Mysterious Ways

Jeg har vært i Berlin og der traff jeg en dame som snart skal publisere en bok om jobbsøkertips, – den er ikke så ulik min egen og jeg blir ganske glad hver gang jeg treffer likesinnede som rister på hodet av sånne som tror at det finnes maler og formler for hvordan jobbsøkere må tvinge seg gjennom fremmede sjablonger. Vi er begge inspirert av en meget god bok fra Jenny Crompton – Crap CVs – som inneholder en del eksempler som enkelte finner latterlige men som vi som har holdt på en stund nikker gjenkjennende til.
I en gal verden er klovnen normal.

Berlin er en flott by og det kan godt være at jeg kommer til å skrive noen ord fra turen, men det får bli senere. Dette skal handle om underlagsmaterialet som jeg hadde med meg nedover og som spoler litt tilbake til det jeg nevner i tidligere tekster at jeg har noen allierte som både spiller rollen som «mystery applicants» og som skriver spennende oppgaver og rapporter om noen av de morsomme tingene som jeg jobber med. Nå har de fokusert på tilbakemeldinger på hva som er riktig og galt i forhold til hvordan en CV skal se ut, – for det er nå en gang sånn at det fortsatt finnes en del mennesker som mener at en CV skal se ut sånn eller sånn. Jeg får spørsmålet ganske ofte fra mennesker som ønsker forsikringer eller bekreftelser på om det som de skal sende fra seg er bra eller ikke og som legger fram et dokument med fingermerker fra mor og far og søster og bror og venner og venninner og Gud i Himmelen og Faen i Helvete, mennesker som ikke nøler med å slippe taket til sin egen identitet og gjerne miste seg selv for å overgi seg fullstendig til noen som de ikke vet hvem er …

Jeg sier det samme hver eneste gang, – det finnes bare ett menneske i hele verden som kan avgjøre om søknadsdokumentene dine er «bra» eller «dårlig» og det er dette ene mennesket som skal ansette en eller annen som du mener ligner på deg og ditt akkurat her og nå.
Det spiller ingen rolle hva noen andre sier.
Du må i tillegg legge til at alle rekrutteringsprosesser lever sitt eget liv.
Bare sånn for å gjøre det ekstra vanskelig, liksom …
Jeg legger til at du skal utforme søknadsdokumentene på den måten som du selv ønsker å fremstå, drit i formaningene om at den skal skrives i Times New Roman eller Helvetica med tolvpunktstekst og kjedelig passbilde øverst til høyre ved siden av en fet overskrift som lyder CURRICULUM VITAE. Søknadsdokumenter er i utgangspunktet en antikvert greie, men hvis du først skal produsere noe sånt og formidle det videre til en eller annen så finnes det bare en måte å gjøre det «riktig» på, eller skille seg ut om du vil si det på den måten, og det er å presentere seg som seg selv.
De som mener noe annet, kan slenge seg i veggen.
Hvis du som jobbsøker er blant de som irriterer deg over dåsemiklene som skjuler sin manglende kunnskap gjennom bruk av elektroniske rekrutteringsverktøy, så er det din oppgave å finne ut hvordan du manøvrerer deg gjennom dette.

Anyways, – disse smartingene som jeg nevner som allierte lenger opp i teksten har banket på dører hos bemanningsselskaper og karriereveiledere, NAV og studieveiledere og noen av disse husmødrene med brevkurs i coaching og en og annen virksomhet som faktisk tar seg betalt for å utforme andres CV.
Kan du tenke deg.
De samme søknadsdokumentene har med andre ord blitt vurdert at 47 ulike mennesker, og rapporten deres – som inkluderes i deres kommende masteroppgave – inneholder … ja, du kan sikkert tenke deg:
47 ulike formaninger om hva som er riktig og galt.

Jeg får ikke lov til å presentere så mye av dette på disse sidene foreløpig, men du kan få tre eksempler på noe som oppfattes som gode tilbakemeldinger:
– «Du er vakker … du burde ha et bilde som viser hele deg og helst i farger …»
– «Du har utdannelse fra den samme skolen som meg … du burde skrive mer om hvordan du opplevde denne skolen …»
– «Hvis du fjerner fritid og styreverv, så kanskje du klarer å få alt på en side …»

Du får U2 med «Mysterious Ways»


Disse sidene ble i utgangspunktet konstruert for å gi karrieretips med en filosofisk vri – legitimert av min egen erfaringsbakgrunn og krydret med spontant oppgulp fra ting som opptar meg i hverdagen.
Kan inneholde spor av nøtter, – bør helst serveres med kaffe og ironimodus.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s