Stillingsannonser er som fluepapir

Jeg fikk en henvendelse gjennom LinkedIn fra en fyr som ønsket innspill til en rekrutteringsprosess hvor de ser etter en personalfigur. Han kunne fortelle at han hadde observert at jeg jobbet med en del lignende stillinger, og ønsket å høre om jeg kanskje kunne ha noe å bidra med.
– «Kaffe?»
– «Gjerne».
Jeg møtte en hyggelig fyr som snakket varmt om virksomheten sin, en som hadde vært med fra starten og som var veldig opptatt av kultur og identitet.
– «Påfyll?»
– «Ja takk».
Han kunne fortelle at de hadde forsøkt seg med en annonse i de tradisjonelle kanalene og etter hvert takket ja til et møte med et av de mange bemanningsselskapene som benytter seg av stillingsportaler for å generere leads.
– «Mer kaffe?»
– «Gjerne, men da må jeg tisse først …»
Litt senere fikk jeg se et dokument som var kopiert fra stillingsbeskrivelsen som vedkommende som hadde gått ut av rollen hadde skrevet selv, jeg så at kompetansekravene var hinsides de virkelige ansvarsområdene, uvisst av hvilken grunn, men det finnes jo en del mennesker som har høyere tanker om seg selv og sine kvalifikasjoner enn hva som rimer med virkeligheten. Deretter ble jeg forevist et kartleggingsskjema med en kjent logo fra bemanningsbransjen på toppen.
– «Hva er dette?»
– «Ehh … jeg vet egentlig ikke …»
– «Jeg er sikker på at du klarer å lage bedre tekster selv», fortsatte jeg.
– «Utfordringen din er å nullstille deg i forhold til alt dette og se tilbake på virksomheten som du selv har etablert og få fram hvordan du ønsker å drifte den videre».
– «Har tenkt tanken», nølte han.
– «Men så ble jeg kanskje … hvordan ska jeg si det … revet med?»
– «Skjønner», smilte jeg.
– «Man forventer jo at mange av disse menneskene som hevder at de ikke jobber med noe annet har peiling på hva de driver med».

Stillingsannonser er som fluepapir, men det er kanskje ikke så mye å forvente når man vet at mange av de som har utformet dem ikke har annen kunnskap å vise til enn at de er flinke til å kopiere gammel moro.
Det er rett og slett for mye informasjon.
Mennesker som vet hva de kan og hva de skal gjøre med det som de mener at de kan vil oppleve alle de unødvendige bokstavene som forstyrrende elementer som i verste fall kan få dem til å unnlate å søke. Kvalifikasjonskrav sier seg selv når man vet hva som skal utføres i gitte omstendigheter, noe som forutsetter at den som skal ansette vedkommende skjønner hva som skal til. Det er ikke vanskeligere enn det, men industrialiseringen av ansettelsesprosesser får ta sin del av skylda.

Jeg tror ikke at man trenger å være hverken forsker eller analytiker eller ha doble mastergrader i fnas og fjas for å skjønne at en stillingsannonse bør være kort og konsis og fremstå som utfordrende for et menneske som kan se et samsvar med sin egen kunnskap. Jeg pleier å legge til at jeg oppfatter de fleste norske stillingsannonser som like grå og kjedelig som talentene som dominerer kandidatmarkedet, og der har du svaret på en del av feilansettelsene som florerer i arbeidslivet.

Hvorfor skal du jobbe for oss?
Hva skal gjøres?
Bonus kan være å spørre hvordan det kan det gjøres, men her kan det være lurt å være lydhør fra de som ser deg fra utsiden.

Jeg la merke til at det var tusjet inn noen røde plusser i et felt hvor det var meningen at han skulle skrive inn hva de kunne tilby og hva som var fordelen ved å jobbe i dette selskapet.
Jeg spurte hva det var.
– «Vi kom ikke så langt», nølte han.
– «Jenta fra bemanningsselskapet ville at jeg skulle tenke på saken og fylle inn så mye som mulig for at det skulle være enklere å tiltrekke seg en stor kandidatmasse … hun sa at det handlet om employer branding, men det handler vel mest om å skryte på seg mer moro enn man har, gjør det ikke … det var da jeg kom til å tenke på det som du skriver om at stor søkermasse er gode tegn på dårlig rekrutteringskommunikasjon».
– «Riktig», smilte jeg.
– «Med mindre du skal ansette flere».
– «Jeg skal ha en …»
– «Der ser du», nikket jeg.
– «Men du må huske på at det er mange av disse bemanningsselskapene som benytter anledningen til å fylle opp CV-basene sine … når de endelig har noe konkret i den ene enden så benytter de anledningen til å fylle opp i alle bauger og kanter for å ha noe å snakke om når de opplever temperaturstigning i de kalde samtalene sine».
– «Poenget er at vi ikke kan tilby så veldig mye av det som jeg leser om på sånne karrieresider», fortsatte han.
– «Jeg tenker på alle de som forventer gull og grønne skoger fra dag en til dagen de slutter for å begynne i en annen virksomhet som kan tilby dem noe mer … vi er ikke sånn, vi … vi jobber med faget vårt og trives med det som vi jobber med og så … ja, vi syns vel egentlig at dette er et fint sted å jobbe og det er ikke så mye mer enn det, egentlig …»
Jeg nikket.
– «Det er det employer branding handler om», begynte jeg.
– «Det handler om å formidle hvordan det virkelig er å jobbe her … om omstendighetene og alle menneskene som gjør dette til et hyggelig sted … det kjipe er at dette er et begrep som har blitt ødelagt etter at det ble pensum på BI».
– «Der sier du noe», smilte han.
– «Jenta som var her snakket varmt om introduksjonskurs og opplæringsprogrammer og en rekke andre eksempler som toppet seg med ansattgoder som for eksempel kan være treningstilbud i arbeidstiden … seriøst, hvis noen skal gå ut i arbeidstiden for å digge seg sjøl så må dem regne med trekk i lønn … her hos oss så kommer vi på jobb mellom åtte og ni og så går vi hjem ved firetiden … vi har en kar nede på lageret som pleier å arrangere dartkonkurranse på fredagen, og det er det … ukas høydepunkt … ha ha … men seriøst, vi ser etter en som vil jobbe her og som kan jobbe her under disse omstendighetene og da vet jeg og vi andre som jobber her at vedkommende vil få det bra … det er ikke noe hokus pokus i det hele tatt, men vi må ha en som skjønner at man selv er ansvarlig for å henge opp en ny dassrull når det er tomt og som også skjønner at man setter på ny kaffe når kanna er tom … nå ønsker vi oss en personalfigur som har oversikt over de ansatte og alt som hører med … finnes det noen sånne, lenger?»
Jeg nikket.
Jeg fortalte at jeg visste om flere, men at det kan se ut som om disse har gravd seg ned i sin egen fortvilelse over at det finnes alt for mange som ikke ser dem bak konstruert kartlegging.
– «Jeg trenger som nevnt bare en», fortsatte han.
– «Vet du om noen?»
– «Ja».

Anbefalt lesesoff:
Derfor lager jeg ikke kompliserte stillingsbeskrivelser
Stor søkermasse betyr dårlig rekrutteringskommunikasjon

Her er NENA med «99 Luftballons»


Disse sidene ble i utgangspunktet konstruert for å gi karrieretips med en filosofisk vri – legitimert av min egen erfaringsbakgrunn og krydret med spontant oppgulp fra ting som opptar meg i hverdagen.
Kan inneholde spor av nøtter, – bør helst serveres med kaffe og ironimodus.

One comment

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s