Quick Fix

Det hender at jeg treffer noen som forteller meg at de ikke ser behovet får å legge fokus på å være seg selv hverken i jobbsøkerprosessen eller i arbeidslivet sett under ett.
En jobb er en jobb.
Det er sånn de sier det, med mer eller mindre forskjellige ordlyder og bruk av ulike bokstaver.
Det er helt greit.
Det er det jeg svarer.
Det er bare det at jeg følger opp med å si at dette ikke gir grunnlag for et samarbeid som kan funke for oss og følger opp med å si at det er lenge siden jeg serverte formaninger om hvordan du må gå fram for å tilfredsstille de som som kjører rekrutteringsprosesser gjennom sjablonger.
Søknadsdokumenter sånn og sånn.
Times New Roman.
Passbilde øverst til høyre.
Null hull.
Alternativt som kopierte linjer i påkrevde felter i tåpelige rekrutteringsverktøy.
Blanke sko og fast håndtrykk.
Fokus på puggekunnskap og kanskje et svett smil hvis anledningen tillater det.
– «Jeg har en master i fnatt og fjas og ønsker å gjøre en forskjell i deres virksomhet …»
Det finnes mange som får jobb med denne taktikken.
Arbeidslivet renner over av dem.
Skal du være med, så heng på.
Det er som nevnt helt greit.
Det finnes mange som nevner at det er sånn det må være, så da må det vel være sånn.

Det finnes noen som mener at den jeg skal være på jobben ikke nødvendigvis er den samme som den jeg er når jeg virkelig har lyst til å være meg selv. Det er helt greit det, også, – en av mine bedre referanser til akkurat det er teksten som handler om han som jobber som t-banefører for å tilrettelegge rollen som bassist.
En tekst som jeg skrev før han ble t-banefører, men dog.
Nå er han det.
Legg merke til at jeg skriver «er», men vær like klar over at han er en sånn type som vet hva han skal si når han kommer i den situasjonen hvor praten kommer inn på hva man skal bli eller hva man jobber med eller hvor man jobber, disse forhåndsprogrammerte spørsmålene som dukker opp når et menneske introduseres for et annet på en arena hvor man tror det er påkrevet å vite noe om det som alt for mange mener er sammenlignbart med vedkommendes identitet og at arbeidslivet er bekreftelsen, selv om det ikke alltid er sånn at man nødvendigvis bryr seg men noe skal vi jo snakke om.
– «Jeg spiller bass», svarer han da.
– «Kult», svarer de fleste.

Jeg vet at jeg oppfattes som lunken til en del av de som konstruerer tips og råd basert på formler og maler som underbygger sine egne sjablonger, og de får holde på med sitt.
For all del.
Det sitter mange i den andre enden som vil at det skal være sånn og disse har funnet sammen og det er jo hyggelig for dem, likhetstrekkene er mange mot mye annet som man ser i en verden hvor sånne som tror de snakker om fremskritt ikke gjør så mye annet enn å gjøre tingene mye verre enn de virkelig er med håp om at det går an å tjene penger på det. Det er bare det at jeg svært ofte treffer mennesker som introduserer seg selv med å si at de har kommet til et punkt hvor det har gått opp for dem at det ikke nytter med Quick Fix når de vil gjøre det på den måten som gjenspeiler det som de selv velger og det som de selv vil bli identifisert som.
De vil ut av den trange sjablongen.
De vil ut av en rolle hvor de kjennetegnes som en av mange som er flittige med likerklikking på sosiale medier når de leser noe som handler om dem selv på en måte som de egentlig ikke vil innrømme som noe som handler om dem selv for da kan det jo være at de som de tror at det er lurt å henge med ikke vil henge med dem lenger. De forteller at de vil ut av alt det andre og tilbake til seg selv hvor utfordringen deres svært ofte ligger i manglende visshet om hva som egentlig ligger i det å være seg selv og ikke minst det som handler om å klare å sette ord på det. Det er da jeg pleier å si at det ikke finnes noe som heter Quick Fix og at det er noe som stort sett dreier seg om noe som kommer fra sånne som tror at det er mulig å få alt i fanget.
One Stop Shopping.
Noe som funker der funker ikke her, og mange refererer til noe som pleide å funke, de har kanskje ikke prøvd det selv men vet om noen som har fått det til å funke.
De har ikke bare skylapper.
De har hetta over hodet.
Bak fram.
Jeg vet også at mange av dem har lyst til å plugge inn øreproppene når jeg begynner å snakke, som om de lengter etter å strekke seg inn i stygge tights og en topp i grelle farger som matcher de raske stripeblinkene fra skolissene som er det eneste de ser når de forsøker å svette seg ut av sine egne skygger for å ligne mest mulig på de som de tror det kan være smart å ligne på.

Jeg innrømmer at mine sterkeste suksesshistorier kommer fra de som ser verdiene fra livets skole, den eneste utdannelsen som faktisk betyr noe i den virkelige verden, men av og til så treffer jeg på noen av morgendagens helter som forteller at de har lyst til å gjøre det riktig med en gang.
Det er da jeg spør hva de mener er riktig.
– «Riktig i dag kan oppfattes som noe helt annet i morgen …»
Det er som om det fortsatt er en godt bevart hemmelighet at omstendigheter og omgivelser og ikke minst tilfeldigheter er i kontinuerlig endring, paradoksalt nok så er det ekstra vanskelig å skjønne for sånne som velger endringsledelse på BI, men det er en annen sak. Det er som om dette som handler om falsifiserbare framskritt legger føringer som utfordrer de som skjønner at man av og til må ta en ekstra runde rundt kvartalet og vente på en tørketid som strekker litt lenger enn hva du opplever med Quick Fix. Jeg traff noen av dem i går kveld hvor jeg ble invitert hjem til en kollokviegruppe som ønsket kreative innspill fra en som visste hva han snakket om. Det var sånn de skrev det i den første meldingen og det var sånn de avsluttet det når de inviterte meg inn i nettverksgruppen sin på LinkedIn.
Sånt er jo hyggelig.
Da er det jo bare å håpe at noen av dem vil spole tilbake hvis de om noen år skulle bli forført til å delta på tåpelige talentkonkurranser …

Du får FEVER RAY med «When I Grow Up»

Disse sidene ble i utgangspunktet konstruert for å gi karrieretips med en filosofisk vri – legitimert av min egen erfaringsbakgrunn og krydret med spontant oppgulp fra ting som opptar meg i hverdagen.
Kan inneholde spor av nøtter, – bør helst serveres med kaffe og ironimodus.

One comment

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s