfordringer og at det finnes flinke mennesker i hjelpeapparatet som hun burde oppsøke for å få orden på livet sitt, noen av de som jeg kan oppfattes som litt nedlatende til når de beveger seg inn på områder som de ikke har kompetanse på men som jeg vet er flinke til å utføre de andre tingene som de kan gjøre.
Sånn er det.
Vi kan forskjellige ting.
Jeg lot henne snakke.
Jeg var allerede våken og plugget henne på øret mens jeg lagde nattmat og så på de mørke trærne utenfor stuevinduene.
– «Jeg er en god veileder», mumlet hun og fortalte at hun hadde begynt å jobbe for en tiltaksarrangør som jeg ikke er så begeistret for fra før.
– «Og du … du bare … du bare skriver piss om nettverk og LinkedIn og … være deg sjøl, hva faen er det, liksom … man får jo ikke jobb hvis man ikke spiller med, ikke sant … faen heller … hva veit du om problemer …»
Nei, tenkte jeg.
Hva vet vel jeg om problemer.
– «Du tror at du er så jævlig smart», fortsatte hun.
– «Men veit du hva … jeg tror ikke du tør å jobbe med meg … jeg skal si deg hvorfor … du tror du er så jævlig smart, men du tør ikke å jobbe med noen som er smartere enn deg … du er redd for å bli satt i skyggen av en kvinne, skal jeg si deg … det skal jeg si deg … du begynte jo sammen med han andre … henger bare sammen med gutta, det er sånn du er … du er en sånn … du er en homojævel …»
Ja, tenkte jeg.
Hun hadde rett i en ting, og det var at jeg ikke turde å jobbe med henne og det bekreftet hun med denne samtalen.
– «Hvorfor sier du ikke noe … du skjønner kanskje at du ikke er så jævla smart … du er en homojævel som henger med gutta … hvorfor sier du ikke noe?»
Jeg svelget den siste brødbiten med sjokopålegg og tok en slurk av melkeglasset, en kort pause som hun sikkert oppfattet som en evighet selv om det ikke er så veldig mange som egentlig vet hvor lang en evighet er bortsett fra at det i enkelte tilfeller kan oppfattes som veldig lenge.

Jeg fortalte henne at dette bare ble dumt og spurte hvor mye hun hadde drukket, et helt betimelig spørsmål fra en som ikke legger noen pinner i kors for å si hva jeg mener og hva jeg står for og som mer enn gjerne tar den direkte og rett i trynet.
Det er som regel det beste.
Jeg visste at jeg kanskje ikke burde konkretisere spørsmålet med et kvantitetsbegrep som antageligvis lå litt utenfor hennes målekriterier, men så kom det fram at hun hadde vært på ferie i utlandet og nå hadde hun mer enn bare drikkevarer for å si det sånn.
– «Du veit faen ikke en dritt», snøvlet hun.
– «Folk mister jo jobba sine over alt … hva faen skal du gjøre med alle de hundre tusen som må gå på NAV, liksom … hjelper ikke å si at de skal være seg sjøl, veit du … faen, så dumt … det er sånn dærre homopreik».
Nå skal det sies at jeg har flere homofile venner, men måtte innrømme for meg selv at homopreik var et ukjent begrep for meg.
– «Og se på oljebransjen … du skriver ikke en jævla linje om oljebransjen … jeg skal si deg en ting, og det er fordi du ikke har peiling … du tør faen ikke å flytte deg ut av den jævla komfortsona di … er det fordi det ikke finnes homojævler i oljebransjen, tror du … du veit faen ikke alt og det må du for faen tåle å høre …»
Ja, tenkte jeg.
Hun hadde rett i at jeg ikke vet alt, men på den annen side så tør jeg faktisk å høre det selv om jeg har en greie med å vite hvem jeg kan gå til eller hvem jeg kan anbefale i forhold til noe som jeg ikke kan. Det var nesten som jeg fikk lyst til å svare på spørsmålet hennes med å si at jeg har en meget god bransjekollega som er en jævel med oljebransjen (Hei Erik!) men jeg lot det være.
– «Og du», fortsatte hun.
– «Ikke kom til meg når du trenger folk … jeg jobber hos noen andre og vi tar inn det som kommer og … faen så gode resultater vi har …»
Jeg trykket på det røde ikonet for å avslutte samtalen, det hadde blitt en ny pause som hun antageligvis ville komme til å bryte med spørsmålet om hvorfor jeg ikke sa noe, gikk bort til vinduet og så ned på en morgenjogger i stram nylon og vitenskapelige kliv etterfulgt av en jente som bodde i oppgangen ved siden av, bustete hår og sjenerte blikk mellom buskene, en blomsterbukett som var forvandlet til et pjuskete fuglenek som fortsatt var fornøyd med det lille som hun hadde blitt fylt opp med i løpet av natten der hun holdt jakken sammen for å skjule kort skjørt og utringet topp, det som for noen timer siden skulle til for å erobre verden, hun så mot meg i lampelyset og smilte mellom rester av trøtthet og gammel sminke, ingen bekymring, bare et savn etter sminkefjerneren og tannbørsten, et rent håndkle og kanskje noe å spise.
Ingen ting å ringe hjem om.

For å være helt ærlig, så driter jeg ganske langt i denne dama og er rimelig sikker på at det finnes noen som syns jeg er kynisk og brutal når jeg nevner at det eneste som festet seg hos meg var tanken på hvordan hun har kommet seg inn i rollen som veileder hos den aktuelle tiltaksarrangøren. Jeg vet at jeg egentlig burde drite i det også, men det er liksom noe med hvordan jeg selv er rigget sammen. Nå har jeg hatt en fugl på vinduskarmen som har fortalt at hun ble anbefalt praksisplass i regi av NAV med oppfordring og referanse fra en veileder fra et tidligere jobbsøkerkurs.
Trist og tragisk.
Jeg har tilgang på en del historier og mange av dem finner jeg nesten litt for vanskelig å tro på, – skjønner at det kanskje er på tide å skyve tvilen til side.
Men homojævel?
Det var det sterkeste kruttet hun kunne fyre opp når alt det andre var røyka bort.
Trist og tragisk …

Du får BRONSKI BEAT med «Love and Money»

6 comments

  1. Tror drittkjerringa er misunnelig. Det finnes uansett ingen unnskyldning for å blåse ut på denne måten, og tafatte sosionomer og -pater kan si hva de vil. Syns du tok henne bra og jeg berømmer tålmodigheten din selv om det er synd at du fikk den i trynet selv om jeg vet at du er en type som tåler det.

    Takk for boken, forresten!
    Kom i posten i dag og jeg gleder meg til å lese den.

    Lik

  2. Tror jeg hadde fortalt vedkommende en del visdomsord fra Oslo Øst hvis hun hadde ringt til meg. Misunnelse eller ikke, alkis eller hva som helst forsvarer ikke slik oppførsel :(

    Trude

    Lik

  3. Din Utvikling har veiledere som har gjort seg kjent for å trakassere deltagere og ser ikke bort i fra at hun kommer derfra :(

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s